Gå til rådgivning alene?

[Anonym bruker]

Nå nylig gikk samboeren min og jeg fra hverandre. Det var jeg som ikke orket mer, nok er nok, uten å komme noe nærmere inn på hvorfor. Vi har 2 små barn sammen, og jeg ønsker selvfølgelig det beste for barna mine. Forholdet mellom bf og meg var skikkelig nedkjørt, og jeg vet at for min del så kunne vi aldri klart å ha noe mulighet til å få det på rett kjøl igjen uten å få en pause fra hverandre. Jeg har spurt bf om vi skal gå til rådgivning, for å få snakket med en objektiv person som kan hjelpe oss å forstå hverandre bedre. Å på sikt så kan det kanskje ordne seg mellom oss igjen, om ikke annet så syns jeg det er viktig at vi skal kunne kommunisere og samarbeide bra i forhold til barna. Men han nekter, er ikke interessert i å gå til rådgivning. Han mener det at kan vi ikke ordne opp i dette her selv, så får det være det samme. Dette er skikkelig frustrerende, og nå lurer jeg på om jeg skal bestille meg en time hos rådgiver alikevel og gå ditt alene. Noen som har gjort det før?

[annethe]

Nå har aldri jeg og bf vært sammen, men her var det han som ikke ville mer. Men både da jeg var gravid og i starten etter at mini kom, gikk jeg til rådgivning alene. Også med han på fvk, men helstestasjonen hjalp meg med en rådgiver i kommunen. Dette hjalp veldig for meg, kunne tømme seg til noen som ikke hadde noe med fvk å gjøre og som ikke var psykolog eller noe liknende. Så jeg kan virkelig anbefale det. Jeg ble ofte sittende å snakke og snakke og komme til en løsning for meg selv. Men det hjalp når jeg kunne si det høyt. Snakket med ei venninne om alt som skjedde, men hun tok jo side med meg, derfor fikk jeg mye mer ut av dette, klarte bedre å se hans side av det også.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg syns dette her er både vondt og vanskelig, selv om det var jeg som tok den endelige avgjørelsen ang. bruddet. Han ville jo ikke at det skulle skje, fordi alt han ville var å være sammen med ungene og meg. Av erfaring så vet jeg at hadde jeg gitt han en sjanse til under samme tak, så ville det ikke ha ordnet seg. Det ville ganske raskt ha falt tilbake i det gamle. Skulle så gjerne ha gått til rådgivning sammen med bf, for jeg føler at det er en del ting vi burde ha ryddet opp i. Som du sier så er det ikke lett å snakke med familie og venner om slike ting, for de tar som regel parti med sine nærmeste. Etter å ha spurt han flere ganger om hvorfor han ikke vil til rådgivning, så er en del av svaret at han ikke vil sitte hos en person å få en preken om alt han bør gjøre. Vel, min oppfatning da er vel at han vet innerst inne at visse ting han gjør eller ikke gjør er feil. Hvorfor skal en rådgiver ellers påpeke det mener jeg, for dette er en nøytral person som skal hjelpe.

[annethe]

Vi er på fvk ca en gang i halvåret for å ha en skriftlig avtale. Vi har alltid avtalen i boks på forhånd og er enige, gir og tar begge to, og setter barnet i fokus. Men jeg synes det er greit å være der og ha det skriftlig så det er klart hvis vi en dag skulle bli uenige om noe. Men helt ærlig så kan jeg forstå det han mener med det eksen din sier. Kan hende vi bare er uheldige med vår rådgiver, men jeg føler hun ofte tar parti med meg. Ikke barnet, men meg. Han stiller virkelig opp og holder seg til avtaler, men jeg føler jeg må sitte og forsvare han mye. Og sånn skal det ikke være. Så jeg ville tatt det et annet sted enn fvk hvis det ikke er snakk om samværsavtaler. Hør på helsestasjonen om ikke de har et likt tilbud som vi har her?Og som sagt så hjalp det uansett mye for meg å gå alene. Kanskje han også vil det, så kan dere heller gå sammen etterhvert? Lykke til!

[Anonym bruker]

Har ikke noe med noe avtale e.l. å gjøre dette her. Det er heller ikke igjennom fvk, men en dame som jeg har blitt anbefalt som driver med kognitiv terapi. Hun driver i dag privat praksis, så jeg/vi må dekke alt selv.

Jeg kommer ikke til å forsvare min x når det gjelder visse ting, som bl.a. at han ikke vil jobbe. Det er nok der skoen trykker mest for hans del, for det er jo en av grunnene til at jeg ikke ville mer.