ååå ikke lett å være stemor nei...

[Anonym bruker]

En lang historie kort, kan være noen husker meg. Forloveden min fikk vite at han hadde en sønn, men vi var sammen. Vi har stund prøvd å få våres eget barn, men nå kom det da en annen og hadde en sønn sammen med han. Hun er ingen x, dette skjedde på en one night stand rett før jeg møtte han.

Nå er da gutten 9 månder, og moren lar faren ha null samvær alene, hun sier at sønnen må bli kjent med han først, og ja selvfølgelig må han føle seg trygg på pappan, el lettere sagt moren må føle seg trygg.

Men nå er det gått 5 månder, og både pappan og jeg har sett sønnen jevnlig. Han søker trøst hos og begge og alt går fint, Men belastnigen med at hun alltider i nærheten beggyner å toppes. Og begre randt virkelig over i går, da hun sa at jeg skulle ikke være med når han så sønnen sin lengre, for da ble de ikke kjent. Hallo, jeg har aldri prøvd å ta oppmerksom heten fra samboren min når han er sammen med sønnen sin. Nå skal hun liksom samle "familien" sin, og hva med meg?? det er min familie hun invaderer, hun har gitt han en sønn han ikke har visst om, og nå skal han være der alene, og jeg må andre steder når hun kommer hit.....

føler meg virkelig tråkket på, uff...vet ikke om det er noen som skjønner...

[Anonym bruker]

Sett ned foten, hun prøver å knabbe typen din, garantert.

[*-*]

Dere må bare si fra at dere ikke vil ha det sånn. Dere har møtt gutten i fire måneder allerede sammen, det er ingen grunn til at dere skal slutte med det nå. Dere to er en familie og gutten er en del av den familien. Nå som dere har møtt gutten mye og han er ganske trygg på dere, så syns jeg dere burde få ta ham litt med dere alene. Han trenger ikke sove hos dere ennå hvis moren syns det er tidlig og blir utrygg, men dere bør få ha samvær uten mor. trille ne liten tur eller være litt med gutten alene. Du og samboern din er ett foreldrepar, det er ikke noe sårt brudd mellom mor itl barnet og din samboer her heller. Jeg syns dere bare skal stå sammen og si at dere syns det er like viktig at gutten blir kjent med dere begge to. Det er dessuten utrolig viktig gutten at du får et nært forhold til ham, da får han en engasjert og kjærlig stemor. Den som ikke trenger å være der lenger hele tiden er moren.

 

Kan jo være andre faktorer som du ikke sier noe om, men i utgangspunktet syns jeg mor til gutten høres urimelig ut. Ta dere en tur på familievernkontoret alle tre. Hvis moren ikke vil gå dit sammen med deg så går du og samboern din først og hun og samboern din etterpå.

[Anonym bruker]

Takk lindsay,

alltid gode råd fra deg:)

Ting har faktisk gått så langt at jeg har blitt sykemeldt, jeg er totalt utkjørt av å ha henne i nærheten hele tiden. Jeg har virkelig prøvd å være så nøytral som mulig, jeg har vært med, invitert henne inn i våres hjem, men ingenting er godt nok. Hun vil ikke at vi skal ha han alene i det hele tatt, ikke en trilletur en gang. Hun foreslo trilletur, men da skulle han komme alene. Jeg sa at jeg gjerne vil være en del av alt....da fikk jeg " Du er jo ikke i familie med han en gang". Hallo, det her virlkelig vanskelig, å blir tydeligvis ikke lettere.

Nå har jeg mest lyst til å bakke ut fra alt, så får de styre det der selv, jeg er sååååå fedup. Det gjør så jævelig...undskyld språket...vondt,,,,

[Anonym bruker]

Men hvordan stiller far seg oppe i det her da? Er det bare du som synes dette er sårt, eller vil også far ha deg mer involvert i det hele?

Når du begynner å snakke om at du har tanker om å bakke ut fra alt, så blir det viktig å få klargjort hvor samboeren din står.

Synes du det virker som om han gradvis glir over mot henne og ungen, trekkes mot dem? Eller er det det at han føler at han har få rettigheter, og må danse etter hennes pipe for å i det hele tatt få sett ungen?

En bekjent av meg hadde en lignende case; gjorde jente gracvid men de var ikke sammen. Han hadde ikke nydame da.

Barnemoren styrte og stelte, og kompisen min adlød for i det hele tatt få se ungen.

Det ble en forandring etter møte hos familievernkontoret. Men da hadde han forberedt seg skikkelig på hva han skulle si, og hadde en klar agenda. Ellers hadde han, etter hans eget utsagt, kommet til å bli overkjørt av barnemoren.

[Anonym bruker]

Jeg vet helt tydelig hvor jeg har samboeren min, men situvasjonen er jo ikke veldig lett for han eller nei.

Han føler han må gjøre som hun sier for å få henne "ut" av våres liv fortest mulig. Det er jo meningen at vi skal fortsette med våres liv og hun med sitt. De skal jo ha kontakt selvfølgelig, men på et helt annet plan. Hun sier at hun må være sikker på at sønnen hennes føler seg helt trygg, og nå etter mange møter, har han fått lov å være alene med sønnen sin i en halv time høyst, og det er nesten kun når han kommer alene, er jeg med, er hun der hele tiden. Veldig kult, når jeg selv prøver å bli gravid, og hun får det til å føles ut som vi er komplett uegnet til å være foreldre. Hun må jo akseptere at hun må gi litt og litt slipp....

 

[ana baroma]

Jeg tror jeg hadde fått time hos fvk, og fått satt opp en samværsplan. Nå er ungen såpass stor at han ikke trenger å henge i puppen hele tiden om han ammes. Og det er viktig for far å oppleve at han er pappa, ikke bare et vedheng til mor. Og for deg å føle at du er i familie med knøttet! Synes i grunne du har taklet dette på en veldig bra måte - andre hadde kanskje dratt for mindre enn dette. Selv om han ikke har vært utro, så er det ingen enkel situasjon å havne i.

Mor må våge å slippe taket. Først en liten stund, så øke på. Man blir veldig ego av å ha barn, iallfall ble jeg veldig var på hvem som fikk passe snups uten meg. Det har heldgvis gått over etterhvert, men man må faktisk ville det også. Hun ser nok deg som en konkurrent. Hos dere vil gutten faktisk ha en "mamma" og en pappa - eller to voksne. Kan hende det er litt det som gjør at hun er som hun er. Uttrygghet i morsrollen kan også være en årsak.

Hun må skjønne at barnet vil alltid ha en eneste mamma, og at du aldri kan erstatte henne. Og at det er ikke det du vil heller. Kanskje kan fvk være med å hjelpe til med å forklare dette?

Du skal overlate noe av kampen til far - også skal du være stolt av deg selv for at du faktisk vil være en voksenperson for tassen. Hev hodet, du gjør ikke noe galt! Og etterhvert vil nok moren også skjønne det vil jeg tro:)

Lykke til!

[gir.snart.opp]

Tusen takk, det hjelper alltid å få synspunkter her, når verden ser helt håpløs og svart ut.

Jeg vet at ting sikkrt løser seg ettervært, det er bare så super vanskelig når det står på.

Samboeren min ringte i ag og fikk time på fvk. Så jeg at håper at ting blir letter derfra. Jeg føler at jeg altid har hatt lett for å snakke med mennesker, men moren til ungen er av helt annen dimensjon, jeg prøver og prøver, men uansett hva jeg sier så blir det missforstått. Det er så leit.

Samboeren min har gått glipp av så mye med barnet, og han har ikke hatt noen ting og si, og nå må han liksom godkjennes som far også. Jeg vet at det ikke er sånn, men for øyeblikket, tror jeg det hadde vært lettere å adobtere et barn for han, enn at han får ha sin egen sønn.

sønnen hennes er selvfølgelig det kjæreste hun har, men samoeren min er det kjæreste jeg har, og det å skulle være uten han og sende han vekk i helgene, er jo helt forferdelig for meg. Det skjønner hun ikke. Hun sier at sønnen hennes må gå foran, men hallo det er vel ikke nødvedig å splitte oss, det hjelper jo ikke akuratt sønnen hennes. Jeg vil at stesønnen min skal ha et trykt og kjærlig hjem her hos oss sammen.

 

ting tar tid......

[Anonym bruker]

Da er det bare å håpe at noen kan fortelle henne om at dette er vanskelig for flere parter, ikke bare henne. Det er jo smart å få hjelp dersom man er så redd som hun tydeligvis er:)

[Ida-Sol]

Føler med deg. Eksen til min mann prøvde seg på det samme, men da satte vi foten ned.

 

Så lenge du og samboeren din er et par, så må barnet forholde seg til deg like mye uannsett. når pappaen skal ha barnet i "pappa helgene" skal du liksom flytte ut da for helgen?!

 

Er ikke lett dette her, men det er din mann som må prate med moren og få henne til å forstå at hun får ikke han alene, men dere som det paret dere er. Kan være lurt og gå til forliksråd også, høres skummelt ut, men da er det en "fornuftig" tredje person tilstede, så moren ikke kan "hærsje" med din mann eller deg.

 

Ps: Forliksråd kan han kreve som barnefaren.