Noen som overspiser her, eller har andre spiseforstyrrelser?

[Snabeltann]

Jeg er vel per definisjon en overspiser. Kan spise og spise selv om jeg er stappmett. Er periodevis gaaaal etter karbohydratrikmat, og får innfall av at jeg må stappe i meg mest mulig junkmat på kortest mulig tid. Det jeg lurer på, er hvorvidt det vi putter i oss innvirker på babymaking. Da jeg ble gravid med førstemann hadde jeg akkurat lagt om livsstilen litt og slanket bort ti kilo. Lurer på om det kan være lurt å gjøre igjen. Men har bare ikke ork.. Tar jo vitaminer og spiser som en hest, så jeg kan jo ikke være tom for næringssstoffer akkurat. Spiser ikke sukker grunnet glukoseintolreanse. Er sikkert det som redder meg fra å være bælfeit. Har en BMI på 22.

[Skogshuldra]

BMI på 22 er vel ideal vekt det... Jeg er vel litt i samme båsen føler jeg... alt for glad i mat og alt for liten selv disiplin. (BMI på 29 )

Har hørt fra andre som har sliti før meg at det første man får beskjed av legen når man sliter er å prøve å gå litt ned i vekt om man er overvektig, så det har nok definitivt noe å si! Selv har jeg prøvd siden april å bli gravid uten noe resultat og prøver nå å ta meg sammen for å se om vektreduksjon kan gjøre susen.. Så får vi håpe det og at det blir en 2009 baby!!

 

Lykke til til deg!!

[Snabeltann]

Hei, hyggelig med svar Ja, godt mulig det er idealvekt, men føler meg helt råtten invendig etter perioder der jeg overspiser. Lykke for meg er ikke å være tynn, men å føle meg sunn, har jeg funnet ut. Så jeg blir skikkelig ulykkelig når jeg har fråtset i drittmat. Tok ut spiral i mai, men har ikke prøvd aktivt mer enn en fire måneder (dvs med EL-testing osv), men skjer lite her og.. venter mensen på søndag, og er sikker på at jeg får den. Kjenner det allerede.. Jeg tenkte at jeg skulle ta meg sammen nå fra mandag siden det bare er en måned igjen til jul, men dæven, med pms i tillegg, ikke lett.. Jeg spiste nesten opp et ferskt brød rett etter middag

[Villemo&Pjokken]

Kanskje det hadde vært enklere for deg å legge om stilen, hvis du hadde fått hjelp for problemene dine? Snakk med helsesøster kanskje, hvis du synes det er vanskelig å gå til lege?

[2søtesmåh]

Jeg sier ikke dette for å være slem, snarere tvert imot,-men hvorfor prøve å få barn når man sliter med en psykisk lidelse? Når man ikke er istand til å "ta var på seg selv", hvordan har dere tenkt å ta vare på og ikke minst, være forbilde for et lite barn? Har selv slitt med SF, vært innlagt,- da jeg var i tenårene.Først 10år etter at jeg var "friskmeldt" så ble det aktuelt å tenke på å få barn, og ærlig talt, jeg var fryktelig skeptisk..ligger SF i genene mine, kan jeg få tilbakefall osv..Det siste jeg vil er at bana mine skal gå gjennom halvparten av det jeg gjennomgikk pga SF.....

 

Er det ikke bedre å FØRST bli frisk, SÅ tenke på å få barn, eller setter dere barn til verden med håp om at tanken på barnet skal gjøre dere friske??

 

Tenk da på det at dere får en baby som allerede er "satt i arbeid", et arbeid med å holde mamma "frisk";- er det riktig ovenfor et uskyldig barn? Barnearbeid er dessuten forbudt.....

 

Nei damer, TENK over hva dere er i gang med en gang til...Selv 10 år etter friskmeldelse så måtte jeg virkelig JOBBE for å "holde meg på matta" etter at jeg fikk førstemann..Heldigvis har jeg mange venner og stor familie og en mann med forståelse for hva jeg har vært gjennom...Jeg kom meg gjennom det,- men det tok 5 år før jeg torde prøve på nummer 2....

 

har på følelsen av at jeg nå "snakker" til veggen, men jeg prøver å rope for alle barn der ute som sliter med mødre med SF,- for alle barn som selv blir rammet av SF fordi de ikke vet av annet.....

 

 

[Shiny84]

det kan jo være at vekt har litt å si, men aldri vært noe problem for meg.. hadde vel bmi på 32 eller noe når jeg ble på vei 1 gang, og da la jeg på meg så mye at bmi når jeg ble på vei mer nr 2 var på 40!!!! DET ER MYE. og det var ikke planlagt

Har nå tatt meg sammen å lagt om livsstil, ikke alltid jeg er like flink, men er nå nede på 30 i bmi så jeg er fornøyd ( sellom jeg skal mer ned da)

[ifie]

Godt innlegg, venterpåringpåfingeren!

 

Det er mer enn nok fokus på hva man skal og ikke skal spise rundt oss. Hjemme bør man vel helst ikke lage et større nummer ut av det enn strengt tatt nødvendig, mener nå jeg!

 

Lykke til alle som prøver å bli frisk! (-og selvfølgelig alle babymakere!)

[Shiny84]

hva er SF?

jeg har aldri hatt noe spiseforstyrrelse jeg for min del, jeg bare ville poengtere at det går ann å bli gravid sellom man ikke er innenfor normalen av kroppsideal.

Jeg er frisk og fin og har to fantastiske barn som ikke er satt i arbeid, og må si at jeg faktisk ble litt støtt av innlegget ditt.

Akkurat som man ikke kan få barn fordi man har en søt tann!

 

Men hvis man har seriøse problemer så er jo saken en annen.

 

[Snabeltann]

Du kan jo ikke være riktig klok, venterpå ring på finger, som klarer å lire av seg noe sånt som dette. "lage barn for å bli frisk" osv osv.. Å være en som periodevis spiser for mye (og da snakker jeg ikke om tvangsspissing med oppkast osv) er mer et livsstilsproblem enn en en psykisk lidelse, men jeg forstår at din alvorlige "sinnssykdom" (som du selv beskriver det) henger igjen når du klarer å skrive det du gjør. Jeg har en svært god jobb, er lykkelig samboer og mor, men har problemer med å ha et sunt kosthold.. Siden jeg har glukoseintoleranse, og aldri spiser sukker, mener legen at det gjør at jeg får enormt behov for raske karbohydrater, altså et fysiologisk behov. Det får en selvsagt til å føle seg råtten invendig når en ikke klarer å styre kaloriinntaket, og man bae MÅÅ ha noe.. Slik alle kvinner som slanker seg gjør (80 prosent av oss) Målet er selvsagt å ha et sunt kosthold og ha fullstendig kontoll på matinntaket, men Synes virkelig du burde skamme deg!!!! (ble faktisk opprikig lei meg, på vegne av alle kvinner som sliter med vekta, og viser vel egentlig hvor snevert dette bim-forumet er.. tror jeg takker for meg her...)

[2søtesmåh]

Vel, det var du som kalte det spiseforsyrrelse, men kjære vene, om du tror at dine perioder med overspising ikke på noe måte vil påvirke eventuelle barn,- så værsågod.

 

Og MINE ord var myntet på de med SF,- som sikkert var inne og kikket på tråden din.... Og igjen,- til og med i OVERSKRIFTEN sier du : "eller ANDRE spiseforstyrrelser",- så i det ene øyeblikket så har du det, men når det kanksje ikke er så lurt å være prøver med en slik lidelse så har du det ikke??? HVEM er det som er sykest i hodet av deg og meg da?? Hvis du er så frisk som du sier så hadde du vel ikke trengt å søke etter "likesinnede" da? De finnes tydeligvis overalt...Forskjell på å alltid ha ønske om å slanke seg og ALLTID tenke på mat som noe man ikke har kontroll over... De aller, aller fleste norske kvinner lider ikke av SF..Selv om de aller, aller fleste er optatt av å gjerne kunne vært litt slankere..... Og om du har vært på DiB så var det en tråd om nettopp overspising og overvekt, og skremmende mange av de som var overvektige og/eller slet med overspising spiste i skjul for barna...på kveldene...mens for barna var ALT usunt komplett forbudt......Som om barn ikke ser, lukter og skjønner slike ting....

 

Overspising uten oppkast er fortsatt en SF........."vanlig" bulimi opptrer også som regel bare i perioder.....Den førstnevnte formen blir stadig vanligere blant vestlige kvinner (og menn) mens den mest synlige form for SF, Anorexia, blir det registrert færre av......Og JA, jeg er optatt av SF, spesielt fordi jeg har SETT hvilke skadevirkninger det kan ha på barn at mor/far har en slik sykdom..(var jo innlagt på sykehus og traff flere skjebner der:: Og om du har vært inne på SF forumet så er det faktisk de som TROR at barnet vil få tankene deres over på andre ting!!!

 

Men for all del, har du ikke noe problem med maten din og forholdet til den, så kjør på.. og lykke til...Du skulle kanskje vært litt mer "forsiktig" i ditt ordvalg da du først skrev innlegget???? Men skyt meg bare for å tenke på evt barn av folk med SF.....

[Shiny84]

hva med dine egne barn da? eller har du ingen? hvordan tror du det føles når mamma dømmer og setter alle i bås? alt man som forelder gjør setter spor i barna, på godt og vondt! tenk litt på det!!

[2søtesmåh]

Om du hadde lest begge innleggene mine så hadde du sett at jeg ikke setter noen i bås....og at jeg har to barn med 5 års mellomrom.....

 

Jeg setter da ingen i bås ved å si at man som forelder med SF har STØRRE sannsynlighet for å gi barna sine en SF enn forelde som IKKE har det?? Og når MAT kontrollerer en persons liv eller store deler av det,-HVOR skal barnet få plass??? Skal det måtte kjempe om oppmerksomheten til mamma/pappa mot maten???

 

Jeg har sett med egne øyne hvor store skader et "fucked up" forhold til mat kan gjøre på små barn, det er ille å se en 3 åring med spisenekt fordi mamma aldri spiser...det er fælt å høre en 5åring gråte etter å ha spist en yoghurt fordi hun er redd for å bli feit...Når du har sett og hørt slike ting med egne øyne og ører så ville kanskje du oså vært bekymret for å få barn mens du enda ikke har full kontroll på ditt forholdtil mat...Sier ikke at det MÅ gå galt, men det er stor sjanse for at det KAN gå galt..... og de eksemplene jeg nevner er ikke de verste, men kan ikke gi mer detaljerte for kanskje sitter den aktuelle mamm/pappa eller barn her inne og kjenner igjen historien......

 

folk dør av alle former for SF, det er ikke noe å kødde med,,drfor lir jeg også engasjert når slike spørsmål dukker opp.....

[Shiny84]

skjønner dette ligger deg nært... jeg har selv fått beskjed om å slanke meg fra jeg var 8 år.. dog ikke av min mor, men farmor. derfor er jeg konsekvent med mine egne barn, slik at de ikke skal oppleve det slankepresset i så tidlig alder.

Men ikke at vi kan samenligne situasjonene våre alså, skjønner deg og hvor du kommer fra, men jeg vet at det ble noen som ble veldig lei seg av inlegget ditt....

men, men vi kjemper videre alle sammen med hvert vårt

[grysom Knut-Elias og lillebror]

venterpåring på fingeren

 

jeg tror ikke at det første innlegget var mens slik som du tar det.. og jeg må si at innlegget ditt syns jeg rett å slett ikke passet seg..

 

tror du må sjekke faktane dine litt jeg altså.

så mye som 75 % av norges befolkning har på et eller annet tidspunkt i livet en eller annen form for spise forstyrrelse..

selv er jeg super glad i både å lage å spise mat.

lager mye sunn å go mat men tar gjærne en litt for stor porson eller en ekstra som jeg sikkert ikke hadde trengt.

det vil ikke si at jeg har psykiske problemer av den grunn-.. men ja jeg overspiser..

 

betyr dette at jeg ikke burde få barn?

 

jeg som alle andre fornuftige mødre sørger for at barnet mitt får den maten han trenger i riktige doser.. han er mett og fornøyd til en hver tid og målene hans er supre i forhold til vekt , høyde og alder.

 

 

[2søtesmåh]

Men å gi barna sunn mat og "innprente" regler om sunn livsstil vil ikke fungere om man ikke lever likedann selv...Vi kan prøve å lære barna våre det meste, men om vi ikke følger det selv er det ikke store sjanser for at det vil sitte...Det gjelder uansett lærdom også om andre ting enn mat og livsstil..Det gjelder holdniger om det meste i samfunnet...Vi,- eller andre kan prøve å lære barna våre det meste, men de vl som regel (finne jo unntak) til syvende og sist blir mest preget av hvilke holdniger og regler VI som foreldre forholder oss til...

 

Jeg mente ikke å såre noen og si at du bør ikke bli mor fordi du har en SF, men bør ikke ønske om å bli mor være en kjempeunnskyldning for å ta tak i problemene sine??Og det at 75% har/eller har lidd av en SF en eller annen gang tror jeg nok er litt overdrevet...Det er noen annet å føle seg litt for tykk og å ha dårlig samvittighet for lørdagskosen i ny og ned og det å være sykelig opptatt av dette...Jeg har vært gjennom de fleste stadier og tro meg det er forkjell. Er jo selvsagt ingen ekspert, men tror at denne undersøkelsen er basert på spørrskjema, og jeg mener (legg merke til at det er min subjektive mening)at har man SF så er man faktisk så syk at man ikke kan bli frisk selv, så om man har "Lidd" av SF og blitt "frsik" selv så har man faktisk ikke hatt en SF, (kanskje vært i grenseland.)..Da har man bare vært inne i en periode med feilslått slanking.....Men dette spørs jo hva man definerer som SF da....

 

men igjen, unnskyld for at jeg såret noen. mente ikk å si at noen ikke bør bli mødre, men det er ikke alltid at tidspunktet er det beste for å si det sånn...Å vente trenger ikke alltid å være så dumt og man vil få mye mer tilbake...mener jeg...og jeg tror at om man i slike tilfeller venter så vil man ikke bare bli en BEDRE mor enn hva man vil bli om man hopper idet, man vil ha med seg en bagasje som er få forunt og som kan komme barnet til gode i stedet for å dra meg seg bagasje som KAN være til skade.......

 

Jeg legger meg flat for alle jeg må ha såret, jeg tenkte vel litt for mye på de barna jeg møtte på sykehuset..........

[ifie]

Med denne overskriften forteller HI at hun har en spisefortyrrelse (...overspising eller andre spiseforstyrrelser..).

 

Selvfølgelig kommer det reaksjoner når folk som har en så alvorlig sykdom skal ta seg av små barn!

 

Spiseforstyrrelse er en sykdom. Å spise seg mer enn mett, eller kvalm på snop mer en én gang i uka, er ikke å ha en spiseforstyrrelse.

 

Kanskje man skal være litt mer nøye med hvordan man ordlegger seg i steden for å hisse seg opp og ta seg nær av at folk reagerer og bryr seg!?

[2søtesmåh]

Takker for den, men er inneforstått med at jeg noen gang reagerer litt sterkt når kombinasjon få barn/spiseforstyrrelser kommer opp....

 

Får bare håpe det går bra til slutt med alle sammen )