Deppa på en lørdagskveld

[Frøkna vårbarn 2014]

Forrige mnd trodde jeg sambo så og si var klar til å begynne prøvinga, men når mensen kom så var han visst ikke klar for det likevel. Vi hopper av i svingen og han vet det er en risiko for at vi blir gravide og er klar for et "uhell", men klarer ikke satse fullt ut helt ennå. Jeg er så glad i ham, han er verdens aller beste kjæreste på alle områder, så føler meg nesten litt rotten når jeg blir lei meg fordi han vil vente et par mnd til. Nå har vi vært sammen i over 4 år og jeg har vært klar for barn i alle fall 3 av de så jeg har venta og venta. Er veldig glad for at vi har venta på en måte fordi jeg vil jo at vi skal være to om dette, men noen dager er det så tungt! I kveld var vi på pokerkveld og sambo ble fortalt at han ene kompisen er gravid (eller at dama er det da) og fortalte det til meg. De har vært sammen i 6 mnd eller noe og det var ikke planlagt, men likevel så er det akkurat som noen slår meg rett i magen når han sier det. Leste en tråd inne på Skravlesiden om "noen her som bare var sammen en kort stund før de ble gravide" og leser om så mange som bestemmer seg for å bli foreldre etter bare 3-6 mnd etter de ble sammen og her har jeg gått å venta i over 4 år....Hvorfor kan han ikke bare satse? Det kan jo ta mange mnd før jeg blir gravid likevel! Tror kanskje egentlig jeg er redd for at når det har gått 2-3 mnd så vil han vente enda noen mnd. Jeg vet at når han sier at han er klar så er han klar for å satse 100 %, sånn er han bare. Det tar tid for ham å bli klar, men når han først er det så går han inn for det med hud og hår. Det er bare litt vanskelig å være den som går og venter... Og ja, han vet hvordan jeg har det, vi snakker veldig godt sammen og har prata MASSE om dette, men det gjør likevel vondt...

 

Frøkna.

[Frøkna vårbarn 2014]

Forresten er jeg 28 (29 i mars), han 26 og vi har begge to faste jobber, leier leilighet med 2 soverom.

[MammatilNathalie☆septemberbaby]

hei! uff sikkert ikke lett det der...

jeg er en av dem som ble gravid tidlig i forholdet, vi hadde vært sammen i 8 mnd da jeg fant det ut, og da hadde jeg egentlig planlagt å flytte for å gå skole.

 

hvis jeg skulle ventet til jeg var klar til å bli gravid hadde det nok gått mange år før jeg ble mamma. både menn og kvinner har de 9 mnd på seg for å bli klar for å bli foreldre, men jeg tror ikke noen er klar før man innser at det lille nurket som nettopp lå i magen faktisk skal være med en hjem og dele livet med en!!...

 

for når passer det egentlig med barn?? de fleste har jo tusen ting man skal oppnå før den tid; karriere, reiser, hus osv, men det er overraskende hvor perfekt et barn passer inn i tilværelsen når de først kommer! =)

har selv en vidunderlig liten datter på 14 mnd, og hverken jeg eller pappaen kunne noensinne tenkt oss et liv uten henne!!

 

har sett mange mannfolk som totalt har endret syn på barn, familie og jobb når barnet først er på vei.... og mannen din er nok intet unntak!!

 

regner ikke med dette var noen trøst, men heller et synspunkt utenfra =)

håper det ordner seg for deg/ dere =)

klem