Overstyrende biomor?

[Mater]

Jeg sitter her og er så eitrende forbanna/provosert/trist på både mine, min manns, svigerforeldre, men kanskje aller mest mine stebarns vegne... Nå er det riktignok ikke jeg som er offeret her, men det virker som det er meg det provoserer mest...

 

Jeg er altså stemor til to; en 12-åring og en 17-åring. I dag har svigermor/bestemoren deres invitert til middag i forbindelse med bursdagen sin og har også sendt melding til barnebarna som er hos biomor denne helga (yngste bor halve tiden der, mens 17-åringen bor der på fulltid.) De takker imidlertid ja, hvorpå biomor etter en stund ringte tilbake og gav beskjed om at hun skulle bli informert om slike ting og at det ikke passet. Barna får dermed ikke være med på bestemors bursdag. Nå skal det nevnes at hun veldig ofte "låner" barna når de er hos oss, fordi hun får besøk av diverse familiemedlemmer. Vi har alltid vært på tilbudssiden og ser verdien av at barna får være med på "familetreff" og hva det betyr for tilhørigheten i begge familiene, men det gjelder tydeligvis ikke i motsatt fall... Jeg kjenner at jeg synes det er så sørgelig på vegne av både besteforeldrene og barna, som jo i teorien er gammel nok til å ta avgjørelser selv, men i praksis opplever at mor tar kontrollen. Gud vet hvorfor...

 

Huff, må legge til at det egentlig ikke er min stil å legge ut slike ting på nett, av frykt for å bli gjenkjent, men nå kjenner jeg at jeg rett og slett ikke kunne brydd meg mindre... Tror jeg kommer til å bruke dette forumet som ventil framover, håper det ikke kun blir oppfattet som drittkasting, for det er overhodet ikke intensjonen. Kanskje bedre å spre edder og galle her inne enn å spre dårlig stemining in real life? Jeg vet ikke, det hjelper kanskje litt på å samle tankene også...

 

[Trulte76]

jeg er begge deler..altså både biomor og en stemor.

Jeg mener når barna er så gamle så kan de vel bestemme selv om de vil eller ikke. Og siden de takket ja så vil jeg tru de ikke hadde andre planer.

Hade de andre planer så skulle de fått velge selv hva de ville. Mener jeg

 

Min ex har jo "lånt" barna sine han også når foreldra hans har bursdag. Og klart de skal få være med pappan på bursdagselskap.

 

Og min samboer ex nekter ikke sønnen til min samboer å få gå i selskap.

 

Så jeg vil si hun er vanskelig. Virker litt sånn at siden hun ikke har fått beskjeden først, så skal de heller ikke få lov.

 

Har aldri skjønt dette hvorfor man skal bruke barna til å straffe sine exer. De det går utover er BARNA. Men er exn de prøver å straffe.

 

Nå vet jeg ikke hvordan forholdet mellom din samboer og henne er da. Men jeg vet om flere sånne eks der biomor bruker barna til å straffe exn.

Her blir jo barna straffet som sa ja til å komme i selskap, men fikk ikke lov likevel. Og de i tilegg er så gamle som 12 og 17 år. Skjønner meg ikke på sånt jeg.

 

Og jeg forstår deg veldig godt at du legger ut sånne innelge. Det er litt godt å få blåse ut agresjonen av og til Bare sundt det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

hei.

 

vi praktiserer det også sånn at barnet er med der det skjer noe, uavhenig av samvær. slik at han får vært med på mest mulig. og det er jo det som virker mest logisk for meg. her går det begge veier, far har aldri satt seg i mot noe bare for og sette seg i mot og heller ikke jeg.

men om det kræsjer slik at det skjer ting hos far og mor samtidig og det ikke er helt åpentlyst hvem av delene som er "viktigst", så er det den som har småen den dagen som beholder småen. altså jeg må jo spørre far om det er greit at jeg avlyser/flytter samvær og motsatt.

 

så jeg forstår jo at mor ikke syns det er noe ok at barna blir spurt direkte og at ingen snakker med henne først. for det kan jo faktisk hende at hun hadde en plan med barna den dagen og at barna da blir satt i mitten av to hjem.

selv om reaksjonen hennes kanskje ikke var den beste. for det burde jo gå an å si på en ordentlig måte "nå syns jeg dere overstyrer meg, vi har planer og nå setter dere barna i dilamma om hvor de skal være denne dagen. hvordan løser vi dette?"

i stedet for og være så bastant.

 

jeg syns begge parter handler feil. for selv om barna i praksis er gamle nok til og bestemme selv, så burde det være mulig for den som har barna de forskjellige dagene til og gjøre planer med barna uten "frykt" for at de plutselig har fått et "bedre tilbud" hos den andre forelderen.

 

hvordan gjør hun det når hun vil ha barna på deres dager da? tar hun det igjenom barna eller snakker hun med dere direkte?

[ana baroma]

Det er jo på en måte greit å snakke med mor først når det gjelder slike ting. Men en 17åring greier vel å ta avgjørelser selv uten mors innblanding...

Tror bare man må ta det til seg som lærdom, og bli enige om å ringe mor før man sender sms til ungene. Og kanskje hadde de planer for dagen som ikke lot seg endre? Eller er dette noe som skjer støtt og stadig mener du?

I så fall hadde jeg vel bedt far om å ta en prat med mor om disse tingene, og forsøke å komme til enighet.

Vi er også der at det går an å "låne" ungen dersom det er noe som skjer. Men det er gjerne dersom det er noe spesielt, for ungene gutten ikke få med seg alt, da blir det veldig mye fram og tilbake. Så vi er alle sammen veldig selektive på hva vi synes er nødvendig.

[freebird]

Jeg kjenner frustrasjonen din godt, har har vi også en uberegnelig biomor. Det er så dumt å komme med sånne tilbakemeldinger, om man har "god grunn" til å si nei så kan man i alle fall infomrere om grunnen sånn at de andre ikke går og lurer på hvorfor.

 

Opplevde her for en stund siden av barnet skulle i bursdag til en i nærheten av oss, men akkurat den dagen skulle barnet hjem til mor som bor litt lenger unna. Barnet beklaget seg over at hun ikke var hos oss, da hadde alt vært så enkelt, hvorpå jeg sa at hun selvfølgelig kunne komme hjem til oss etter skolen og at vi kunne følge henne. Jenta ble kjempe glad og ringte mora senere for å fortelle at hun kunne slippe å kjøre fram og tilbake i masse trafikk osv. Da ble mora dritsur og kjefta på jenta så hun begynte å grine! Jenta ville jo bare hjelpe moren sin så hun skulle slippe å måtte kjøre både for å levere og hente. Jeg fikk en skikkelig muggen melding etterpå om at jeg bare kunne holde meg for god til å træ sånne ideer ned over hodet på barna, hun hadde ikke noe problem med å kjøre hele kvelden nemlig!

 

Jeg kan bare ikke fatte at det skulle være nødvendig å få jenta til å begynne å grine over noe sånt, hun ville jo bare hjelpe og mor har stønnet over kjøring ørten ganger før så det er noe "alle" vet at hun ikke liker.

 

Og når mor driver og ringer barna direkte her hos oss for å høre om de skal komme til henne uten å snakke med far først, ja da synes jeg vel at hun skal holde seg for god til å klage på meg... Og vi kjefter i alle fall ikke på barna om de gjør endringer, er det et problem så tar mannen min det med biomor!!

[Mater]

Takk for innspill. Vi må nok bare ta det til etteretning at biomor alltid skal informeres, så får vi bare være overbærende med at det ikke gjelder andre veien.

[Mater]

Uff, stakkars jente...