omsorg

[stemor 2+1]

Hei

Jeg er stemor til to jenter på 13 og 15 år. I tillegg er jeg stemor til en jente på 2,5 år. De to eldste er fra min manns tidligere ekteskap, den lille er fra et samboerforhold som tok slutt ca et år før vi ble sammen.

 

 

,Jeg sliter litt med å bli kjent med den minste jenta fordi de to eldste jentene har "tatt" eller "fått" roller som omsorgspersoner. . De sloss om å stelle, mate, trøste, leke og alt. Vi har alle tre barna annen hver helg. JEg synes at det er min man og jeg som skal stå fram som omsorgspersoner og ta ansvar. Synes de har en alt for stor rolle i dette og føler meg veldig utenfor disse helgene og blir som en statist i mitt eget hjem. Vet der er mange ting vi må ta tak i for at det skal gå bra for alle men lurer på om noen har noen skjønne tips på veien.

[ostekaka]

Jeg vet bare hvordan det er i forhold til egne barn. Sånn holder mine stebarn på også i forhold til våre fellesbarn, så der har jeg jo mer å slå igjennom med, særlig i forhold til yngste som er altfor liten i forhold til det ansvar hun ønsker med å se etter de små. De ser ikke helt at det faktisk er omsorg for små barn det dreier seg om, og ikke en leke de skal ha det morro med. Faren er temmelig slapp på grensesetting der. Han gidder ikke å ta kampen, og jeg blir hakke kjerring, ettersom jeg kan si noe. Du blir bare satt til sides.

[Gjest Antarctica]

Kanskje du skal sette inn støtet på å være omsorgsperson for de største? Husk også at de har heller ikke sett den lille i den tida de ikke er hos dere. Våre store barn er også kjempedullete med sine småsøsken og halvsøsken, og det syns jeg er koselig! Ikke tenk på deg sjøl oppi dette. Ikke ennå. Det dreier seg ikke om deg og dine følelser...