far uten barn

[sellavi]

Etter en fuktig kveld med påfølgende etterpå moro, høsten for 7 år siden fikk jeg en telefon. Det viste seg att 2 sekunders hyrdestund hadde resultert i en graviditet og hun hadde bestilt time for abort dagen etter.

Vi ble sittende og prate hele natta og bestemte oss sammen for å beholde barnet men att noe kjærlighetsforhold oss imellom var ett ikke tema.

 

Påfølgende uker og måneder gikk suverent med turer til ultralyd og samtaler for fremtiden men 1 måned før fødselen flyttet hun plutselig uten varsel nordover (fra oslo)

 

Jeg var der noen dager etter fødselen (og så verdens nydeligste gutt) skrev under på papirene hos nav att jeg akksepterte farskapet, og 1 måned etterpå var jeg tilbake for å holde dåp.

 

Dette var også siste gangen jeg så sønnen min etterhvert som tiden har gått har det blitt vanskeligere for hver dag, uke, måned, år og gjennoppta kontakten med mor og barn.

 

Lurer på om det er noen her inne som har lignende erfaringer eller gode råd om hvordan gjenoppta kontakten og eventuelle rettigheter jeg har, jeg vet att mor helst ikke vil vite av meg, etternavnet mitt ble bl.a ikke ført opp på dåpsattesten, hun har ikke avkrevd barnebidrag hverken av meg ellers hos nav, hun har ikke registrert meg som far ved skoleinnruleringen

 

Takker på forhånd for svar og hjelp

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Rent teknisk sett er det BARNET som har rett til å bli kjent med deg. Kontakt NAV eller familievernkontoret i din kommune så kaller de mor inn til megling. Dette må hun være med på, ellers vil hun bli merket som uvillig til å samarbeide og dermed styrker det din sak ennå mer. Bruk de rette instansene. Det kan nok ta litt tid, men jeg har opplevd at de er veldig hjelpsomme - og du tjener iallefall ingenting på å ta saken i egne hender og det blir krangel etc. I utgangspunktet er ordningen som nav går etter : annenhver helg og en dag i uken - men siden han bare er en baby, og bor så langt unna, så blir det nok andre ordninger for dere..

 

Personlig så synes jeg at mødre som oppfører seg slik uten noen som helst tilsynelatende grunn, frarøver barnet sitt noe viktig i livet. At hun flyttet kan jo være personlige grunner - familie studier etc, men å fryse ut en far som tydeligvis virkelig ønsker å være der for barnet sitt..Det synes jeg er kaldt, rett og slett iskaldt!

 

Det kan jo bvære mye bak som jeg ikke vet, men ut i fra det du skriver høres du seriøs og skikkelig ut. Håper virkelig du får til samvær med sønnen din! Mange klemmer

 

 

[sellavi]

Aller først takk=)

 

Viste faktisk ikke att man kunne be nav om megling finnes utrolig lite informasjon om dette på nettet.

 

Han er nå 6 år så baby er han nok ikke lenger skolegutt faktisk=) og ja jeg er seriøs, jeg skjønner selvfølgelig att størsteparten av skylda ligger hos meg som ikke har prøvd hardere tidligere men det er ikke så enkelt og hvertfall ikke som tia går. har hundrevis av brev som jeg har skrevet til mor men som aldri ble sendt.

 

Ser heller ingen grunn til att hun skulle flytte hvertfall ikke så plutselig uten å si noe (fikk vite det av venner) og jeg vet hun har vært flere ganger i oslo både med og uten gutten de siste årene

 

Nav imorgen=)

[Gutt april 09 + ? august 11]

Masse masse lykke til!!!

 

Aldri opplevd noe lignende selv, men kjente jeg ble glad når jeg leste det!! Så utrolig fint av deg likevel!! Stå på krava dine!!