Gå til innhold

Tenkte jeg skulle dele et dikt med dere.


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

 

 

Hvor er du Mamma?

 

Så feiende flott og stolt.

Vakker, som en ung Diana.

Med blå øyne fulle av livsglede og

et vesen som smeltet selv det kaldeste hjerte.

Den varme, smittende latteren din.

Du, med en magisk evne til å trollbinde ditt "publikum".

 

Min mamma.

 

Foran speilet betraktet jeg deg, mens du forsiktig krøllet håret, bare helt

nederst i tuppene. Blå eyeliner, rød leppestift, pent og kjapt. Et smil jeg

elsket over alt i verden. "Ble jeg fin nå?"

 

Vakrest i hele verden.

 

Selvkomponerte rim og regler. Hundretalls! Vi lo og undret hvor du tok alt

sammen fra. Oppmuntring og kjærlige ord, så lett du var å elske.

Med stryk over håret og stille sang, sovnet jeg inn om kvelden. Alltid trygg og god.

 

Gå aldri ifra meg.

 

Engler i snøen. Trolldeig og store, rare pepperkaker . Kos og klemmer i den lune stue. Full av ekte kjærlighet og glede. Veggene dekket av gode minner og våre egne mesterverk. Mens vinden herjet ute i vintermørket, tegnet vi brev til nissen.

Jeg tittet bort på den knitrende peisen og tenkte det blir nok vanskelig for ham i år.

 

Håp..

 

Det er ikke lett å bli stor. Med hjertesorg, gråt jeg i dine armer. Gyngende frem og tilbake tørket du mine tårer, time etter time. Så stor nå, men enda liten og så tett inntil deg. Engang har jeg ligget der, under hjertet ditt.

 

Jeg er så glad i deg.

 

Hvor er du? Jeg kan se deg, men jeg kjenner deg ikke lenger.

Gleden i de vakre øynene er borte. Magien din dunstet vekk. Det vidunderlige smilet, er ikke helt ekte lenger.

Den store jenta di gråter, men trøsten er erstattet med likegyldighet og hån.

 

Du forsvinner mamma. Jeg strekker ut hånden men jeg når deg ikke.

Narren, har han tatt vår plass?

Han bærer all din smerte. Men han er narren, og gir smerte tilbake igjen.

Kan du ikke se?

 

Mamma

 

Jeg leter men jeg finner deg ikke.

Så sårt jeg gråter nå, og så helt alene.

Jeg savner deg sånn, jeg savner alt ved deg som er borte.

Hvorfor kan vi ikke få hjelpe deg å bære. Vi vil jo så gjerne.

 

Kom tilbake mamma.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...