Musemor med tre søte små Skrevet 23. november 2008 #1 Skrevet 23. november 2008 Han forlot oss helt brått sommeren for 9,5 år siden Han var en fantastisk far, alltid tid til å høre på oss, alltid tid til å hjelpe oss. Elsket min mor, gikk hånd i hånd til det siste. 10 min etter han traff kjæresten min for første gang fortalte ham meg at jeg måtte holde på ham. Brudebuketten la jeg 5 år senere på graven hans. Han fikk aldri møtt gutten vår, men jeg vet han hadde blitt helt "tossete" om han hadde møtt ham. Pappa, jeg savner deg, jeg elsker deg.
Gjest Skrevet 23. november 2008 #2 Skrevet 23. november 2008 Uff ble sentimental her jeg nå..... håper du har hatt en fin dag tross alt. Det er vondt å savne noen man er glad i.......
Musemor med tre søte små Skrevet 23. november 2008 Forfatter #3 Skrevet 23. november 2008 Hatt en fin dag likevel, det er det som er så fint når det har gått en stund. Selv om savnet er der, overskygges det ofte av de gode minnene. Dog, savnet er blitt større etter vi fikk Linus, det er så mye jeg ønsker å fortelle og vise ham.
Snart 3 vakre prinsesser Skrevet 23. november 2008 #4 Skrevet 23. november 2008 Stoooooooooooooooor kos til deg
Gjest Skrevet 23. november 2008 #5 Skrevet 23. november 2008 Ja jeg vet. Mamma døde i 2001 så det går lenger og lenger mellom de dårlige stundene.... men enkelte dager synes jeg er vanskelige fortsatt. F.eks i julen føler jeg meg veldig splittet på en måte.
Musemor med tre søte små Skrevet 23. november 2008 Forfatter #6 Skrevet 23. november 2008 Jeg klarer framdeles ikke å høre "deilig er jorden" uten å begynne å tute
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå