Mannen min viser null interesse til mg=(

[Anonym bruker]

Føler mg så utrolig deppa for tiden. Mannen min har plutselig mistet all interesse for mg. Han har alltid vært flink å stryke på magen, holde rundt mg og vise mg kjærlighet, men nå er det bomstopp.. Er hvertfall en uke siden jg fikk et kyss eller en klem av han! Spurte han her om dagen om han ville kjenne foten til det lille vidunderet våres, da den stakk ut fra magen. men da sa han at han ikke hadde tid! Da bare satt han å så på tv! Er terminen min denne uken :-( Jg føler mg veldig ensom nå. I går begynte jg å grine for jg prøvde å klemme han men han avviste mg blankt. Jg føler at jg trenger en klem i blandt, og hvertfall høre at han er glad i mg.

Skjønner ikke hva det kan være. Flere som har opplevd lignede? Er det bare en fase kanskje?

[Lykkelig_alenemor _til_2]

Sambo her og har det sånn for tiden.. Han har nett begynt i ny jobb, og når han komme hjem sitter han foran pcen til han legger seg.. Får lixom ikke så masse oppmerksomhet som før... Eg synst det e drit dumt, og kjenner eg blir litt såra/deppa av det... E da lixom så masse å forlange å få ein klem av og til?

 

Her e dt kun kyss før han drar på jobb og når han legger seg... Og visst eg legge meg samtidig som han snur han alltid ryggen til meg.. holder ikkje rundt meg som han gjorde før... Eg trur neppe det e noe utroskap i bildet, kun at det e blitt sånn.. Sexlivet e jo heller ik på topp, men der tror eg han har gitt opp.. for eg pleie alltid få vondt når vi har det eller etterpå.. Men eg vil jo ha sex med han... Så lenge eg kan få lov å sei at "denne stillingen gjorde vondt kan me prøve noe anna?", uten at han blir sur og gir opp..

 

Prøve jo hinte frampå, gi han klemmer, gå bort til han når han sitte oppi pcen og kysse han på kinnet, eller stryke han på håret.. Men då e det ik kjekt når eg blir møtt med ein kald skulder.. At han såvidt gidde klemme tilbake, eller berre snøfte til meg.. Og vil ik mase for mye på han... Så blir lixom at eg vente på at han skal komme til meg..

 

Veit ik heilt ka eg skal skrive for å få deg til å føle deg bedre, men veit hvertfall kossen du har dt... Sjøl om dt e ein mager trøst...

Fleire gonger eg har vært på gråten og pga akkurat dette... Og hjelpe jo ik å snakke med han om da, for då gidd han ik høre etter...

 

Men hold ut!! me får håpe det komme seg etterhvert...

 

*Klem*

 

 

[Mini pluss]

Hei begge to,

 

har det ikke slik dere beskriver og håper at dette vil endre seg.

Men kan det ikke hende at mennene er litt redde for fødselen? Det er ikke greit at de oppfører seg slik, men noen ganger trekker menn seg tilbake hvis det er en situasjon de føler de ikke helt har kontrollen med.

 

Kanskje det er grunnen?

 

Håper at dette vil endre seg for dere begge og krysser fingrene og sender stor klem.