*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 21. november 2008 #1 Skrevet 21. november 2008 Enkelte dager er litt tyngre enn andre, men sånn er jo livets gang. Til tider har jeg bare lyst til å grave meg ned og aldri komme tilbake, da hadde vel enkelte blitt veldig glade vet jeg! MEN den æren skal dere ikke få, ikke enda ihvertfall.. For jeg har ting jeg skal oppleve, ting jeg må ordne og ikke minst har en samboer som trenger meg. Hvorfor kan jeg ikke alltid tenke sånn da?! Noen dager som har vært nå har jeg virkelig savnet ting.. Når skal jeg egentlig bli lykkelig, litt feil å si det sånn å. For jeg er lykkelig på en måte, har jo vært så heldig å finne drømme gutten min. Vi skal jo gifte oss om noen år, på 24 års dagen min. Enkelte må jo syntes jeg syter og klager, da får de bare gjøre det da! Hvorfor skal noen alltid kommentere utseende, er det ikke jeg som bærer kroppen min og ikke de?! Skjønner det egentlig ikke, hvordan enkelte kan ha samvittighet til å være sånn jeg. Komme med kommentarer om at dere burde da aldri få unger, den kommer da aldri til å få det bra.. Hvorfor skulle ikke den babyen vi får en gang få det bra?! Hva har dere som vi ikke har?! Vi har strevet i 34 mnd nå, ingenting har skjedd.. Kansje det ikke er meningen at vi skal bli foreldre, kansje de har rett? Ikke vet jeg. Bare at vi skal til undersøkelse i Januar. Trudde venner skulle være der når man trenger de, ikke bare komme når de ikke har noen andre å være sammen med. Er ikke bare bare å få nye venner på ett nytt sted, for du må "passe" inn i gjengen her.. Være perfekt som enkelte trur de er... En vakker dag håper jeg virkelig mine ønsker kan bli oppfylt. Å flytte til Drammen, tilbake til MINE venner som tar meg for den jeg er, og ikke den de vil jeg skal være og som virkelig bryr seg om meg, og til familien min. Det gjør så vondt å ikke ha EN eneste bestevenn her, ingen jeg kan snakke med om hvordan jeg har det, ingen som er der.. Det er tøft... Mye sitting hjemme, for jeg klarer ikke stole på noen her.. Snufs.. Hadde det ikke vært for at gutten min hadde en så godt betalt jobb her hadde det jo ikke vært noen sak å flytte. Men er ikke bare å slutte og flytte da, han trives der han jobber. Og jeg har endelig fått meg en jobb, og kommer meg litt ut. Men det er liksom ikke nok?! Tenk å kunne hatt en bestevenn som ringte og spurte om vi skulle ta en tur ut for å spise, eller kansje shoppe.. Har ikke hatt det siden jeg flyttet hit for over 4 år siden.. Forholdet er til tider på is, for vi går for mye oppå hverandre.. Håper virkelig det kan gå framover snart med alt. Dette ble ett ordentlig syte innlegg, men takk for at du leste..
miapia Skrevet 21. november 2008 #2 Skrevet 21. november 2008 Du er for ung til å ha det sånn over lang tid... Penger er ikke alt.
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 21. november 2008 Forfatter #3 Skrevet 21. november 2008 Nei penger er ikke alt.. Vet det, men hvordan kan jeg be han slutte sånn? Han trives sånn, jobbet der i 7 år.. Ååå, kunne ikke ting bare blitt bedre..
miapia Skrevet 21. november 2008 #4 Skrevet 21. november 2008 Ting blir desverre ikke bedre uten at vi gjør noe aktivt... Vet han hvordan du har det?
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 21. november 2008 Forfatter #5 Skrevet 21. november 2008 Både ja og nei.. Han sier vi kan flytte evt så fort en av oss har fått fast jobb... Jeg prøver å søke men ikke fått noen gode tilbake svar..
miapia Skrevet 21. november 2008 #6 Skrevet 21. november 2008 Da gjør du jo noe, og han virker jo snill :-)
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 21. november 2008 Forfatter #7 Skrevet 21. november 2008 Kunne ikke hatt noen bedre samboer enn han:) Vi har nok våre fordeler at vi har kjent hverandre siden vi gikk i bleier..
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 22. november 2008 Forfatter #9 Skrevet 22. november 2008 Svart deg:o)
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 22. november 2008 Forfatter #10 Skrevet 22. november 2008 Takker til dere som leste:o)
Gjest Skrevet 22. november 2008 #11 Skrevet 22. november 2008 Enig med hun som sa du er for ung til å ikke være happy.... selv om det egentlig ikke har noe med alder å gjøre. Tror også det at dere har prøvd så lenge nå gjør mye med psyken din. At folk snakker til deg på den måten du beskriver er for meg helt utrolig. Hvem gjør slikt? Kanskje du kan finne en venninne her inne?
Anne-B. Skrevet 22. november 2008 #12 Skrevet 22. november 2008 Det skjer ingenting før du gjør noe med det selv. Det er klart du ikke får venner om du bare sitter hjemme. Mitt inntrykk av deg gjennom dette innlegget, er at det er mye "huff, stakkars meg, så dumme alle andre er." Man skaper sin egen virkelighet. Finn et eller annet kurs og meld deg på, om det så er et språkkurs, eller strikking eller hva som helst, bare det er noe du interesserer deg for. Da møter man folk. Lykke til.
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 22. november 2008 Forfatter #13 Skrevet 22. november 2008 LeaderOfThePack Hei! Jeg har vært så utrolig heldig å fått mange PM av mange koselig damer her inne:o) Det er så utrolig koselig.. At dere forstår:o)
Gjest Skrevet 22. november 2008 #14 Skrevet 22. november 2008 hvorfor sier noen at dere aldri burde få barn? det er slemt å si.. ellers; kom deg ut. Tro på deg selv--så skal du se du får venner:-) hvor bor du??
*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år Skrevet 22. november 2008 Forfatter #15 Skrevet 22. november 2008 Hvorfor skulle jeg gjerne å visst! Bor i Porsgrunn... De vennene jeg hadde har fått barn og bare skyvet meg unna:(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå