Tilrettelegging på jobb

[Trollemor75]

Hei!

 

Er 29 uker gravid og fortvilet over jobben min. Man snakker mye om tilrettelegging på jobb for stillinger som er fysisk krevende, men hva er egentlig mine rettigheter når det gjelder psykisk krevende arbeid? Jeg har en lederstilling i finans, super stressende i disse krisetider.

Sjefen har bestemt at det ikke skal ansettes vikar for meg, han regner med å kunne ringe meg mens jeg er i permisjon.

Nå er jeg 50% sykemeldt pga meget høyt stressnivå, men arbeidsmengden er fremdeles i overkant av det jeg ville rekke med 100% stilling, og det øker for hver dag som går. Det går utover humøret (er kjempe deppa), søvnen, og helsen, jeg sitter og skjelver foran pulten pga adrenalinen. Tør ikke tenke på den stakkars ungen som får gjennomgå.

Vet ikke lenger hva jeg skal gjør, ingen ser ut til å bry seg om at det snart klikker for meg.

 

Noen som vet?

 

Hilsen,

[27dager]

Det høres ut som om sjefen din er en dust. Rett og slett. Og jeg vet det er vanskelig, men du er nødt til å stå opp for deg selv. Virker ikke som noen andre gjør det i denne sammenhengen og til syvende og sist er det ditt ansvar å passe på deg seg og trollet i magen. Forklar sjefen at dersom du skal kunne fortsette i jobb må han bli flinkere med tilrettelegging. Ellers blir det sykemelding. Og at han ikke skal ansette vikar er jo bare tull! Snakk om utnytting. Nei, hadde det vært mannfolka som skulle ut i permisjon hadde nok pipen hatt en annen lyd. Ikke finn deg i dette tullet. Du og bebisen fortjener bedre. Dessuten har han jo ikke lov å behandle deg slik, som arbeidgiver pliker han å tilrettelegge. Kanskje det er en rådgiver/tillitsvalgt på arbeidsplassen din du kan ta med deg/sende dersom du syntes "konfrontasjonen" er vanskelig? Snakk med andre kollegar som har vært i samme stituasjon tidligere?

 

Mener IKKE å kjefte på deg her, vet hvor vanskelig slike ting kan være, men du må passe på deg selv.

 

Lykke lykke til, hold oss oppdatert!

 

Stor klem

[<3 O&O <3]

når du får permisjon skal du bare slå av tlf med god samvittighet!! Eller bare la være å svare hvis sjefen ringer!! Høres jo helt sykt ut. Det er jo en STOR grunn til at vi får permisjon,og det er ikke pga at vi skal kunne være tilgjengelig for jobben.. Høres ut som en stor piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip av en sjef du har!!!! Det er jo ikke din skyld at han er for dum til å ansette en vikar!

Hvis du er 50 prosent sykemeldt,så regner du ut hvor mange timer du skal jobbe pr. uke, og jobber kun de timene. Det har du all rett til!!

ÅÅÅ kjenner jeg blir sint og oppgitt på dine vegne!

 

Masse lykke til.

 

Hilsen ei som heldigvis har en sjef som forstår..

[mooch]

Jeg er ikke for at man sykemelder seg i hytt og pine, men i ditt tilfelle hadde jeg snakket med legen min om 100% sm. Sjefen din er ikke interessert i å hjelpe deg og da blir det eneste utvei.

 

Siden er det bare å skru av telefonen. La de evt legge igjen meldinger og logg deg på mail en time hver kveld og svar hvis du føler det er nødvendig.

 

Hvis du har telefon dekket av jobben tror jeg faktisk jeg ville gitt fra meg det godet i permisjonen og heller skaffet en egen i den perioden. Ellers blir det lett et argument for sjefen din for at du skal være tilgjenglig.

[lka123]

Hei, kjære deg!

 

Har aldri skrevet innlegg her før, men måtte bare etter at jeg hadde lest ditt! Kjenner meg godt igjen i din situasjon, og hadde det på samme måte. Jeg satt også og dirret av stress på jobben, og følte at jeg nærmet meg en storsmell.. Jeg tok dette opp med jordmor, og hun ble veldig alvorlig, og sa at psykisk stress er like alvorlig for barnet som fysisk stress/ belastning, kanskje enda mer til og med, og forlangte at jeg skulle skru ned på tempoet for barnets skyld. Jeg tok dette opp med min lege, og fikk 50% sykmelding. Legen skrev også ganske detaljert hva det var jeg måtte unngå av belastninger i sykmeldingen.

 

Vet at det kan være vanskelig, og kanskje føles som et nederlag, men du MÅ ha en alvorlig prat med sjefen din. Jeg sa rett ut at jeg hadde valget mellom full sykemelding eller tilrettelegging av oppgaver ut i fra det legen hadde skrevet. Det kan være greit at legen utdyper dette litt, da det vil få mer "tyngde". Fikk etterhvert en fint opplegg med arbeidsplassen, og i og med at en del "tyngende" arbeidsoppgaver ble tatt fra mine skuldre, klarte jeg også å fungere ganske mye lengre enn jeg hadde trodd på jobb. Husk; det er ingen andre som kommer til takke for at du sliter deg ut eller går på veggen, og du kan heller ikke forvente at andre ser hvordan du har det uten at du sier fra!

 

Jobb er viktig, men husk at du har en mye viktigere oppgaver foran deg nå; et nytt barn i magen. Hvis du blir 100% sykmeldt en liten periode av livet for å ta vare på deg selv og barnet, hva har det og si egentlig i den store sammenhengen? Du har jo mange, mange år igjen der du kan slite deg ut på jobb igjen senere....:-)

 

Bare en liten ting tilslutt; at sjefen din regner med å ha kontakt med deg på tlf. under permisjonen, høres veldig rart ut. Er det noe du har samtykket til? Har han tatt det opp med deg først? I så fall, kanskje du bør revurdere det.... Han har ingen rett til å kreve det av deg iallefall, så lenge du mottar permisjonspenger fra Nav (da har du egentlig ikke lov å jobbe heller).

 

Lykke til!

[Gjest]

Kjære troll i magen,

vil gjerne svare deg æ også, fordi jeg har noen erfaringer av psykisk og fysisk smell. Jeg har alltid vært effektiv, kjapp, likt nye utfordringer osv, og er ikke redd for å ta i et tak. Det jeg ikke skjønte eller visste var hvor grensene mine gikk - og jeg tør å påstå at det er faktisk de alle fleste som ikke vet, hvis man ikke har erfart det. Med flere jobber, studier og utenlandsutveksling ble jeg fullstendig utbrent for noen år siden, og ble sykemeldt nesten i ett år - fire måneder 100 %, og så gradvis tilbake. Og jeg kan fortelle at det ikke var lett, og det var omtrent null hjelp å få fra helsevesenet!

 

Nå er jeg gravid, i uke 27. Jeg har vært sykemeldt allerede i flere uker, mye på grunn av stress og delvis på grunn av å forebygge stress og utmattelse. Ta veldig seriøst spesielt søvnproblemer, fysiske reaksjoner på stress, depressive eller hyperaktive tanker osv. Det er bare du som kan kjenne etter det du opplever. Ut i fra det du skriver håper du går ut med fulltidssykemelding, skrur av mobilene og pc'ne og konsentrerer deg om å hvile og samle krefter. Når du har permisjon, trenger du ikke å jobbe, hvis ikke du har planlagt fleksibelt uttak av permisjonen. Vet du hva - jeg tror ikke du eller noen andre ønsker å oppleve det jeg opplevde da æ gikk på en smell! Du vet aldri heller om du klarer å komme tilbake etter slike alvorlige episoder. Så ta vare på deg selv og barnet!

 

Det kan også vare tid til reflektere over verdiene, hva som kommer først - helse og barna, relasjonen til familien osv. kommer nok her foran karrieren. Men ofte ser man det best først etterpå.

 

Kjempemye lykke til!

 

 

 

[Gjest]

Du kan vel snakke med jordmor om tilrettelegging på jobb, for det har du krav på At sjefen din ikke vil ansette en vikar for deg og forventer at du er tilgjengelig i permisjonstiden din er jo uhørt! Begynner ikke du å roe ned tempoet ditt, er det store sannsynligheter for at du tilslutt blir 100% sykemeldt.. Høyt blodtrykk som igjen kan føre til svangerskapsforgiftning eller for tidlig fødsel, for ja.. Det hører man faktisk om.. Ikke for å skremme deg, men husk at det er du som må ta ansvar for deg selv og den lille i magen! Konfronter sjefen din å si ifra dersom det blir for mye for deg.. Lykke til

[Elin1980]

Jeg har det på samme måte, jeg er 26 uker og har blitt 100 % sykemeldt nå etter 1 mnd med 50%..

Takler ikke stresset og i en leder stilling må vi jo ta ansvar og det går ikke og tilrettelegge dette noe spesielt..Legen min skrev sykemelding ut 'året for meg nå for hun synes at jeg bør slappe av og ikke stresse så mye...

 

Så ta deg en tur til legen din du, så ordner det seg nok

[Trollemor75]

Hei!

 

Tusen takk alle sammen for støtten. Jeg tror faktisk vi er ganske mange som sliter på jobb akkurat nå, gravide eller ikke: mange små (og ikke så små) nyere selskaper selskaper sliter veldig pga krisen, og en del av var underbemannet fra før så det blir lett krise. Det er godt å se at vi er flere i samme båt, lederstillinger er ikke alltid like enkle å tilrettelegge, og stress en som regel en del av hverdagen. Det frister ikke akkurat å gjenta erfaringen med lederstilling + graviditet! Fælt å føle seg skyldig fordi man ikke er i stand til å yte 110% når det er behov for det, og skyldig overfor den ufødte fordi 1) man synes det er plagsomt å være gravid og redusert; 2) man tar ikke tid til å glede seg eller forberede seg til han kommer.

 

Min sjef er ikke en dust, bare toppsjef og grunder av et selskap han jobber på spreng for å berge. At han bestemte seg for ikke erstatte meg når jeg går i permisjon henger trolig sammen med at han ikke har hatt tid til å tenke på saken en gang. Jeg tror og håper at han tullet når han sa at han skulle ringe meg, når det er sagt er det ikke usannsynlig at han trenger en og en annen info i ny og ne når jeg er i permisjon (hvis jeg ser på erfaring fra når jeg er på ferie, kommer de til å ringe av og til). Det kan han få, men skikkelig arbeid får han ikke, et sted går grensen.

 

Jeg skal prøve å holde 50% ut året, om ikke for noe annet, fordi jeg har hatt det veldig kjekt i denne jobben frem til jeg ble gravid, og vil gi det jeg kan tilbake i disse vanskelige tider. Men årsavslutningen i januar tror jeg at de skal få lov til å ta uten meg, jeg kan enten ta ferie eller sykemelding fra 1. januar.

 

Foreløpig er alt ok på den fysiske siden, jeg har vært heldig så langt med blodtrykk o.l.

 

Vel, tusen takk igjen for støtten!