Anonym bruker Skrevet 21. november 2008 #1 Skrevet 21. november 2008 Jeg er voksen og lykkelig. Har alt jeg trenger, god utdannelse, sikker jobb, barn, hus, hjem og familie. Av vennene mine som jeg selvsagt unner alt godt, er det en person som jeg sliter skikkelig med å glede meg over. Hun er tykk og lite pen. Gift, barn og ingen utdannelse. Hun er veldig hyggelig å være sammen med men hun forteller andre rundt seg hvor flink hun er i alt mulig. Hun har det sååå rent, hun er verdens beste på kjøkkenet, hun er flink til å synge, hun er flink til å male, hun har interiørteft, hun har så mange venner at hun ikke har tid til alle... Osv osv.. Dette er ting hun SELV forteller oss... Når hun forteller at hun har fått en god jobb, kjenner jeg at jeg ikke klarer å blir glad på hennes vegne. Ikke oppriktig i hvert fall...Er usikker på om det er en slags sjalufølelse jeg har....Når hun forteller at hun har vunnet i lotto, blir jeg heller sjalu enn glad på hennes vegne.. Dette skjer med de fleste gode ting i lovet hennes,,, Dette gjelder kun henne og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg føler det slik.. Noen hoppypsykologer???? :-)
Anonym bruker Skrevet 21. november 2008 #2 Skrevet 21. november 2008 Kan det kanskje ha noe med at hun skryter mye? Unner alle mine venner godt i livet jeg også, men dem som bare skryter og skryter og skryter og skryter og ikke finnes ydmyk for fem øre, dem blir jeg bare irriterte over.
Anonym bruker Skrevet 21. november 2008 #3 Skrevet 21. november 2008 Kanskje du rett og slett ikke liker dama. Folk som forherliger seg selv unner man av og til at de skal bli "jekket ned" om du forstår. Akkurat som man unner snille og forsiktige personer full pott i lotto og et knall jobbtilbud. Jeg får litt skadefrydvibber av folk jeg vet er ekstremt overfladiske og veldig opptatt av hva andre mener om dem kombinert med at de har et bohov for å overgå sine omgivelser.
Anonym bruker Skrevet 21. november 2008 #4 Skrevet 21. november 2008 Jeg blir som regel glad på andres vegne.. Er bare ei som jeg blir litt småsjalu på, og litt sur.. Grunnen er at hun får alt i hendene, er bortskjemt, ingenutdannelse, ingen jobb, (ikke at det er bra) allikavel har hun det nyeste av ditt og datt. Men prøver og tenke at jeg har det ganske bra jeg og, og ingen grunn til og bli sjalu. Tror det er helt normalt. Ikke noe de fleste vil innrømme, men tror nok de fleste tenker sånn, en eller anne gang Kan hende det er fordi hun skryter fælt av det. og får alt veldig lett..
Anonym bruker Skrevet 21. november 2008 #5 Skrevet 21. november 2008 Dte har nok noe me dhvordan hun selv er overfor deg og andre. Fordi hun stadig prøver å fremheve seg selv, og dermed heve seg over andre, føler man irritasjon, snarere enn glede. For når hun får den gode jobben, tar hun det ikke med ren glede selv, men som et tegn på at hun er best. Min ene bestevenninne fikk nylig en skikkelig bra og superprestisjefylt jobb, mye bedre enn den jobben jeg har. Og jeg ble umiddelbarnt UTROLIG glad på hennes vegne, helt oppspil og overlykkelig. For hun er en venn som viser oppriktig glede dersom det er jeg som har fremgang, og vi støtter hverandre og acker hverandre opp. Mens en anne venninne, som stadig indirekte rakker ned på det jeg og andre driver med, unner jeg ikke i samme grad å få jobber som regnes som bedre enn min. dette fordi hun overdriver sin egen viktighet, litt sånn som din venneninne, i motsetning til den første, som er usikker til tross for at hun er virkelig super-dyktig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå