Noen her som er sammen med en fra somalia?

[Anonym bruker]

Hvordan er det?Er du norsk selv?Kulturkrasj?

 

Jeg er jo helnorsk og som alle andre kvinner fra Norge.Lurer på om jeg tør å gå dypere inn i forholdet jeg har med denne sjarmerende,vakre,snille mannen fra Somalia.Han er selv muslim men praktisere den ikke som dem skal.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri gjort det. De forandrer seg skikkelig når man krytter seg dypere til dem. IKKE GJØR DET!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller ikke gjort det. De endrer seg etterhvert. I allefall etter man er gift, da er man en kone og da skal man være hjemme og stelle hus og barn. De har ikke samme respekt for kvinner.

[Willy Wonka]

Tenk deg veldig godt om.

[Anonym bruker]

Nei gudsjelov!

[Anonym bruker]

Hehe men jeg har det veldig bra med han sånn sett selv om jeg merker at han og hans venner ikke er helt som oss.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg hadde holdt meg langt unna! Kulturkrasj ja..........

kvinnesynet og alt det negative muslimer har for seg, MEN det er jo ikke alle som er utøvende muslimer da, self. farlig å skjære alle under en kam..........men, har tenkt på det mange ganger, skulle jeg møtt en muslim og forelsket meg, ville jeg gjøre alt for å slukke den forelskelsen og stukket laaang avgårde. Ellers har jeg ikke noe i mot å ha muslimer som venner, det er noe helt annet!

[Anonym bruker]

Så lenge han ikke er adoptert så hadde jeg holdt meg langt unna.

Jeg kunne vært sammen med mange forskjellige folkeslag men aldri om jeg hadde tittet to ganger på en somalier.

Det må du holde deg unna.

Kulturkræsj, kvinnesyn osv.

Kanskje han virker annerledes nå men det endrer seg fortere enn du rekker å snu deg.

 

La meg spørre deg noen spm..

Hvor lenge har han bodd her?

Har han opplevd mye traumatisk?

Eier han egen bolig?

Hva jobber han med/utdannelse?

Får han sosial stønad?

 

Svar på de spørsmålene der og kom frem til svaret selv..

 

 

[Anonym bruker]

Selv om han sier han ikke er praktiserende muslim, så er han nok påvirket av levereglene i muslimske land. Her Somalia.

 

Det vil kanskje bety at der (ubevisst) er mange ting han ikke vil godta, selv om han kanskje sier han vil det i teorien. Og at der er ting du ikke vil godta pga din oppvekst i Norge. Noe som er helt akseptert for deg, kan i hans øyne være totalt uakseptabelt av en kvinne.

 

Jeg hadde holdt meg langt unna.

[Anonym bruker]

Nei, men en av mine omgangsvenner er somalisk, kommet hit i voksen alder m somalisk kone og fått flere barn - og jeg kunne (om jeg altså var forelsket i ham og han var singel) godt vært sammen med ham. Vi snakker om en mann m mangeårig univ.utd, som har fast jobb, som følger opp unger på fotball og stiller på foreldremøter og ikke banker kona (som også er utdanna, ii jobb, osv). Så det er ikke et entydig bilde, de entydige bildene er det rasistene som står for.

[Anonym bruker]

Jeg er ingen rasist, men det hadde jeg aldri turt! Hvor mange skrekkhistorier har man vel ikke hørt om menn fra somalia og norske kvinner. Nei, avslutt det der snarest er mitt råd!

[Anonym bruker]

SELVSAGT er det kulturkræsj, omtrent så mye som det er mulig å få til hvis denne personen fortsatt har en rot i Somalia og i somaliske miljøer her i Norge. Selv om han kan virke OK nå, vil de sanne grunnverdiene antageligvis komme mer til syne etter hvert. Like barn leker best, så enkelt er det. (Pakistanerne har skjønt det, hehe)

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt meg god tid. Har gode venner fra somalia, og vi har et vennepar som er norsk/somaliske. Tror ikke så mange her inne aner helt hva de snakker om og tolker alt utifra skremselspropagandaen media serverer.

[Bunnies by night]

Dette kommer jo an på mannen du er betatt av:) Hvor lenge har han bodd i Norge, er han oppvokst her eller kommet i ung alder? Hvordan er omgangskretsen hans... er han integrert - har han norske venner, er han i ordentlig arbeid/studier? Vi på DIB kjenner han jo ikke:) Jeg har selv somalske venner i slutten av 20-årene som jeg ikke hadde hatt problem med å være kjæreste med dersom det var følelser der - gutter som kom til Norge da de var små, som ikke lever i "getto", men som også har norske nære venner og som studerer eller er ute i "vanlig" arbeid og som snakker flytende norsk.

 

Jeg er selv sammen med en ikke-praktiserende muslim(ikke somalier og født/oppvokst i Norge), og jeg merker veldig liten forskjell fra mine etnisk norske exkjærester... bortsett fra at han ikke spiser svinekjøtt og at vi feirer både jul og ramadan;) Jeg personlig hadde ikke klart å vært sammen med en praktiserende muslim... rett og slett fordi det blir vanskelig å lage kompromiss, da muslimer har ganske mange rettesnorer å følge... men det er kun mine tanker da:) Når du skriver at han ikke praktiserer religionen som han skal, så vet jeg jo ikke hva du mener med det - om han praktiserer noe, men ikke noe annet - og hva han i så fall praktiserer:) Lykke til med valget!

 

[Anonym bruker]

Det kommer nok veldig an på mannen...

 

Jeg tenker for øvrig ikke noe særlig på om han er muslim eller ikke, men mer hans tilknytning til det somaliske miljøet her. Har ikke vært i forhold med en somalier, men har litt kjennskap gjennom jobb, og det har vært veldig ulike erfaringer der. Etter kjempegode erfaringer med en tilsatt ble flere tilsatt, og de kan altså ikke jobbe sammen fordi de tilhører ulike grupperinger av somaliere i Norge... og i sånne tilfeller må jeg innrømme at jeg blir veldig skeptisk...

[Anonym bruker]

Alt går.. Greia er at hun bør være veldig sikker på hva hun går inn i. Det er store kulturforskjeller, hvordan familien hans godkjenner henne, hva for "rolle" hun får i familien, hvordan barna skal bli oppdratt, osv.

[Anonym bruker]

Vi var kjærester for 9 år siden:=) Vi traff hverandre igjen for ikke så lenge siden.Jeg fikk sjokk at han fortsatt bodde her siden jeg ikke har sett han siden den gang.Har snakket med slektninger av han som jeg har truffet tilfeldigvis på ,for noen år siden og dem fortalte meg at han hadde giftet seg.Husker jeg ble litt lei meg selv om jeg hadde gått videre selv.Da jeg treffa han ble jeg så sinnsykt glad!Jeg gidde han den største klem og spurte hvordan det gikk....Hørte at du har giftet deg!Så bra har du fått barn osv.......

 

Han sa at jada jeg har det og han strålte da han fortalte om sine 2 barn.Han fortalte også at han dessverre hadde skilt seg med hans kone.For meg var jo det et sjokk pga jeg tror neppe det er lett å skille seg fra sin Somaliske kvinne.

 

Vi snakka lenge om hva som hadde gått galt og han fortalte at det hadde hvert kjærlighetsløst pga hun hadde giftet seg med han under foreldrenes ønske mens han selv hadde giftet seg av kjærlighet.

 

Han fortalte også at hun var for gammeldags og at han ikke lenger klarte å se på at hun fortsatt ikke kun stå opp for sine foreldre-- spesielt hennes far som var der ganske ofte.Han klarte ikke godta at hennes dominerende far ikke lot dem få leve livet sitt på sin egen måte.

 

 

Han er utrolig sterk og liker at folk kan stå opp for seg selv og hevde sine meninger.Men jeg er redd for å bli blind av kjærlighet...redd for å brenne meg.Redd for å skape problemer for barna mine.Jeg har 3 helnorske barn og han har sine 2 døtre.Syns det er vanskelig å se oss alle som en stor familie.Kan ikke hjelpe for det!Vi hadde ihvertfall blitt fargerike! hehe og det syns jeg bare er fint men så er det det da at jeg er veldig selvstendig og nekter å leve under en mann.Jeg hadde nok tatt hensyn men kun på mine egne primisser.Hvis jeg selv så grunner for det!

 

Han spurte meg da vi var sammen om jeg kansje kunne tenke meg å gifte meg en gang i fremtiden.Vi kunne jo giftet oss på muslimsk og i kirka altså begge deler.Tror ikke han bryr seg om hva sin familie mener hvis han selv ønsker noe sterkt nok.

 

Men dette er vanskelig.Vi er ikke i et forhold sånn sett men jeg tror vi kan bli det hvis vi begge tør og har nok føleleser.

 

Han har jobb og studere og har egen leilighet.Han har ikke mange norske venner nei....han har veldig mange venner fra sitt hjemland.Han har bodd her i ca 13år.

 

Han har vekket nye følelser hos meg og dem minner om de gamle bare mye sterkere.Han får meg til å føle meg trygg og ung igjen.Jeg kjenner sommerfugler for første gang på 1000år!Men kansje det er en slags fals-forelskelse.Selv om jeg er voksen har jeg ikke kontroll på hva følelsene mine sier meg.Føler jeg hele tiden må tenke fornuftig.Tror ikke det hadde blitt lett for han heller.

 

Tenker som så at siden han gjør meg så godt så kan jeg kansje treffe han en gang innmellom når vi begge har barnefri men det er den trangen til mer som kansje kommer.Jeg føler jeg blir helt desperat !

 

Han har sagt at han virkelig respekterer kvinner veldig høyt pga dem har en egen evne til å takle ting på.Han sa at han syns vi kvinner var utrolig flinke til å organiser og holde familien sammen osv..

 

ok dette ble litt klønete skrevet men men......

 

Nei han snakker ikke flytende norsk men gjør seg forstått med alt han vil.

 

P.s foreldrene mine hadde nok ikke takla det så bra!

 

Hi