Å døpe de små?

[Gjest]

Jeg lurer på hvorfor dere døper barna deres? Jeg er nysgjerrig.

 

Selv har jeg nå valgt og ikke døpe. Jeg kommer til å lære min sønn om alle religioner, inkl. kristendommen, men jeg kommer ikke til å oppdra han i kristen tro. Derfor kan jeg heller ikke stå i kirken å si ja til dette. Men dette er bare min personlige mening, og dette innlegget er ikke ment for å tråkke noen på tærne, jeg vil bare ha andres meninger rundt dette temaet.

 

Når han blir tenåring, er valget hans. Er han kristen, støtter jeg han fullt ut. Flere sier det er "flaut" for dem å måtte døpe seg. Skal barn læres til å følge strømmen? Hvorfor ikke lære barn å stå for egne meninger, og å ta egne valg? De må jo tenke over hva de gjør de også, og hvorfor de gjør det.

 

Selv er jeg en veldig sjenert jente. Jeg ble døpt, men valgte og ikke konfirmere meg. Alle andre gjorde det, og jeg var den eneste i klassen som lot være. Hvorfor? Fordi foreldrene mine har lært meg til å tenke selv. De er kriste, men jeg fikk aldri noe godt svar på HVORFOR man konfirmerer seg. Det har ingen til denne dags dato heller aldri klart å gi meg. Tradisjon sier dere? Kristendom er ikke tradisjon, det er religion.

 

Og til dere som er kristne: Hvorfor må barnet døpes, når "alle barn kommer til himmelen?" Og hvor i bibelen står det at ungdommen skal konfirmeres?

 

Jeg er som sagt bare veldig nysgjerrig rundt dette emnet, da jeg har fått en sønn nå, som gjør at jeg ønsker å reflektere meg mest mulig om ting som angår han.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen KJEMPEGOD grunn til hvorfor jeg døpte barnet mitt, men den grunnen jeg har er at både jeg og mannen min er døpt, vi er kristne i den forstand at vi hører til kirken, praktiserer det ikke.

 

Selv om jeg ikke er noen "god" kristen, har jeg alltid vært glad for at jeg har hørt til et sted (kirken) , derfor valgte vi å døpe, slik at barnet kan få høre til et sted.

Må også innrømme at vi kommer fra et lite sted, der alle i barnet mitt sitt kull er døpt, så vi har nok fulgt strømmen slik at barnet også ikke faller utenfor når alle i klassen hører til kirken.

 

Vi var veldig fram og tilbake om vi skulle døpe eller ikke pga at vi ikke ville tvinge barnet til noe, men kom fram til at vi er foreldrene og må ta valgene for barnet fram til h*n er stor nok til å velge selv, dette gjelder jo også alle andre valg vi tar.

Dersom h*n skulle velge å melde seg ut av kirken senere, skal vi støtte valget, og være glad for at h*n tenker selv.

 

[Anonym bruker]

Konfirmasjonen er ikke en handling som er beskrevet i Bibelen. Det er derimot dåp.

 

Konfirmasjon betyr bekreftelse. det blir en bekreftelse på at man står for det valget som ble tatt for en/ som en selv tok i dåpen om å bli et Guds barn.

Konfirmasjon er dermed en tradisjon innenfor kristendommen.

Tidligere var konfimasjonen en slags avslutning på dåpsprosessen. Spedbarnet ble døpt, så kom barne- og ungdomstiden da det skulle få opplæring. Konfirmasjonen var eksamen som skulle vise at de hadde lært nok til å bli gode kristne.

 

Jeg er kristen. Døpt, konfirmert og gift i samme kirke. Foreldrene mine er kristne, de bar meg frem til dåpen, og etterhvert som jeg ble eldre lærte de meg å tenke selv og oppfordret meg til å gjøre mine egne valg. Da jeg ble konfirmert var det et bevisst valg, ikke noe som ble presset på meg eller et uttrykk for at jeg ville være som alle andre, men mitt eget, personlige valg.

Jeg har valgt å bære mine barn frem til dåpen. Jeg vil gjerne gi dem en kristen oppvekst, men vil også fortelle dem at det finnes folk som velger andre veier i livet.

Jeg vil gjerne gi mine barn de beste forutsetninger, og etter min vurdering så er mine valg de beste for mine barn.

 

Angående hvorfor barnet må døpes når "alle barn kommer til himmelen"...

Dette er et fryktelig vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke hvilke kriterier Gud setter for hvem som slipper inn i himmelen. Jeg vet bare at Jesus har sagt følgende:

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Joh. 14,6

Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Mar. 10,14

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,18-19

 

Altså, kristne skal døpe andre kristne. De skal lære hverandre og andre om Jesus slik at de kan komme til Gud, og Guds rike tilhører dem som er som små barn.

 

Ganske tung teologi som ligger her...

 

Anbefaler deg å ta kontakt med en teolog som du kan diskutere litt med. Be gjerne presten om en samtale, eller ta kontakt med nærmeste høyskole/universitet som tilbyr religionshistorikk el.l.

 

Lykke til, håper du ble marginalt klokere av dette innlegget

[Anonym bruker]

Konfirmasjonen er innført som en "eksamen" _alle_ måtte ha for å kunne fungere i samfunnet. Uten å være konfirmert fikk du ikke jobb, kunne ikke gifte deg, gå på skole i det hele tatt kunne du glemme å komme deg videre i livet. En måte (til) for kirken å styre deg i dagliglivet på. På den tiden da.

 

Barnet mitt skal ikke døpes. Vil h*n konfirmere seg må h*n derfor døpe seg også. Er h*n ikke villig til dét er ikke troen sterk nok uansett.

 

Jeg har mer respekt for troende enn at jeg vil stå og hykle i kirken bare for å følge strømmen.

[Anonym bruker]

Hei anonym 2305.

 

Jeg er 100% enig med deg og tror på at dåpen som handling er veien til gud. Men jeg mener at dåpshandlingen er et bevisst valg man tar selv. I tillegg til å si at "Guds rike tilhører slike som dem" står det også at "den som ikke går inn i dåpen som et lite barn skal ikke komme inn i det (guds rike)", og selv om dette vanligvis tolkes som om at barn skal døpes, så tolker jeg (og baptistmenigheten jeg er medlem i, he he) det som at man skal være åpen som et barn i sinnet idet en begår dåpshandlingen.

 

Så jeg kommer ikke til å døpe barna mine, men jeg kommer til å ha en velsignelse av barna som babyer i stedet slik som mine foreldre gjorde for meg. Og jeg kommer til å oppdra barna mine etter min tro (som i praksis går ut på toleranse, respekt, rettferdighet og å gjøre mot andre det du vil de skal gjøre mot deg).

 

Jeg ble selv døpt som 14-åring, bare et par måneder etter konfirmasjonen min (som var i en pinsemenighet). Og jeg ønsker å oppdra barna mine slik at de kan gjøre dette valget som ungdommer. Uansett så gjør vi valg på vegne av våre barn, men våre valg kan gjøre det lettere for de selv å gjøre egne valg når den tid kommer. Valgene de må ta er kanskje ikke lette, men de vil ha bagasje som gjør de i stand til å gjøre det riktige valget i forhold til seg selv.

[Anonym bruker]

Min mann er kristen, jeg er omtrent akkurat det motsatte. Kjenner at jeg håper at mitt barn frivillig kommer til å velge bort kristen konfirmasjon, men det får være hans valg. Nå ønsket mannen min sterkt å døpe barnet, selv hadde jeg ikke tatt det valget.

[monika 3+1 i magen:)]

jeg har døpt jenta mi og skal døpe gutten min også..

jeg er jo kristen, selv om jeg aldri går i kirken, banner og drikker. jeg er også døpt, men jeg valgte å konfirmere meg borgerlig. Jeg tror nåkk at jeg valgte det fordi det virket mye gøyere enn å konfirmere seg i kirken.. Jeg syntes sikkert det var kulere å ikke konfirmere meg i kirken... er ikke helt sikker egentlig.. men jeg angrer ikke da!

 

like greit å døpe barne mine synes jeg, de kan jo velge senere om de vil konfirmere seg kirkelig eller borgerlig alikevel.. for å konfirmeres i kirken, må en være døpt.

 

jeg tror mange bare "følger strømmen" å døper barna sine.. siden det er liksom en tradisjon i de fleste familier.

dessuten er det jo en hyggelig dag! det synes ivertfall jeg:)

 

Er man kristen å tror på gud, kommer man til himmelen.

best å tro, så er man ihvertfall på den sikkre siden! ;P

[Anonym bruker]

Det er kjempeviktige spørsmål du stiller her. Jeg ser på meg selv som kristen selv om jeg ikke er den mest aktive kirkegjengeren. For meg er min tro et personlig tema og jeg trenger ikke å i kirken hver søndag for å ha den troen. Som mine foreldre ble jeg døpt som baby og har fått et solid fundament i tro og refleksjon. Jeg har aldri blitt tvunget til å fortsette å være kristen og i tenårene var jeg veldig i tvil om hvor vidt jeg skulle konfirmere meg. For meg var det rett å velge en kristen konfiramsjon, men dette var som sagt gjennomtenkt og diskutert med mine foreldre ( som ville støttet meg helt om jeg valgte noe annet). Så mine foreldre har også lært meg å tenke selv, men jeg endrte opp med et annet valg enn deg. For meg var konfirmasjonen en bekreftelse på min tro.

 

Da jeg møtte mannen min viste det seg at vi har et ganske likt syn på tro og religion, vi har senere valgt å gifte oss i kirken og døpe barna våre i den samme tro som oss selv. Vi ber aftenbønn og synger bordvers før måltider, fordi dette er en del av vår opppdragelse i den kristne tro.

 

Men... Jeg er ingen fanatiker, når det kommer til det offentlige rom så mener jeg at religion fortsatt er personlig. Jeg har ingen ting til overs for forkynning i skolen og bruk av bønn til en fast religion. Alle mennesker skal få ha sin tro og sitt verdisyn uten å bli innprentet med hva noen andre mener er rett. Jeg kan kun lære mine barn om min tro, men de må selv ta valget når de blir eldre om de vil fortsette å ha den samme troen som oss.

[Anonym bruker]

Ja, du hørtes jo veldig lur ut monika med januargutt i magen!

 

---"Jeg er jo kristen, selv om jeg aldri går i kirken, jeg banner og drikker"

---"jeg konfirmerte meg borgelig, d var nåkk fordi det var gøyere enn å konfirmere seg i kirken... jeg syns sikkert det var kulere å ikke konfirmere seg i kirken...jeg er ikke sikker da...men jeg angrer ikke da!"

---"er man kristen å tror på gud, kommer man til himmelen. best å tro, så er man ihvertfall på den sikkre siden!"

 

jaddta jaddta jaddta... man kommer nok til himmelen om man later som! jeeeez... vil tro du ikke er gamle jenta. men som mor kan du vel prøve å være litt mer oppegående enn det der?

[bomsa]

Jeg har ikke lest alle innleggene, men de som mener at dåp er hykleri....feirer dere jul? blir ikke det også da hykleri?

Vi skal heller ikke døpe vårt barn, men hadde det bare vært jeg som bestemte hadde jeg nok gjort det rettogslett som tradisjon.

På samme grunnlag som jeg feirer jul.

 

[Anonym bruker]

"Konfirmasjonen er ikke en handling som er beskrevet i Bibelen. Det er derimot dåp."

 

Bibelen sier ikke et ord om barnedåp.. Det er bare voksne som blir døpt der...

 

Derfor kommer vi IKKE til å døpe vår lille.. Dåp er for oss å innvie seg til, å gå seg selv og livet sitt til Gud.. Det kan ingen bestemme for deg.

 

Så hvis barnet vårt velger å leve etter religion og være kristen når h*n blir stor (ungdom/voksen) så kan h*n selv velge å døpe seg..

[Gjest]

Når man døper står man i kirken foran alle og sier man skal oppdra barnet i kristen tro, man står og juger. Så jeg vil si det er en god del mer hyklersk enn å feire jul ja.

[Anonym bruker]

Vi skal døpe våre små..

Men dette er ikke mitt valg. Så da har jeg et annet spørsmål, hvordan gjør dere andre det som er uenige?

Jeg er både døpt og konfirmert i kirken selv, men senere meldt meg ut av statskirken. Jeg har ingen ønsker om å oppdra mine barn i den kristne tro. Men min samboer, han vil veldig gjerne at barna skal døpes. Han er ingen fanatisk kristen, men er døpt, konfirmert og synes det er godt å ha noe å tro på.

For min egen del synes jeg det blir veldig påtatt å skulle døpe barn i kirka pga tradisjon, men samboeren er ikke til å rikke. Og en må jo faktisk gi etter....

Så hva gjør dere andre med dette?

[Helene-]

Jeg er ikke døpt. Av den grunn at min mor mente jeg skulle kunne velge selv når jeg ble gammel nok. Jeg valgte borgelig konfirmasjon når den dagen kom.

 

Har tenkt masse på dette ang. barnet som kommer og vi har kommet fram til at vi ikke skal døpe barnet, han skal få bestemme selv når han blir eldre. Vi kommer begge fra en familie der det er vanlig å bli døpt, og mange har allerede spurt om når vi skal ha dåp til neste år.

Har merket sure miner over svaret.

Men jeg mener at religion er et personlig valg.

[Anonym bruker]

Vi feirer ikke jul, det er opprinnelig en hedensk skikk, og nå er det vel ikke noe religion igjen i det..

 

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9317159

 

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9800455

 

Og døper heller ikke barna våre..

 

NN som skrev om voksendåp/barnedåp i Bib.