Bursdag og foreldre

[Anonym bruker]

Jeg har bursdag snart, og i den anledning hadde sambo planlagt overraskelseskake og besøk av foreldra mine. Nå viser det seg at foreldra mine skal bort den dagen, og sambo er sur for at de er borte når jeg først har bursdag.

 

Jeg synes egentlig ikke det gjør noe, og har ikke tenkt over det i grunn, men han synes dette er fryktelig dårlig gjort. Det er bare en gang i året man har bursdag, og han mener foreldra mine burde bry seg såpass at de ikke planlegger å reise bort akkurat da. De bor like i nærheten, og drar dagen før og kommer hjem dagen etter bursdagen min. Vi kommer nok til å treffe de dagen etterpå.

 

Han har også fortalt det til familien sin som var enig med han i at det var utrolig egoistisk og dårlig gjort av foreldra mine å reise bort da..

 

Så da begynner jeg å tenke da... Er det virkelig dårlig gjort av de?

 

Moren min ringte og spurte meg om jeg synes det var dårlig gjort da. Jeg smilte og sa at det gjorde ingenting (helt oppriktig), men hun vet hvordan jeg er, og hadde jeg blitt veldig skuffa for at de ikke hadde vært der den dagen, hadde jeg ikke klart å si det uansett.

 

Er bursdager virkelig så viktige når man har blitt "voksen"?

[miapia]

Enig med deg.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke dårlig i det hele tatt. Mine foreldre kunne gjort akkurat det samme, men jeg hadde ikke reagert. Høres ut som samboeren din lager problemer.... Dere er jo voksne folk.

[Anne-B.]

Enig med deg, jeg også. Det som er egoistisk og dårlig gjort, er å bli sur på dine vegne, fordi ha ikke fikk planlegge overraskelsesselskap, og så snakke dritt om dine foreldre til sin egen familie.

[Anette og lille Olliver <3]

Hehe.. Syns ikke det er så viktig jeg heller,, jeg har bursdag i januar, og mamma reiser på ferie dagen før. Spiller ikke så mye rolle for meg. Har kjæresten, og barnet mitt og resten av familien for den saks skyld, så jeg klarer meg! =) Unner mamma en ferie jeg, uansett når den måtte være.. =) Men jeg er glad ho er hjemme til jul da! =)

[Anonym bruker]

Ja, det er det jeg mener og..

 

Jeg ble jo ikke lei meg før han begynte å snakke dritt om dem og fikk det til å føles som at jeg ikke betydde nok for dem. Jeg vet at foreldrene mine er kjempeglad i meg! Synes ikke noe om at han snakker sånn til svigerforeldrene mine..

 

Jeg får bare prøve å glemme det hele. Vet at foreldra mine vil kose seg i hvertfall, og det er det viktigste for meg