Når er man uselvstendig?

[Anonym bruker]

Mannen min kaller meg uselvstendig. Jeg tar meg av alt hjemme. Ungene, matlaging, husvask, klesvask. Han kommer hjem fra jobb, spiser middag og setter seg foran datamaskinen frem til leggetid. Jeg er alene om det meste, bortsett fra økonomien. Der bidrar han 90% Er jeg uselvstendig selv om jeg ikke drar inn mest inntekt? Jeg ble veldig såret av kommentaren hans. Forholdet går opp og ned, han klager over lite sex og lite kjærliget. Når kvelden kommer er jeg sliten som har underholdt barna våre hele dagen. Da vil jeg bare sette meg ned og kose meg foran tv eller data. Han ønsker da oppmerksomhet, men jeg orker ikke. Han er så fraværende, men sier jeg er jo hjemmeværende og koser meg hele dagen. Han ser ikke hva jeg gjør. Jeg har en jobb 24/7, men han ser det ikke. Han ønsker meg også ut i full jobb og barna på heltid i barnehagen. Hva skal han med barna egentlig? Han gidder ikke å engasjere seg i dem. Jeg ser jo at dette går en vei og det er nedover. Det er utrolig trist, for jeg står på. Jeg prøver å gjøre mitt beste hele tiden. Han får minst oppmerksomhet når de andre krever så mye, og han ikke bidrar. Jeg er lei meg og det nytter ikke snakke med han, han er sta og står på sitt.

[Anonym bruker]

Du er ikke uselvstendig. Jeg blir også kalt uselvstendig av mannen min. Jeg er visst uselvstendig fordi jeg av og til ber ham om å være med å handle, så jeg slipper å bære alt alene, samt å dra på tvillinger som løper i hver sin retning. Jeg er også uselvstendig fordi jeg har ved flere anledninger bedt ham om å være hjemme om kvelden fordi jeg ikke har lyst til å være alene. Det er ikke deg det er noe galt med, det er enkelte menn.

[Anonym bruker]

En uselvstendig greier ingenting selv, og er avhengig av andres hjelp til alt. Greier du alt husarbeidet pluss barna alene, kan man vel ikke si at du er uselvstendig.

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Dersom du tar deg av alt av husvask, klesvask og matlaging er det vel snarere han som er lite selvstendig.

 

Jeg tror neppe du vill ehatt vondt av å bli økonomisk selvstendig du heller altså. Det virker som om dere muligens har en litt usunn fordeling.

 

 

[Anonym bruker]

Ja jeg er veldig skuffet over at han sier slikt. Det sa jeg til han også, men han bryr seg ikke. Jeg ønsker ikke brudd og skilsmisse, tenker jo på barna. Men hva skal jeg gjøre når han ikke ønsker å være i en familie? Han skyr unna familiesammenkomster også, og vil helst sitte alene foran datamaskinen hele tiden. Vet han ikke elsker meg, og det er sårende det også. Å leve sammen uten kjærligheten tar på psykisk.

[KaMa]

Man er uselvstendig dersom man ikke klarer seg sjøl. Er du avhengig av mannen din for å ha tak over hode, varme og mat på bordet så er du vel uselvstendig til en viss grad. Men det betyr jo ikke at du er det på alle måter.

Akkurat som jeg vil tro din mann er uselvstendig på andre områder, som f.eks når det kommer til huslige ting.

 

Men sånn bortsett fra det, så høres det ut som dere har et kommunikasjonsproblem. Og jeg er i grunnen litt enig med mannen din om at ungene bør få gå i barnehage, hvis det å være hjemme med dem tapper deg så fullstendig at du ikke har lyst å gjøre noe annet enn å se inn i en skjerm på kveldingen. Det ville i og for seg ikke vært noe ille, dersom begge parter innfant seg med at det var sånn. Men sånn er det jo ikke i deres tilfelle.

 

Og hva folk skal med barn når de benytter seg av barnehage er en tøysete ting å si. Man har barn forhåpentligvis resten av livet, ikke bare når de er bleieunger. Og man kan være vel så glad i ungene sine selv om man ikke ønsker å være med dem hele tiden. Personlig så tror jeg ikke det er særlig sunt. Man trenger andre ting i livet som forelder, enn bare å være omsorgsperson, og unger flest har det godt i barnehage og får en del stimuli som de færreste får hjemme.

[Anonym bruker]

hehehe.... jeg vil si det er han som er uselvstendig;)

 

Og grunnen til at jeg sier det, er som følger; Om den dagen skulle komme at dere skiller lag, så er økonomien bare en del av det hele. Og det høres ut som om du er den som hadde tatt ungene da. Dette ville føre til at du får støtte en periode for å omstille deg til enslig forsørger. Du er også vant til å gjøre det meste selv, og ser at det skal gjøres. Omstillingen går på å få det greit økonomisk for deg.

 

Men for din mann er saken en helt annen. Han klarer nok økonomien, men hva med alt som har med barn og hus og gjøre? Der hadde han måttet lære seg alt. Hva barna spiser, når skal de spise, når skal de sove(og hvordan legge dem), hvordan og hvor ofte holde huset rent, hva om de blir syke, når skal de til legen, hva skal en passe på?, Og klær; hvordan kle dem etter været?. Å, det er så utrolig mye å tenke på der.

 

Ergo er det han som er uselvstendig, som bare kommer hjem og spiser middag uten å se alt som skal og må gjøres i en husholdning med barn;)