sliter veldig

[Anonym bruker]

vi har vært sammen i 5 år, har to barn sammen....

 

har funnet ut nå at vi har blitt veldig forkjellige....er sur, hos er sur! vi er ikke som andre kjærester mer, men bare krangler om alt... også små ting....

 

finnes ikke noe romanse, har ikke sex... ikke viktig, men ikke noe kos å klem, kyss osv....

 

egentlig bare lei av hverandre! deilig hver gang jeg kommer ut, og sikkert det samme tenker hun!blir sur å lei, irriterer meg alt hun gjær...

 

er det verdt å prøve noe?eller kan det være bedre å bo hver for oss, og bare være venner?! hjelpe hverandre, finne på ting, sammen med barna, men også alene?

 

er redd om vi ikke gjøre noe nå, blir vi uvenner, og det vill jeg ikke.... ikke for barna skyld heller!

 

trenger super mange svar!

[Anonym bruker]

Hei!

For all del, barna er helt uskydige, og la ikke de lide eller sett dem i en vanskelig situasjon med at de kommer mellom deres konflikt. Barn har en sterk evne til å ta alt innover seg og la skylden falle på dem selv at mamma og pappa ikke har det bra sammen.

Dere trenger å sette dere ned i ro og fred og prate sammen. Hva kan dere bygge på fremover som er bra? Det er en grunn til konfliktene og at dere er sure på hverandre, det er at dere ikke har det bra sammen og at følelsene muligens har kommet i skyggen av ergelse for partneren i stedet. Dere har jo fått barn sammen, hatt 5 år i forhold og sikkert opplevd masse fint sammen. Livet forandrer seg mye når man får barn og går fra å være par, til å bli familie. Det blir andre prioriteringer, en er mer sliten og jobber hardere for å strekke over alt og vi er vell alle slik at vi setter høye forventninger til oss selv. Vi klarer ikke mestre alt det vi så gjerne skulle ønske.

 

Det ER verdt å prøve. Da vet en at en har prøvd i allefall, og går det ikke har både du og kjæreste det bedre hver for dere og barna ikke minst, slipper å være vitne til at dere krangler og se foreldrene sine ikke være lykkelige.

Det er som nevnt i andre innlegg her et familievernkontor man kan ta kontakt med!

 

Lykke til!Ingen forsøkt er bortkastet så lenge det er barn i bildet!

 

[Anonym bruker]

Hva med å kontakte familievernkontoret for samtale dersom dere ikke klarer å løse dette selv? Tjenesten er gratis og er til for par som har det vanskelig.

[Anonym bruker]

Vi hadde det sånn som du beskriver og det endte med at han var utro i fylla. Det anbefales virkelig ikke, jeg sliter enda med dette, men det gjorde at vi virkelig ble nødt til å rydde opp i forholdet og finne ut hvorfor vi var sammen og hvorfor ting ble som de ble. Hadde det jævlig i tre-fire mnd, han flytta ut men vi holdt kontakten og fant sakte men sikkert tilbake til hverandre. Nå er det snart gått et år og vi har det bedre enn noensinne. Vi er mye mer åpne mot hverandre, mer bevisst på å ta vare på det vi har og ikke ta hverandre for gitt. Vi er rett og slett snille med hverandre, noe vi ikke var en periode før han var utro.

 

Om jeg kunne gått tilbake i tid hadde vi nok tatt en pause og flyttet fra hverandre før det gikk så langt som til utroskap. Vi trengte virkelig tid borte fra hverandre for å kjenne etter om det virkelig var følelser der. Diskuterte masse på msn, var enklere enn telefon, ble bare krangling og grining da...

 

Håper virkelig det ordner seg for dere. Når vi greide det er det håp for alle for her var det ille!