Førstegangsfødende med fødselsangst...

[Anonym bruker]

Jeg forstår at de som har fødet før som hadde en dårlig fødselsopplevelse kan få fødselsangs, samt at de som har vært gjennom overgrep av noe slag også sikkert kan få fødselsangst.

 

Men dere førstegangsfødende som ikke hører innenfor noen av kategoriene ovenfor... Hvor kommer ødselsangsten deres fra? Synes dere at det er urettferdig at dere ikke får innviglet KS når dere ikke egentlig har en grunn for å frykte fødsel? Mer enn alle andre, mene jeg? KS medfører tross alt en større risiko for dere og ikke minst barnet deres...

[Anonym bruker]

Enkelt og greit fra frykten for at det skal gjøre vondt å føde vaginalt, og at en blir "ødelagt" nedentil.

 

Det er det jeg har forstått, utfra hva de som ikke har barn fra før begrunner KS-ønsket med.

[Anonym bruker]

Men at det gjør vondt å føde er vel noe ALLE som skal føde må manne seg opp til, og at en skal bli ødelagt nedentil er det vel heller ingen som kan reservere seg mot...

[Anonym bruker]

Angst i seg selv er jo noe som er veldig irrasjonelt. Tenk å få angst bare man ser en bitteliten edderkopp, eller at man står helt trygt på balkongen på 4. etasje. Likevel kjenner man panikken i kroppen og vil løpe vekk. Noen folk er også livredde for å fly. Prosentvis så er det svært få som dør i flyulykker, ekstremt få faktisk. Likevel har mange denne angsten, og det selv om de aldri har opplevd en flystyrt eller turbulens. Ja, kanskje de har ikke flydd i det hele tatt.

 

Fødselsangst er jo sånn sett en angst man kan forstå godt. Man forbinder jo dette med store smerter og usikkerhet for hva som vil skje med kroppen. Hvis du vil vite hvor fødselsangst stammer fra, HI, så anbefaler jeg deg å lese bøker om temaet, evt. om angst generelt. Jeg kan jo si så enkelt og greit at folk er redde fordi de er redde. Mens andre er altså ikke det. Mennesker er forskjellige. Noen elsker katter, mens andre hater dem.

 

Det at KS medfører en større risiko kan dermed ikke ha noe å si. F.eks. så er det jo mye farligere å kjøre bil enn fly, men likevel så er bilangst ikke noe man hører særlig om. Flyangst derimot er vanlig, selv om det å fly er noe av det sikreste du kan foreta deg av transportmåter.

 

[Anonym bruker]

Du sier altså at det er vondt å føde og at ingen kan reservere seg mot å bli ødelagt nedentil. Ikke rart at man får angst da når man tenker på at man selv kan være en av disse som opplever intense rier uten pauser, epidural som ikke virker og revning fra A-Å. Da er det egentlig mer interessant å spørre seg hvorfor noen ikke har noen angst i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Det jeg mente med KS, er at det er rimelig at førstagangsfødende ikke får KS (i mange eller ikke så mange tilfeller???), siden de ikke har mer å frykte enn alle kvinner og KS medfører risiko. At de ønsker KS selv, ser jeg jo...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde ks grunnet eget ønske som førstegangs. Hvorfor skal ikke jeg få bestemme selv hvordan barnet skal komme ut av min kropp? Du kan jo gjøre akkurat som du ønsker med din egen kropp. Mitt problem var ikke at jeg var så veldig redd, men uinteressert i å risikere å ødelegge meg nedentil. Og uiniteressert i å risikere fødselsskade på barnet mitt.

 

Hvis du føler at du kan leve med risikoen for å få ødelagt underlivet, så for all del, deg om det. Jeg ønsket en kontrollert, smertefri fødselsopplevelse, og fikk det med planlagt keisersnitt.

[Anonym bruker]

Fint for deg... Men leser om mange som synes det er totalt urimelig at de IKKE får innviglet dette ønske, men jeg synes ikke der urimelig i det hele tatt.

 

Å bestemme seg for KS, bare på grunnlag av ønske om å være intakt nedentil og ha en smartefri fødselsopplevelse, synes jeg er fryktelig tynt og ikke minst tragisk forfengelig... Hva gjorde du med amming? Med samme tankegang ville man jo droppet ammingen, siden det jo er totalt ødeleggende, brystene blir jo aldri de samme etter det...

 

Høres ut som en dårlig start på en moderlig karriere, hvor man ikke setter barnets beste foran seg selv.

[Gjest Tale30]

Jeg syns tankegangen til HI er litt merkelig jeg.. men det er jo sikkert ikke så lett for noen som ikke har vært redd for noe å forstå seg på angst..

 

Jeg er førstegangsfødende og er livredd for å føde. Skal føde om 5 uker ca. Jeg ønsker likevel å forsøke å føde vaginalt, men det er bare fordi jeg er redd for KS også Det eneste jeg vet er at barnet skal ut.

 

Hvorfor er det så rart at man er redd for å føde når man ikke har født før? Man er jo ofte redd for det ukjente. Man er jo redd for å dø, men det har man aldri prøvd før. For min del så kan jeg like gjerne stryke med på fødselen, det vet jeg jo ikke..

 

Når jeg blir redd, spenner kroppen min seg. Dette kan føre til at jeg arbeider mot fødselen og at fødselen stopper opp. Det som da igjen kan skje er at det hele ender med et haste KS. SÅ vidt jeg har forstått skjer de fleste komplikasjoner i forbindelse med KS nettopp ved hastesnitt. Med slike potensielle problemer, hvorfor skal man ikke heller planlegge et KS slik at det blir tryggest mulig? Det r nettopp på slike grunnlag førstegangsfødende får KS. Ekstrem frykt kan lamme kroppen og komplisere fødselen. Man får ikke KS bare ved å rynke litt på nesen over det å skulle føde. En av grunnene til dette er at det koster mer med et KS enn en vanlig fødsel.. det er ikke bare risikofaktoren som gjør at KS velges bort altså..

[Anonym bruker]

Jeg har da også vært førstegangsfødende og stått ovenfor dette som var helt ukjent. Smerten, å miste kontrollen osv... Det jeg mener ar at dette er noe alle fødende står ovenfor. Så hvorfor føler enkelte seg fryktelig urimeig bahendlet dersom de ikke får innviglet KS? Leser så mange innlegg om at jordmor ikke forstår noen ting osv... De forstår nok det meste.

[Gjest Tale30]

Det er greit at du også har stått ovenfor en førstegangsfødsel. Men man må da ha rom for at folk ikke er like.

 

I mitt tilfelle har leger rådet meg til å ta KS fordi min engstelse kan føre til komplikasjoner. Jeg har enda en liten sjanse til å ombestemme meg, og nå når barnet er i seteleie kan det være at det blir KS uansett hva jeg vil. Når leger tar fødselsangst så alvorlig.. tror du ikke at det kan være noe i det selv om ikke du var redd?

[Anonym bruker]

Men da har du jo ditt på det rene, Tale 30. Når legene er enige med deg, er sikker KS det beste i din situasjon. Stiller meg jo ikke over legers og jordmødres vurderinger. Men jeg påstår at i de situasjonene, hvilket er mange tror jeg, mor griner seg til KS mot alles annbefaling.

[Gjest Tale30]

Leger er alle forskjellige. Slik jeg har forstått det så er det mer sannsynlig at en lege ønsker å gi meg KS når jeg skal føde på Ullevål enn dersom jeg skulle ha født på KK i Bergen. Setebarn tas veldig ofte med KS på Ullevål, mens dette ikke er gyldig grunn i Bergen.

 

Med så store forskjeller innenfor helsevesenet så forstår jeg godt at noen kan føle seg urettferdig behandlet.

[Anonym bruker]

fødselsangst og det å være redd og spent er IKKE det samme!

[Anonym bruker]

Å føde er fælt, skjønner godt de som velger det vekk til fordel for kontrollert snitt selv har jeg angst for operasjoner og nåler, så jeg foretrekker å klemme dem ut den veien de er laget for å komme.

[Anonym bruker]

Men så lenge man ikke har en fortid som skulle tilsi at en burde ha angst for dette, står nok de fleste damer på samme utgangspunkt. Tror en del nærer oppunder frykten, slik at den utvikler seg til angst, i steden for å ta seg sammen og ta det som det kommer.

[Anonym bruker]

Jeg er normalt en stor pyse som synes det meste gjør vondt, og som ikke minst bekymrer og gruer meg for alt. Da jeg i en alder av 30 ble gravid for første gang, skjønte jeg jo at barnet skulle ut en dag også... Men jeg orket ikke tenke på det, blokkerte fødselen fullstendig. Det jeg var mest redd for var selvfølgelig å revne fullstendig og få et havarert sex-liv...

 

Da det nærmet seg termin, var jeg fremdeles like rolig. Jeg tenkte nok tanker som om at dette vil jeg uansett ikke klare, jeg ville besvime så de ville være nødt til å ta ut baby med keiersnitt og så videre, hehe.

 

Da riene startet 4 dager etter termin var jeg fremdeles rolig. Selv da vi kom på sykehuset og jeg virkelig begynte å få vondt, var jeg rolig. Jeg regnet det som ganske sannsynlig at de snart skulle finne ut at jeg ikke ville klare fødselen, og dermed trille meg rett på operasjonsstuen for å ta ks. Alle måtte jo se at jeg var en stor pyse som ikke ville takle en vaginal fødsel...

 

Først da det ble riktig vondt og jeg hylte etter ks, men fikk nei, skjønte jeg at jeg skulle gjennom en vaginal fødsel. Jeg ble fullstendig hysterisk. De nærmeste timene var ikke gode. Jordmor nektet meg epidural av en eller annen grunn som jeg den dag i dag ikke forstår. Men det viktige; jeg klarte det. Selv uten smertestillende av noe slag!!! Og jeg som normalt er den superpysa!!

 

Jeg ble klippet under fødselen, men fikk god bedøvelse da en annen jordmor sydde pent igjen. I løpet av noen dager grodde det, og jeg har ikke fått noen men i ettertid. Sex-livet er minst like godt som før, hehe

 

Hvis du i tillegg forbereder deg på vaginal fødsel, ber om epidural og lystgass, har du ingenting å grue deg til. En fødsel er uansett en fantastisk opplevelse. Jeg ser i ettertid at det hadde blitt enda bedre hvis jeg hadde fått epidural. Men siden jeg ikke mentalt hadde forberedt meg på at min kropp faktisk skulle klare en vaginal fødsel, gikk hele min energi med på å hyle etter ks, og til slutt ble det vel for sent med epidural.

 

Lykke til - du har noe fantastisk i vente.

[Gjest Tale30]

En av grunnene kan jo være at man har vokst opp med å se fødsler på tv i alle slags filmer og serier. Man har også, når man blir gravid litt sent, fått servert hundrevis av skrekkhistorier på middager og fester. Det finns alltid en dame som mer enn gjerne deler sin fryktinngytende opplevelse. Ikke like mange som gidder å fortelle om fødselen som gikk helt greit

 

Jeg tror det egentlig er poengløst å diskutere fødselsangst nettopp fordi det er så irrasjonelt. En person som ikke har hatt fødselsangst kan heller ikke uttale seg om hvordan det er å ha det. Når man sier at man skal ta seg sammen og ta det som det kommer så har man ikke helt forstått hva som ligger bak begrepet fødselsangst.. Kanskje er det nettopp leger som har samme syn på fødselsangst som HI viser her inne som ikke forstår pasientens synspunkt og dersor ikke innvilger KS der hvor det faktisk trengs.

[Gjest Tale30]

Fint innlegg anonym 14:44.

 

Jeg kommer til å gjennomføre en vaginal fødsel til tross for fødselsangst (hvis barnet snur seg fra sete da), nettopp fordi jeg tror det er en fantastisk opplevelse. Likevel er jeg sikker på at jeg ikke kommer til å fikse det

 

Jeg håper på at de endorfinene som utskilles under fødselen kan gjøre en innsats sammen med lystgassen til at engstelsen slipper litt taket. Går det greit er det en vanvittig prestasjon som vil hjelpe meg senere i livet når jeg står foran ting som er vanskelige. Håper bare jeg ikke driter meg ut og setter både meg og barnet i fare fordi jeg insisterer på å føde vaginalt..

 

[Anonym bruker]

Jeg sa at man bør ta seg sammen og ta det som det kommer, Tale30. Men jeg forstår at man ikke klarer det når fødselsangsten er der. Jeg mener på et tidligere tidspunkt, at man tar seg sammen i steden for å nære oppunder frykten slik at den utvikler seg til angst.

[Gjest Tale30]

Anonym 14:53

 

Jeg har vært en del av Gaia prosjektet på Ullevål helt siden jeg gikk til jordmor første gang. Så jeg har altså forsøkt å gjøre noe for å ta meg sammen.. men det hjelper fryktelig lite når det er 5 uker igjen. Jeg var veldig tøff midt i svangerskapet, men nå kunne Gaia jordmoren ha sittet her dag ut og dag inn og fortalt meg om fantastiske fødsler uten at det ville ha hjulpet

 

Men som sagt. Jeg skal trosse angsten min jeg, fordi jeg vet at angst kan utvikle seg videre dersom man ikke trosser den. Hvorvidt det er et riktig valg vil gjenstå å se på fødselen. Likevel.. de som mener at det er både best og tryggest å få et planlagt KS.. gi dem den rspekten det er å la dem vurdere dette selv i samråd med helsepersonell..

[Anonym bruker]

Dessuten er det slik at når du først ligger der, er det virkelig slik at du får superkrefter, og i ettertid kommer du til å forstå dette snakket om urkvinnen!

[Anonym bruker]

Anonym 14:44 - haha, sånn hadde jeg det før mine fødsler. Alle sammen, og jeg har tre unger blokkerte helt vekk alt sammen helt til det begynte å gjøre Virkelig Vondt. Nå er fjerde på vei og jeg troooor jeg kommer til å blokkere vekk tanken på fødsel til jeg er pent nødt til å forholde meg til det denne gangen også. Ungen kommer som regel ut, og man er i gode hender

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant, hehe. Lykke til:-)

 

Anonym 14.44

[Anonym bruker]

Veldig sjelden at angst er rasjonelt. Ta flyskrekk eller tannlegeskrekk, f eks. Å fly er mye mindre farlig enn å kjøre bil. Tannlegebesøk gjør da virkelig ikke vondt(isåfall får man en sprøyte som tar det vekk).

Vi som ikke har fødselsangst er heldige, de som har det må jobbe med saken eller vurdere keisersnitt i samråd med jordmor/lege-så enkelt er det!