FAEN JEG ER SÅ SINT!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke lære ungen min å slutte å være så oppmerksomhets krevende!!

Han er blitt en unge jeg ikke liker, og som vennene mine synes er slitsom!

Hva skal jeg gjøre!!!!!??????

Hver fuckings gang han krever oppmerksomhet, maser og avbryter så blir jeg sint på han og snakker til han. VIPS så har han fått oppmerksomhet på nytt. Selv om den ble negativ så ble han sett.

 

FAEN jeg ble så sint nå at jeg smalt igjen døra på rommet hans og ba han lære seg normal oppførsel.

 

HVA SKAL JEG GJØRE???????

Timeout funker dårlig på sånt da, hvor går grensa og skal han få advarseler? Poenget her er at han ikke skal få oppmerksomhet HELE TIDEN!!

 

 

[Anonym bruker]

Han er 5 år og han har ingen søsken.

[Anonym bruker]

Vel, er det mulig han er blitt sånn fordi han ikke føler han får den oppmerksomheten han trenger? For i såfall, så bør du kanskje prøve å ha litt kvalitetstid med han. Hvis ikke det er tilfelle, så overse han når han avbryter og maser på det verste, for så å gi oppmerksomhet når han slutter. Til slutt så lærer han hva slags oppførsel han får positiv oppmerksomhet for, og hva som gir null oppmerksomhet.

[balsam]

sjekk om det er et familie senter i nærheten der du bor... de kan hjelpe deg med å endre en slik utvikling....

 

VET at det finnes i stavanger!=)

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg sliter med det samme selv, men ungen min er jo bare 16 måneder enda. Jeg har dog oppdaget at noen dager klarer jeg balansen, om han maser når jeg henger opp klær feks, så lar jeg han hjelpe til istedet for å føyse han bort, altså han løfter opp klærne og jeg henger opp, så roser jeg han masse. På slike dager føler han visst at han får nok oppmerksomhet for da leker han fint på stua resten av dagen.

Så har man dager hvor jeg er trøtt feks og glemmer å huske balansen, da funker ingenting, han river i buksebeina på meg og hyler uansett hva jeg gjør, jeg blir frustrert og grinete, han blir grinete og begynner å gjøre alt av galt for å få oppmerksomhet, en hevativ oppmerksomhet.

Desverre har jeg ikke noe fasitsvar, noen dager klarer jeg å gi han nok positiv oppmerksomhet til at han faktisk ikke maser hele dagen, andre dager går det ikke i det heletatt.

 

Kan det være noen grunn til at han er slik,ungen din altså? Jeg vet min ble slik når vi begynte med overnattingsamvær for tidlig.

[sznuppa]

hmmm, etter en slik overskrift blir jeg sittende å tenke litt.. Jeg syns kanskje ikke det er så rart at ungen din er som han er.,bare se på innlegget ditt? Kanskje man skal spørre seg selv hvorfor? Et barn blir (u)heldigvis slik som vi oppdrar det, og slik som vi selv er.

Min erfaring som barn og nå som mor er at det hjelper sjelden å skrike, rope, kjefte.. Det kan gjøre saken værre. JA det er vanskelig å jeg sier ikke at jeg ikke gjør det selv. Men ved å gjøre det kan vi lære barnet vårt å bli uttrygg, redd ol, som igjen fører til at de bare trenger mer oppmerksomhet.

 

Min erfaring med eget barn (3 år), er å snakke til han om dette temaet. Vel og merke er han tidlig ute både med språk og forståelse, men det går an å gjøre dette i rolige former. Ta han på fanget, fortelle hvordan og hvorfor. Høre hva barnet opplever og hva han/hun føler. Jeg har prøvd å forklare han at når noen andre snakker, må vi andre være stille å høre på. For så at det kan være hans tur. Et barn har mye å fortelle og vise oss. Vi som voksne kan synes dette r slitsomt og krevende, kanskje særlig når vi er sammen med andre.. Men desto viktigere er det å se han! Gi han ros for det han gjør bra og når han klarer å være stille eller vente på tur. Prøv å opptre rolig, ikke bli stresset over hva dine venner sier eller mener, spør heller om de kan hjelpe deg med problemet. Lag det til en lek for gutten din, der dere kan øve litt på turtaking og venting..

 

Jeg mener ikke at barnet skal få oppmerksomhet hele tiden og kjører selv konsekvenser på min egen gutt. Men de må stå i forhold til det som skjer i forkant, slik at man ikke tar de for hard eller opptrer urimelig.!