hva gjør jeg? :(

[Anonym bruker]

heisann..

for ett par år siden var jeg også her inne. Opptil flere ganger tilogmed. Men jeg og barnefar ordnet alltid opp. den siste gangen vi ble i sammen holdt jeg på med verdens skjønneste og snilleste mann. Men bf har en måte å "lure" meg rundt lillefingeren på å fikk meg tilbake. Siste sjanse sa jeg da. Etter dette har han igjen vært utro. Jeg slo opp, kastet han ut, men når han kom for å hente tingene sine klarte jeg ikke å fullføre det. Han lovet dyrt å hellig at han aldri skulle gjøre slikt igjen og at han skulle forandre seg. Dette har han nå gjort siden den dagen for 1 1/2 år- 2 år siden. Men jeg har aldri klart å glemme denne mannen jeg så brått forsvant fra. Vi har veeeldig mange felles venner så pga dette har jeg måtte bryte kontakt med nesten alle vennene mine pga bf er veldig sjalu og vil ikke at jeg skal treffe han her igjen på noen måte. jeg elsker bf overalt på jord. å han har blitt så flink. Forandret seg til det mye bedre, men jeg klarer ikke glemme alt det vonde eller han her mannen. Har så lyst å forlate bf, men vet at barnet vårt ville blitt knust, bf ville blitt knust, alle rundt oss ville blitt sjokkert for vi er ett prakteksempel på evig lykke osv. å hvem vet om jeg noen gang får sjans hos denne mannen igjen. Huff. jeg har ingen å prate med, for alt kommer tilbake til bf. Hvorfor klarer jeg ikke å glemme å legge fortiden bak meg. vi har det jo godt sammen, men noe får meg ikke til å slappe av 100 % og nyte det. Føler meg avogtil fanget her pga økonomi, barnet vårt og andres meninger. Er en person som ikke klarer å såre andre å ville sikkert ikke klart å såre bf så mye ved å bare gå. Huff.. er så trist for tiden. Å nå vil bf øke familien. men vet ikke om jeg vil slutte på pillen. Vet ikke om det er dette jeg vil. men vet jo at det er best for alle å bli. hadde sikkert angret skikkelig om jeg ble alene også.

 

Dette ble et langt å rotete innlegg.

men håper noen har noen gode råd til meg om hva jeg bør gjøre.

[Anonym bruker]

off det hørtes ikke kjekt ut.. en ting jeg vil si er, ikke vær sammen med han kun pga barnet sin skyld.. hvis du ikke vil, får barnet det bedre om dere ikke er sammen. det er min meining. resten kan jeg desverre ikke svare på. håper det løser seg på en bra måte =)

 

lykke til =)

[Anonym bruker]

takk for det. nei vet at det ikke er noe god nok grunn å være sammen pga barnet sin skyld. men så tenker jeg. elsker jeg han virkelig eller det en vanesak? huff. ikke lett. men vil ikke uansett ødelegge jula for noen så blir nok at jeg tenker godt igjennom ting en stund til. Er jo glad i bf. han har trossalt vært en del av livet mitt i mange mange år.

men tenkte å snakke med han ang nytt barn. Prøve å få frem at jeg vil vente til økonomien er på bedre å jeg har fått begynt å jobbe å slik. er student ennå å blir det en stund til. vil bli ferdig med skolen først slik at jeg også kan ha egne penger i dette forholdet. hater når han tjener mest og må betale mest. er egentlig altfor selvstendig den veien. og tror det er derfor jeg tviler så mye på dette forholdet egentlig. at jeg ikke klarer å glemme. for jeg vet jeg fortjener noe bedre og at jeg vet jeg klarer meg alene. men men. kommer aldri til å hoppe i noe. skiller vi lag nå er det for alltid. Så mange ganger vi har vært borte fra hverandre pga han som har gått på dagen så vil ingen av oss dette mer for jentungen.

 

håper også dette ender bra.