Noen som kan gi meg sine synspunkter?

[Bente Helen]

Jeg har samboer og vi har nettopp fått vårt første felles barn. Vi har vært sammen i 4 år snart. Jeg har 2 barn fra før, og han har 3 barn fra før. Jeg er kjempe lykkelig med han og er overbevist om at han er mannen i mitt liv. Men vi er ikke helt på bølgelengde når det gjelder hans kontakt med sin ekskone. Jeg syns det er veldig fint at de kan snakke sammen om barna og har et ok forhold. Men synts det er ubehagelig straks han drar hjem til dem. At han tilbringer tid der osv. Han har de hjemme hos oss annenhver torsdag til mandag + at han følger de opp på treninger og foreldresamtaler osv. Flott!.Men nå er jeg uskikker og frustrert. Føler meg litt tråkket på. Vi skal ha barnedåp i helgen, og har fått besøk fra hans familile fra nord. I dag er mine svigerforeldre og min samboer på middag hos hans ekskone. Jeg syns det er veldig rart og vondt. Kjempe vondt.

 

Hva syns andre?

[Anonym bruker]

skjønner deg kjempe godt. Det hadde jeg også synes hadde vært veldig vondt. Synes det burde ha vært en selfølge at du også ble bedt. Blir litt ala vi har en klubb og du får ikke være med stil. Ser faktisk ikke noen grunn til at de skal dyrke den familien som ikke lenger er. Synes det er respektløs og synes svigerforeldrene dine og din mann mangler litt antenner. Synes man skal dyrke det som er ikke det som var. De tok faktisk et valg den dagen de ble skilt. De er ikke sammen lenger og da må man gi slipp på det gamle. Han hadde sikkert ikke likt det om du stod og lagde fest mat til deg og eksen og ga han beskjed om at han ikke fikk være med.Har selv gitt min mann klar beskjed om at hvis han skal være sammen med meg må jeg være den eneste kvinnen i hans liv. Ingen foran ingen ved siden. han har masse kontakt med biomor pga barna og det er flott. Men vårt privat liv og kjæresteforhold har hun ingen ting med og han skal ikke snakke med henne om det. Og motsatt. biomor begynte å prøve å legge beslag på mannen min til høytider. Med utsagn som at han måtte ikke glemme den første familien han ble medlem av..

og da sa han i fra at jeg kommer gjerne, så lenge stemor og våre felles barn også får være med. Etter det kom det ingen flere innbydelser til noen av oss gitt...

[Anonym bruker]

Jeg støtter deg fullt ut, Bente Helen! Dette skal du ikke akseptere.

 

1) Barnas samvær med far skal være i hans (og ditt) hjem, ikke hos mor. Unntakene kan være bursdagsfeiringer og andre helt spesielle anledninger. Og da bør selvsagt du og resten av deres nye familie også være invitert.

 

2) At mannen din og hans familie drar på middag til x`en høres helt merkelig ut. Om du og dine hadde blitt invitert med kunne kanskje dette vært veldig koselig, men ellers er det ikke akseptabelt. Svigerforeldrene dine burde heller dratt på et kaffebesøk alene til x svigerdatteren.

 

At du synes dette er vondt er ikke noe rart, de høres ganske merkelige ut hele gjengen spør du meg. Det er jo forsåvidt greit om de ønsker å pleie et vennskapsforhold til sine barnebarns mor, men det finnes mange andre fornuftige måter å gjøre dette på.

 

Snakk med mannen din om alt dette du skriver her, og vis han gjerne innlegget ditt og svarene du har fått. Dette er faktisk langt fra normalt!

 

Lykke til

[Bente Helen]

Tusen takk for svar. Vi har så utrolig god dialog om de fleste ting, men akkurat dette temaet har meg og min samboer veldig forskjellige oppfatninger om hva som er normalt og ikke. Det er bestandig jeg som går tom for argumenter når vi diskuterer det, og jeg sitter igjen som den som er helt på bærtur. Slik føler jeg det. Jeg er også kjempe redd for å miste han, hvis han føler at han blir dradd mellom meg og sine behov som handler om ekskone og barn.

 

Huff. Nei jeg vet ikke helt om jeg skal bringe dette på bane for han igjen, eller om jeg skal holde det for meg selv. Da blir det hvertfall ingen storm. :-) Eller.. kanskje det er det det blir:-) Men jeg er veldig fristet til å vise han innlegget og svarene.

[Anonym bruker]

Jeg synes disse innleggene grenser til hysteri, jeg!Dere har da vel ingen rett til å bestemme hvor far skal se barna sine?Men jeg som biomor hadde selvfølgelig bedd stemor.

Og at deres svigerforeldre kommer på middag hos biomor?Det er da ikke "dyrkning av det som var", det er heller dere som ikke klarer å godta at dette er mennesker som for alltid er knyttet sammen pågrunn av barn og barnebarn!Nei, tenk heller på barna, sett pris på at de har mennesker rundt seg som oppfører seg som voksne og som kan omgås hverandre!Men som nevnt, hadde jeg bedd eks med familie på middag, hadde jeg tatt det som en selvfølge at stemor kom med også...

[Anonym bruker]

Du og jeg har tydelig helt forskjellig syn på hva det vil si å være både voksen og hysterisk. Synes HI ikke er hysterisk i det hele tatt og alle med en smule sosiale antenner og et gram empati burde forstå at dette verken er en nødvendig handling fra mannen sin side og fult forståelig reaksjon fra HI... Synes det ville blitt helt rart om jeg skulle tatt med mine foreldre og dratt på middag til eksen. Kjenner jeg mine foreldre rett ville de ikke kommet heller.

 

En ting er at man er knyttet mellom barna men man er faktisk ikke en familie med han lenger. stemor, far og barnet er en familie. biomor, eventuell partner og barnet er en familie. Det er barnet som har to familier, ikke mannen. At biomor har behov for å pisse på gjerdet, kan ikke unnskyldes med at de har barn sammen. Han er ikke hennes lenger. og det å ekskludere dama til xen slik er ingen voksen handling.

 

men ser jo at vi er enig på et område, nemmelig at hun burde ha blitt bedt.

[Helene Harepus]

Jeg tror kanskje at hovedpoenget her er at Bente Helen og mannen skal døpe sitt første barn (sammen) nå i helgen og har fått hele familien på besøk pga dette og eksen benytter anledningen til å invitere mannen og svigerfamilien på besøk til seg UTEN å invitere henne! Sorry, men det synes jeg er ganske usmakelig og sier mye om eksen til BH sin mann og det er jo kanskje også være en forklaring på hvorfor BH ikke trives med at mannen er så veldig mye hjemme hos eksen.. Jeg ville aldri dratt på middag til min eks i lag med mine foreldre og latt min mann - som ikke ble invitert- sitte alene hjemme i dåpsforberedelser med vår lille baby! Ville du gjort det?? Akkurat denne helgen bør -etter min mening - fokuset stå på den eksisterende familien og den nyfødte, uten at det er noen hystreri i det.

 

Helene

[Bente Helen]

Takk for innholdsrikt svar på innlegg, Helene. Jeg kjente meg veldig igjen i måten du legger det frem på. Igjen..., tusen takk! :-)

[Anonym bruker]

åååh.. jeg blir så forbannet over sånnt!

 

og så er jeg lei av å høre lyden i pipen: "du visste hva du gikk til, han og EKSEN må du bare akseptere bla bla du valgte det selv bla bla"

 

 

en ting man ser ut til å glemme, er at mannen også har valgt å starte en ny familie, og må derfor ta hensyn til sin partners (nåverende partner- IKKE eks partner) følelser og privatliv.

 

hvorfor sier man aldri "du valgte det selv" til mannen når det skurrer i forhold til ekskone og nykone og samarbeidet der i gården

[Anonym bruker]

En veldig fin ordning for barna deres, synes jeg. MEN ordningen bør kunne inkludere deg også. Hvorfor er ikke du med og spiser middag der? Hvis du ikke er ønsket i de sammenhengene, synes jeg dette er langt over grensa. I så fall, bør mennen din og familien hans takke nei til slike tilstelninger. Man skal ikke late som om man er den gamle familien. Forstår godt at du synes dette er strålende. Mittargument hadde vært dette ovenfor, og jeg hadde tviholdt på det.

[Bente Helen]

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke ble/ blir innvitert. Det føles som ( nevnt lengre opp i et innlegg), at det er en klubb som jeg ikke inngår i. Og derfor føler jeg meg ekskludert. Hadde eks kone innvitert meg, så hadde jeg selvsagt blitt med. Nei, jeg synts det er en veldig spesiell måte å gjøre ting på, og jeg forstår ikke det som blir gjort, og jeg forstår ikke forholdet til han og sin eks. Men jeg elsker jo min samboer veldig høyt, og jeg vill ikke tråkke han på tærene eller være ufin på noen måte. Men jeg synts bare at ting han gjør i forhold til eks er veldig merkelig. Han mener også at hvis han skal være sammen med barna en ettermiddag, fordi eks er på møte etc. Så skal han være sammen med de hjemme hos barna. ?? i eks sitt hus. Rart og ubehagelig.

Jeg reagerer på sånne ting. Er jeg på bærtur???

[Anonym bruker]

Gjennom å ha lest og skrevet en del innlegg på disse sidene, så må jeg si jeg er sjokkert over hvilke holdninger som hersker der ute. Jeg trodde i min naivitet at det var en selvfølge at man la fortiden bak seg på en helt annen måte enn det som kommer frem på disse sidene, og dette har jeg fått ganske mye pepper for fra biomødre. Virker som om en del mener at den dagen en fyr får barn med noen, så er han deres for alltid. Det som er like sjokkerende, er i hvor stor grad mennene godtar dette.

Jeg er av den oppfatning at den dag man velger å gå hvert til sitt, så er tiden som familie over. Det vil si at man selvfølgelig skal samarbeide så ungene får sammenheng i hverdagen sin, men at man skaper hver sin familie i hvert sitt hjem for ungene.

Jeg mener, hva er ellers vitsen med å gå fra hverandre? Hvis man også velger å innlede nye forhold, så er jo disse dødsdømt dersom man fortsatt halvveis lever i sin gamle familie. Jeg skjønner ikke folk sine valg, hva er det som får dem til å gå inn i noe nytt hvis de fortsatt har så tette bånd til biomor? Da bør man vel iallefall være ærlig mot nydama fra første stund, og si det at min prioritet ligger et annet sted, så det beste du kan håpe på fra meg er et slags elskerinne-forhold. Hvis man går seriøst inn i det sånn som i ditt tilfelle, med å flytte sammen og få barn sammen, så kan jeg ikke skjønne hvordan man forventer det skal fungere når man er så dypt involvert i eksen. Jeg mener, vi vet jo alle hvor mye det krever å få et forhold til å fungere, og hvis man skal dele innsatsen sin mellom to familier, så blir det jo håpløst.

Må si jeg hadde stilt meg veldig skeptisk til å innvolvere meg i en fyr med den innstillingen din har HI, det virker som om lojaliteten hans ligger hos sin første familie. Jeg skjønner ikke hvordan du har kunnet gå inn i et sånt forhold, der du tydeligvis alltid kommer på andreplass. Men det kan jo forsåvidt hende han bare gjør det eksen sier, uten å tenke over hva det gjør med deg.

Så det du iallefall må gjøre er nok å si ifra hvordan du føler det - høyt og tydelig. Du sier du elsker han så høyt og ikke vil miste han. Vel, vil du leve i et sånt forhold resten av livet?

Høres egentlig ut som han har mye å tenke på og finne ut av før han er klar for et nytt forhold... unnskyld at jeg sier det så direkte.

[Anonym bruker]

Bent Helen du er absolutt ikke på bærtur. Stol på dine egene følelser og intuisjon. Hadde reagert kraftig hadde det vært min situasjon.

 

Helt enig med siste anonym. Kjenner meg veldig igjen i reaksjonene dine ang relasjon til eks. En annen ting jeg også reagerer på er relasjonene innad i en familie. Hvordan et sønn/mor forhold kan gå over til å ligne mer et kjæreste forhold. Der moren er kvinnen i mannens liv. Eller Far/datter forhold hvor far behandler datteren som en kjæreste, der hun er kvinnen i hans liv. Eller som her nevnt at eksen er "kvinnen" i livet til mannen. I min naivitet trodde jeg at relasjoner ikke kunne gli over i slike merkelige relasjoner. Skjønner at min barndom ikke var slik alle har det. Hvor mamma var den eneste kvinnen i pappas liv. Barna var barn. Og mammaen til pappa levde sitt eget liv uten å blande seg inn i hvordan mamma og pappa valgte å leve sitt liv. Dessutten klarte bestemødrene mine seg fint selv, de hang ikke på pappa for den minste ting. Men vi var mye sammen med besteforeldrene og mammaen til pappa betyr mye for han. Men på en helt annen måte enn en livspartner gjør. Dette ble en digresjon, men har lenge reagert på alle de rare relasjonene som man hører om her inne. Og hvordan svigermødre og ekser kan ta avgjørelser og kreve plass og tjenester i en mann sitt liv som de har ingen rett til å gjøre. Og hvordan disse konfliksky mennene bare lar seg overstyre på bekostning av partneren sin.

 

[Anonym bruker]

Det er forsåvidt greit at man ønsker å hilse på sin forhenværende svigerdatter (eller sønn), men da synes jeg at den nye partneren også kan bli invitert. Mine foreldre har ikke sett eksen min på maaange år, og ville helt sikkert synes det hadde vært hyggelig hilse på ham igjen. Å møtes for en kaffe er da ikke et problem synes jeg, men en helaften med middag synes jeg alle bør få være med på.

 

 

[*-*]

Jeg syns det høres både kjipt og urimelig ut. Det er dere som er en familie nå, dere har til og med et barn sammen. Det er viktig å anerkjenne nye familiestrukturer og inkludere nye medlemmer. Jeg ysns det er respektløst og dårlig gjort av barnas mor og invitere "den gamle" familie til seg, uten deg, dine barn og dere nye felles. Jeg syns også det er veldig merkelig at mannen din og dine svigerforeldre går på middag til henne uten deg.

Jeg mener det bør være opp til mannen din hva slags omgang han vil at hans ekskone skal ha med sin familie. Om hun vil ta en kopp kaffe med dem alene eller ringe i ny og ne er forsåvidt hennes sak, men når det kommer til familietilstelninger der barn og andre familiemedlemmer er involvert mener jeg at din mann er den som skal ta initiativ overfor sin familie og eventuelt invitere eksen der det måtte være naturlig. Det gjør det heller ikke noe lettere å etablere et godt og harmonisk hjem for hans særkullsbarn hos dere hvis moren til barna stadig skal understreke hva som er den "egentlige familien", og at du egentlig ikke hører hjemme. Det er på en måte en motarbeidelse av alt man forsøker å få til.

Uff, jeg hadde blitt veldig såret og sint hvis jeg hadde vært deg.

 

Den riktige måten å gjøre det på her måtte være å invitere mor til barna hjem til dere på middag en kvled mens dine svigerforeldre var der. I ditt hus, slik at ekskona var gjest. Hvis hun gjerne ville ha dem for seg selv så fikk hun invitere dem til seg uten mannen din, helst uten at barna var der også syns jeg. Eller invitere alle, som flere har foreslått. Men da må man nesten invitere dine barn også. Jeg er sikkert veldig streng på dette, men den ekskluderingen av nye familiemedlemmer som enkelte ekskoner holder på med under påskudd av at man har barn sammen hører ingen sted hjemme. Vanlig folkeskikk må da gjelde for ekskoner også. Og menn med nyfamilier må kunne sette grenser og ha prioriteringer i orden. Barna lider ikke, de kan møte ulike besteforeldrene gjennom de ulike foreldrene, de er ikke avhengig av å møte besteforeldre og foreldre samtidig. Tvert i mot så ripper det heller opp i gamle sår, man får stadig glimt av hvordan livet "egentlig" skulle vært, særlig hvis foreldrene er ivrige på å understreke hvem som hører sammen. Hvordan skal barna lære å venne seg til en ny situsjon og bli fortrolig med denne? Når det virker som om de voksne lengter tilbake til noe som var?

Hos oss innførte vi tidlig en kjøreregel med at enten skal alle de voksne omsorgspersonene kunne være med når det er fellesarrangementer, ellers blir det ikke fellesting .Det er viktig at barna får gode trygge hjem nå, og da må jo de voksne som bor i hjemmene også trives og føle seg trygge. Mor og far er ikke en familie lenger, sånn er det bare og det kommer aldri til å endre seg.

Jeg syns mannen din rett og slett bør slutte å gjøre ting med ekskone og barn uten deg, det kommer ikke noe godt ut av det. Han bør ikke være i huset til ekskona uten at det for henting og bringing. Han bor med deg og det er hans hjem. Viktig at barna også forstår dette. De har et hjem hos pappa og deg og et hos mamma.

[Anonym bruker]

Hmmmm. Jeg synts han virker en smule egoist. Han vil gjøre det beste for barna sine, men det er ikke sikkert at det er det beste for barna slik han gjør det. Her er det hans følelser som spiller inn. Han gjør det han føler er rett, uten å ta hensyn til sin nye samboer og deres felles barn. Dette er uhørt.