Synspunkter søkes

[moemaria]

Hei

 

Er i uke 30 og plages med kynnere, lite søvn og bekkensmerter. Jordmor har ymtet frampå om at jeg kanskje burde trappe ned (jobber 100%). Jeg hadde sett for meg å holde ut hvertfall til jul og merker at det er svært vanskelig for meg å godta en slik nedtrapping... Jeg liker å jobbe og jeg ønsker å holde ut i 100% fram til jeg må ut i permisjon (slik som omtrent alle i min familie har gjort)

 

Men jeg ønsker jo ikke å fremprovosere for tidlig fødsel. Babyen er jo tross alt viktigst.

 

Så hva syns dere jenter? Trappe ned eller fortsette som før?

Er det noen som har erfaring med kynner/for tidlig fødsel som kan dele sine erfaringer?

[♥Kristoffer&Harald♥]

Det fins jo flere løsninger for deg da!

 

1, du kan trappe ned og ikke jobbe 100% men for eks 50, 60 eller noe

 

2, du kan spørre sjefen om du kan få litt mer fleksiblitiet, at du kan jobbe like mye men må få sette deg ved jevne mellomrom osv. Har man en ålright sjef som forstår så pleier ikke det å være vanskelig

 

3, aktiv sykemeldt så kan du komme å gå som du vil......

 

Jeg sliter med premature rier og har hatt det nå og i første svangerskap og det er ikke noe morsomt.

 

Men uansett så er det smart å høre på leger/jordmor og lytte till dems råd, de vet jo hva de snakker om.

[Nagilimia]

Noen ganger trenger man et spark i rompa!! Jeg fikk det av mamma når jeg måtte sykemelde meg fra jobb, og glad er jeg for det!!

 

Spørsmålet mamma stilte var: Hvem er det du skal ta hensyn til? Deg selv eller babyen?

 

Det hjalp meg veldig og tenke at det ikke var meg selv, men for babyen jeg tok avgjørelsen for, og som mamma sa: det vil gnage deg lenge om noe skulle skje nå!!

 

Jeg valgte å trappe ned til 50% og følelsen var så mye bedre når jeg endelig fikk gjort det. Man skal ikke føle seg mindre stolt (fordi man ikke klarte "å holde ut" til the end), men mer stolt fordi man faktisk bærer et barn som man har ansvaret for, og derfor velger å ta hensyn til.

 

Så rett deg opp i ryggen og tenk: Jeg blir en god mamma, for jeg tar hensyn til barnet mitt (og ikke min egen stolthet)!!

[Nikkan]

Jeg hadde samme "problemer" som deg, så der tok legen min affære og sykmeldte meg 100%. Her går babyen foran alt sa han )

Dagene kan bli lange men heller det enn å føde et prematurbarn.

Jeg synes du skal tenke på barnet først, så lykke til

[moemaria]

Takk for fine råd=)

 

Jeg vet jo at jeg bør tenke på babyen, men er uannsett godt med litt bekreftelse fra med-gravide=) Er så innmari vanskelig å ta hensyn til noe som "kan skje" hvis dere skjønner hva jeg mener.

 

En ting er jo å være hjemme fra jobb når man kaster opp, men har så vanskelig for å være hjemme fordi man kan risikere for tidlig fødsel.

 

Blir det samme som med bekkenet. Jeg vet godt at jeg ikke bør måke snø, gå lange turer o.l, men siden det ikke blir vondt før etterpå så klarer jeg ikke å la være.

 

Rart hvordan denne psyken spiller inn på alt mulig=)