Jeg er en katastrofetenker og kontrollfrik...

[Gjest]

Hvordan buktes med det da?

 

Et eksempel er at jeg bor nær barnehagen og hører ungene når de er ute. Om jeg hører barnegråt tenker jeg alltid det kan være gutten vår og at noe har skjedd.

 

Jeg får av og til noia av å ikke kunne kontrollere situasjoner som i utgangspunktet ikke kan kontrolleres... (ikke ting rundt meg som hus og hjem, men situasjoner som innebærer mennesker jeg er glad i.. feks. at jeg vet pappa er ute å kjører i ruskevær - da er jeg redd..)

 

Er jeg helt alene om disse lastene?

 

[MintCondition]

Er sånn jeg også, til en viss grad. Spesielt det med bilkjøring kjenner jegmeg igjen i, får helt noia av tanken på at andre kjører bil med datteren vår f.eks, samme om det er faren hennes, mine foreldre eller hans foreldre

 

Men prøver å bite det i meg, for jeg VET jo at det er helt irrasjonelt, og en frykt som jeg uansett ikke kan gjøre noe med. Det er ting utenfor min kontroll, og selv om det er tungt å svelge, så må man jo bare det.

[*Rutletutt*]

Nope - er på akkurat samme måten;o/ Jeg får noia av å føle jeg mister kontrollen...værste jeg vet:o( Aner ikke hvordan få bukt med det, desverre:o( Som i kveld for eks - skulle vært på julebord, men tør ikke kjøre i dette snøkaoset...våknet tusen ganger i løpet av i natt bare for å se ut av vinduet hvor mye det var snødd;o/

[Gjest]

Veldig trist å ha det sånn, men litt godt å se at jeg ikke er helt alene.. :-S