Vil dere kalle dette for omsorgssvikt?

[Anonym bruker]

Når mor konsekvent nekter å kommunisere med barnas far, over flere år. Helt uten grunn (startet den dagen far fikk seg ny kjæreste) og kun av prinsipp. I stedet er det barnet som må ta på seg rollen som budbringer, både av krangler mellom foreldrene og praktisk informasjon.

 

Er ikke dette omsorgssvikt? Hvordan tror dere noe slikt vil slå ut i en eventuelle rettsak?

[Gjest -<<-]

Tjah. Jeg vil kalle det en svikt i omsorgen, men ikke nødvendigvis omsorgssvikt som i "det som må til for at barnevernet setter inn tiltak" f.eks.

 

Jeg tror det vil telle negativt for mor i en eventuell rettssak, men neppe være avgjørende.

[Anonym bruker]

synes kanskje ikke det er direkte omsorgssvikt. for hun forsørger vel barnet sitt selv om hun ikke vil prate med bf. men synes det er stygt gjort mot barnet at hun lar det gå utover h*n! er vel ikke så mye og få ut av en rettsak nødvendigvis, men jeg synes at dere skulle fått pratet med henne enten ansikt til ansikt eller evt gå gjennom barnevernet eller familievernkontoret.

[Anonym bruker]

Vil heller kalle det kommunikasjonssvikt!

[Anonym bruker]

Det er det vi også tror. Vurderer rettsak og sitter og funderer på om våre "beviser" er gode nok. Det er så lite håndfast, vi bare VET at ungene ikke har det godt hos mor, selv om det ikke er snakk om grov vold, rus o.l. Men så uendelig mye annet, som samlet gjør livet vanskelig for disse barna.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er helt klart tøft for et barn å få denne rollen, og helt unødvendig.

Barn skal få lov til å være barn, det er foreldrenes rolle å ordne opp i det praktiske.

De fleste ville ikke utsette barnet sitt for den belastiningen, og en del av omsorgen har sviktet, så på en måte er det omsorgssvikt, selv om man vanligvis ikke forbinder dette med det ( det skjer sikkert ofte)

 

Far har også en rolle i dette, han overbringer sikkert info gjennom barnet han også da, så mor kan ikke være helt alene om å gjøre dette?

 

I forhold til en rettsak vet jeg ikke, men det stiller ikke mor i noe godt lys.

[Anonym bruker]

Far har også brukt barnet som kommunikasjonskanal, i og med at mor legger på hver gang han ringer. Hadde han ikke brukt barnet til dette, hadde det ikke blitt noe samvær. Han er klar over at det er like ille at han påtvinger barnet denne rollen, men det er på en måte ikke han som vil ha det slik...

 

HI

[Anonym bruker]

Det finnes et alternativ for far, at han kontakter barnevernet og sier han har problemer med å kommunisere med mor, at han gjerne vil ha samvær med barnet og at han vil slippe å bruke barnet som mellomledd!

Da viser far at han mener barnets beste og at han ikke vil ha det slik lenger, så er det opp til barnevernet og forklare mor alvorligheten i det!

[Anonym bruker]

Det har han allerede gjort flere ganger, men de har ikke ressurser til å ta tak i dette, får vi beskjed om.

 

HI

[Anonym bruker]

Ring barnevernet en gang til å spør hvem dere skal kontakte dersom de ikke har ressurser? Fordi det ikke går an å ha det sånn lenger!

[Anonym bruker]

Dytter litt på denne

[Anonym bruker]

Nei, det er kommunikasjonssvikt, ikke omsorgssvikt.

 

Dette er et vanligere problem enn en kanskje tror i slike saker.

 

vi også har hatt vår del av det, fra barnet var ganske så ungt. Far nekter konsekvent å samarbeide med meg, og kontakter barnet direkte for å avtale samvær. Samværet har heller ikke vært av noe rutinemessig art.

 

Jeg har vært opgitt og forbannet på dette, men kaller det ikke omsorgssvikt. Bare en vanskelig far som ikke ser barnets beste. Da er det heller andre forhold ved samværet jeg ville sette i den kategorien; som at far ikke har passet godt nok på, ikke har skapt trygge nok rammer osv.

 

Men det er klart; hadde ting gått til retten her, så hadde far hatt vansker med å få gjennom det han hadde villet, også pga akkurat dette med kommunikasjon og at samværet ikke var fast.

[birrisj05.02.09]

Enig i at det ikke er omsorgssvikt, men kommunikasjonssvikt. Skaff dere en rådgiver som kan hjelpe med kommunikasjonen..

[Anonym bruker]

E-post? SMS? Rekommanderte brev?

[Lillemus&mamma'n]

Kan dere ikke kontakte familievernkontoret, da? De hjelper jo folk i samværsfordelingssaker.

[Anonym bruker]

Ser at mange kaller dette kommunikasjonssvikt i stedet for omsorgssvikt, men jeg er ikke helt enig... Mellom foreldrene er det helt klart en kommunikasjonssvikt. Men for barnet som står midt i mellom og blir skadelidende for denne svikten, må det vel være mangelfull omsorg om ikke omsorgssvikt? Man utsetter jo barnet for noe det ikke skal utsettes for. Det å utøve omsorg overfor barna sine handler jo nettopp om å la barn få være barn (slippe unna voksne problemer), passe på at man har nok mat og rene og hele klær osv osv.

 

Mulig det er jeg som er helt på bærtur her, men sånn ser jeg på det. Jeg synes iallefall at slike psykiske overgrep er like ille som fysiske, langtidsvirkningene kan faktisk bli enda verre...

[Anonym bruker]

Hvis du har "bestemt" deg for å gå igjennom retten for dette her, så vil jeg tru det beste er å skaffe/ eller høre med en Advokat;) De vet jo virkelig om du har sjangs eller ikke;)