Hvordan vet dere...

[Bitteliten87]

Hei hei

 

Er ikke så lenge til jeg kommer inn her heller, prøve på den første, men har et par måneder igjen med venting. Selvfølgelig tenker jeg veldig mye på det som skal skje fremover, men ennå så føler jeg at jeg ikke får nok av informasjon og lesestoff.. Er så redd for å ikke skulle være bra nok, eller gjøre noe feil..

 

Så til spørsmålet mitt; Hvordan vet dere at dere er klare? Jeg vil også gjerne være der...

[snuppa86]

første gang var jeg 13 uker på vei så hadde ikke store valget og har aldri tenk noe annet, følte meg bare klar for det som kom. etter det er det et savn som meller seg..da er det på tide å ta en prat med samboeren for å høre om hans savn har meldt seg =) vi hvet jo hva vi går til med tanke på tid, jobb og økonomi, så det blir ferdig diskutert på en kveld.

[Bitteliten87]

Takk for svar

 

Ja, her er han den som helst skulle begynt å prøve nå, men han har en fra før da Så han vet hva han går til. Men her er også økonomi, jobb, hus og bil i boks, så ikke noe i veien der. Er bare det at man skal skape nytt liv jeg syns er spennende, men samtidig veldig skummelt!

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Vi ble vel aldri helt klare med første mann, vi trodde vi var klare sånn ca når jeg var en 4-5 mnd på vei - men det var vi absolutt ikke! Alt blir ett sjokk og livet snudd opp ned ved fødselen, nå som vi prøver med nr 2 vet vi hva vi går til og jeg er klar som bare det, hehe - er blitt skikkelig verpesjuk og det trodde jeg aldri at jeg kom til å bli, hehe =)

Vi også hadde både hus, bil, god økonomi, fast jobb etc, så slike ting var ikke i veien for å si det sånn...

 

Velkommen inn til "De Prøvendes" pp`er (prøveperioder det da) =)

 

Klems

[snuppa86]

men det er det, både spennende og skummelt (mest spennende) du kan ta en graviditets test og se hvordan den får deg til å føle. det gjorde jeg denne gangen savnet meldte seg. mistet mensen i 3 mnd så naturligvis tok jeg en test. når den var negativ ble jeg lei meg, å da begynte prøvingen =) så kan du prøve å kose med magen å snakke til den å se om det er noe du er behagelig med...så vokser ønske om du er klar og tilslutt hvet du at det ikke er noe å tenke på mer =) er nok smart som du gjør, å forberede seg på det så du er trygg når dagen kommer.

 

lykke til. det går nok veldig fint.

[MW**]

Det går ikke an å forberede sge på sånn omveltninger i livet- vi strevde fælt med å få første mann- mistet noen ganger osv- så fokuset flyttet seg etterhvert så voldsomt over fra at det skulle få barn- til det helt konkrete å bli gravid...så når jeg først ble gravid og fortsatte å være det, var det først helt på slutten at jeg tok det innover meg at det skulle komme et lite menneske...da begynte jeg å lure på om jeg var klar....kanskje litt i siste liten eller ;o)

 

Man blir aldri helt klar- det er liksom litt av magien ;o)

Etter at ungen er der- kommer man plutselig til et punkt hvor man virkelig innser at dette barnet er ditt barn for ALLTID. Det er jo sånt som man egentlig vet- men det er noe annet når man liksom forstår det.

Når jeg var hjemme i permisjon- trodde jeg nesten at det skulle ta slutt når jeg skulle ut i jobb igjen ;o)

 

Men det er en sånn ting i livet jeg tror ingen angrer på- det er rein kjærlighet helt betingelsesløst. (ok-sånt blir fort litt sånn klisje- men det er jo sånn). Det er klart at det er strev også, våkenetter, trassalder- fjortisalder osv- men det er først og fremst fantastisk.

 

Lykke til på vei til å bli klar -mitt tips er å hoppe i det- klar blir du aldri helt fult ut tror jeg. Det er sånn livet er vi skal gjennom livet møte en masse utfordringer vi ikke er fult ut forberedt på- en av de største og lengste er det å få og ha barn ;o)

[Bitteliten87]

Tusen takk for gode svar alle sammen

Jeg får vel gjøre som dere sier, bare hoppe i det! Svarene deres har i allefall hjulpet meg masse. Så igjen tusen takk! Ser for meg at tiden fremover blir masse glede.