Bekymret og lei meg....

[Thessa og Bebbis]

Jeg vil bare være glad jeg.. Men hver gang jeg er det skjer det noe som dytter meg langt ned i søla! Hater å være sånn! Er bare blid og hyggelig utad, men inni meg er det ikke like greit noe som resulterer i skikkelige grine anfall helt plutselig. Det er jo litt hormoner i bildet og da! :-)

Mistet spiren min i Juni, var da 11 uker på vei. Og har hatt 2 SA før dette for mange år siden. Nå er jeg 16 uker og jeg gruer meg så jævlig til UL den 12.12.08. Jeg er lissom bare så sikker på at de finner en eller annen alvorlig feil! Er det fler som var veldig engstelige før UL? Som har noen oppmuntrende ord til ei som er redd?

Var på UL når jeg var i uke 11, og da så jo alt bra ut, men legene ser jo ikke ordentlig før man er mellom uke 18-20.

 

Jeg har så lyst å kjenne ro inni meg!! Blir så sliten av å være så redd hele tiden.

 

Ville bare få ut de vonde følelsene mine litt! :-)

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Huffda! Leit å høre at du er så bekymret, og jeg vil bare si at helsevesenet er der for en grunn, så bruk det for alt det er verd! Gå til JM eller Lege hver uke om du må. Forøvrig er det veldig vanlig å bli nedstemt når en er gravid, og når du har slikt grunnlag for bekymring i tillegg så er det viktig at du får snakket med noen om det. Jeg er evig optimist og tror det skal gå bra med deg! Det er desverre veldig veldig mange som opplever det du har opplevd enten en eller flere ganger.

 

UL skal du glede deg til, spesielt når alt var bra i uke 11. Da var jo den værste faren over allerede:)

[Mia29]

Hei!

 

Skjønner godt hvordan du har det. At du er bekymret med den historien du har også er lett forståelig. Jeg gråter masse om dagen. Både fordi jeg blir bekymret og noen ganger bare fordi jeg er sliten. For min del går det vveldig opp og ned. Er ikke bekymret hele tiden. Men får noen runder innimellom hvor jeg tenker på alt det skumle som kan skje. Tror dette er ganske vanlig. De fleste venninnene mine som har barn sier de har hatt det akkurat likt.Og når babyen kommer ut så bare fortsetter det. gjelder å prøve å trekke pustenog ikke ta helt av også tenker jeg. Selv om det er letter sagt en gjort innimellom...

 

Jeg ble veldig bekymret når ultralyden nærmet seg. Mannen min gledet seg og jeg gruet meg. Men når vi kom dit var det helt fantastisk. Jordmoren var kjempeflink og pekte og forklarte. Alt var bra med babyen vår og det var tydelig at det var et lite menneske som lå der inne. Så det er ikke alltid slik at bekymringene våre stemmer.

 

Det var helt fantastisk å se den lille jenta vår ligge inni der og sprelle )

[MammaTilSebastian]

Hei!

Vi som er gravide bekymrer oss for veldig mye forskjellig!

Jeg og samboeren min skal flytte til en større leilighet nå, og jeg bare gråter, for jeg kvir meg til alt stresset, vil egentlig fortsette å bo her vi bor, men har for liten plass! Denne leiligheten vi skal flytte inn i ligger i andre etasje, så jeg begynner å tenke på trappene jeg må opp og ned. Og det er bare badekar i leiligheten, så da lurer jeg på hvordan jeg skal komme meg oppi og utav badekaret! Som sagt... Vi bekymrer oss for det meste.

I begynnelsen av svangerskapet bekymret jeg meg veeeldig. Og spesielt bekymra ble jeg da jeg begynte å småblø i uke 9, noe som stod på i 5 dager i strekk. Var på innvendig ul i uke 10 og fikk se spira ligge der å sprelle å ha det bra. Etter dette var jeg i skyene. Men I tillegg så har jeg diabetes, så det også er en bekymring i hverdagen.

 

Jeg er helt enig med deg i at en blir veldig sliten av å bekymre seg hele tiden.

Men jeg prøver å tenke positivt, selv om det ikke alltid er så lett. Men for det lille gullet som ligger i magen sin del, så er det viktig med positive tanker. Det vi tenker blir overført til gullet i magen!

 

Jeg er bare så takknemlig for denne siden, for det er så godt å bare kunne si det en tenker og føler her, og høre at andre kanskje har det likt, eller bare det å få noen trøstende/beroligende tilbake!

 

Ønsker deg iallefall lykke til videre i svangerskapet!

[Tussi09]

Eg gruer/gleder meg til UL, men det mest pga legen ikkje fant hjertelyden då eg var hjå han når eg var 14+2. Er no 16+0. Men trur han gjorde ein feil då han skulle leite etter den pga han tok ikkje på gele.

 

Alt er nok sikkert bra hjå deg når du fekk sjå barnet i veke 11 og at det var friskt då Sikkert utrulig vondt å mista barn, så håper i hvert fall at alt går bra med deg og barnet ditt denne gangen.=)

lykke til på ul og håper på det beste.

[mamman til knøttet *fødeklar*]

Hei! Det er ikke så rart du bekymrer deg da du har mistet 3 ganger før! Jeg forstår godt at du bekymrer deg. Kanskje du kunne ta dette opp med jordmor eller fastlegen din, det er jo så slitsomt å gå sånn! En annen ting er at mange forventer at man skal være så utrolig lykkelig når man går gravid, men det er ikke akkurat enkelt full av hormoner! Jeg skal inn til ekstra ul 12.12 fordi jordmoren ikke klarte å se hjertet til babyen skikkelig ved 18 uker og hun synes babyen var litt liten, i tilllegg sa hun at alt så bra ut så langt hun kunne se. Jeg har selvfølgelig hengt meg opp i dette og gruer meg innmari til 12.12.. Håper at dagene din eblir litt lettere snart og i alle fall etter ul! Amathea har rådgivningstelefon for gravide, det går jo ann å ringe dem også! Det blir som regel litt lettere når man har fått snakket med noen! Lykke til en hel masse! Mange trøsteklemmer fra

[Englemor til Lucas *fødeklar*]

Kjære deg

 

Jeg forstår så veldig godt den bekymringen du går med.

 

Siste svangerskap mista vi gutten vår i uke 31. Jeg hadde aldri trodd noe slik kunne skje den gang, og det eneste jeg gruet eller var redd for var fødselen, dumme jeg, nå vet jeg bedre.

 

Nå går jeg gravid igjen, og dette er veldig tøft. Jeg hadde hørt om SA og MA sist, og min mor hadde mista 8 ganger før hun fikk meg. Så jeg var redd da jeg gikk gravid sist å, men redselen forsvant etter UL i uke 16. Nå slipper jeg jo aldri redselen for å miste babyen igjen.

 

Jeg har så tatt til meg at der er intet vi kan gjøre med fremtiden, så derfor burde vi ikke være redd for den. Jeg håper/ønsker hver eneste dag at dette skal gå bra denne gang.

 

Jeg gruer/gleder meg til UL idag (19+3). Det forstår jeg også du gjør, men der er jo intet vi kan gjøre med det, så hvorfor ikke prøve å glede oss over det lille liv som vokser innen i oss?

[MammaTilSebastian]

Det er som det sies : En skal ikke bekymre seg for fremtiden, for den har ikke kommet enda!!! Jeg prøver å tenke positivt, å glede meg over det som er nå, og heller ta det andre som det kommer!

Men bekymringer for fremtiden er ikke lett å unngå!

[Thessa og Bebbis]

Tusentakk for fine ord alle sammen! :-) Kjenner faktisk at det letter littegranne.

Utrolig leit å høre hva som skjedde med deg mor til engelen lucas. Jeg kan ikke en gang fårestille meg hva du har gått igjennom. Utrolig sterkt av deg å skrive det du skriver til meg. Tusentakk! :-)

 

Jeg har prøvd å fortelle legen om hvordan jeg føler det, og det virker som jeg ikke blir hørt. for jeg er like engstelig når jeg går derfra.

Skal til jordmor for første gang i uke 24, i januar. Fikk desverre ikke time noe før. Hun hørtes are så utrolig nydelig ut! så det gleder jeg meg masse til! :-) Men UL er jo før det da. Jeg må skjerpe meg litt sikkert! det er jo ikke nødvendig å ha det vondt heller ;-)

[MammaTilSebastian]

Godt å høre at det hjalp deg litt

Prøv å glede deg over det lille mirakelet du bærer i magen

Jeg skal på ny UL neste tirsdag, gleder meg allerede til å se det lille gullet på skjermen