Ang samvær med far:=)

[Anonym bruker]

Noen andre som syns det er vanskelig å levere barna til faren for en hel helg?Han har jo hatt dem alene noen ganger men bare for noen timer.Nå har vi blitt enige om at han skal ha dem annen hver helg og fast en gang i uka på dagtid.Han har ikke hatt dem en hel helg før.

 

Da vi var sammen var det jeg som tok så og si alt ansvar for begge barna.Den minste er bare 10mnd.

 

Jeg gruer meg ganske enkelt selv om jeg virkelig har behov for å være litt for meg også.Barna har sikkert godt av å være med faren men jeg vet at faren helst ikke ønsker å ha dem en hel helg+ han syns det er stress å ha begge samtidig.Jeg har også litt vanskelig med tanke på at dem skal savne mammaen sin.Er også redd for alt mulig!

 

Jeg er redd han ikke gir dem nok av alt det jeg gir dem.Jeg vet at jeg sikkert får en drøss med negativ tilbake-meldinger osv men vil høre litt om hva dere tenker om det jeg føler.

 

Skulle faktisk ønske at han ville gjort alt på min måte for jeg syns at min måte er best.Sist han hadde gutten noen timer var han sår i stumpen og jeg kunne se spor etter avføring som ikke var vasket skikkelig bort+jeg syns det var rart at han ikke hadde spist noe særlig middag.Han spiser jo et helt middagsglass bare han får det han liker(han er ganske kresen)

 

Han gidder aldri høre på råd fra meg om hvilken grøt han liker og hvilke middagsglass han liker best.Jeg prøver å kommunisere med han for hans og ungens beste man han rister bare på hode å syns at jeg er helt idiot.Det gjør at jeg ikke slapper av når han har dem.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det. Ikke lett... Men sånn som med maten, må du nok bare innse at han er faren, og må få lov til å prøve seg fram selv. Tenk heller på deg selv mens du har muligheten, og ikke rett på ham. Han lærer nok etterhvert.

[Anonym bruker]

Ja skal prøve...bare dumt at lillegutt må være forsøkskanin annen hver lørdag og onsdag fremover!

 

Jeg hinta f.eks til at lillegutt kun liker hipp sine middagsglass.Helst de røde og 6mnd.Jeg har sagt klart ifra om at jeg flere ganger har prøvd 8mnd glassene men at han brekker seg hver gang.Men pappaen tar ikke hensyn til det og dermed får ikke lillegutten middag.For pappa kjøper middag han ikke liker og brekker seg av.Jeg har også sagt at han bør bruke klut etter han har tørket ropa med våtserviett pga lillegutt blir sår hvis ikke.Jadda lillegutt ble kjempe sår etter siste besøket hos pappaen.Jeg så spor etter avføring fra sist bleie og vet derfor at han ikke har hatt orken til å vaske han med klut.

 

Jeg foreslo også at han skulle gi han grøt med banan men det gadd han heller ikke for han hadde tross alt en annen grøt.Kansje dette er bagateller for noen men for meg er det vanskelig.

 

Har også bedt han flere ganger også mens vi var sammen om å fjerne skuffen han har med tusen kniver i.Har til og med fjernet dem selv men han ser ikke alvoret.Man vet liksom aldri!

 

Hva om dattera vår på 3 finner på å gå utforske den skuffen mens han er på bade med minsten!Angst!

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet godt hvordan du har det!

Gutten min er bare 5,5 mnd, og pappan har bare hatt han ved et par anledninger. Vi var ikke sammen under graviditeten, eller etterpå. Kjenner hverandre ikke så godt, derfor synst jeg det er kjempe vanskelig å levere fra meg gutten. Har så utrolig lyst, men klarer det bare ikke. Selv om jeg vet gutten har det bra hos pappa, er det en kamp mot meg selv hver gang.

Vi kjenner jo som sagt ikke hverandre så godt, og jeg føler jeg leverer fra meg barnet mitt til en fremmed. Han er på besøk til oss hver 14 dag, thats it. Han gidder liksom ikke ta initiativ til å komme oftere, ikke tar han kontakt å spørr hvordan det går.

Jeg synst det er kjempe vanskelig, selv om jeg har utrolig lyst og virkelig trenger litt tid for meg selv. Føler meg dratt i alle retninger.

[Anonym bruker]

Ja klarer ikke bestemme meg for hva jeg som mor tror er best for dem!

Det verste er kansje det at jeg ikke vet hvordan samspillet mellom dem egentlig er.Han har ikke vist så mye glede eller interesse med dem i mitt nærvær.

 

hi

[Anonym bruker]

Anonym 23.54 her...

 

Jeg vet at gutten min har det bra når han er hos pappa, men det er fordi foreldrene hans er tilstede. Han bor hjemme hos mor og far.

Når han er her de 2 gangene i mnd er det jeg som må fortelle han at gutten skal ha mat, når han skal ha ny bleie, når han er trøtt osv. Han gidder liksom ikke gjøre ett forsøk en gang føler jeg.

Det verste jeg gjør er å sende gutten med pappan i bil. Han kjører som en gris, og sitter å trykker på mobilen hele tiden. Dette har jeg sagt ikke kommer på tale, men det går inn det ene øret og ut igjen det andre. Det vet jeg fordi vi satt påmed BF senest lørdag ettermiddag. Han trykket på den tlf HELE veien. (en kjøring på ca 1 time på en vei med passasje for kun 1 bil) jeg er livredd han skal kræsje når han har gutten med seg, men har gidder ikke høre på meg. Hva kan jeg gjøre med det?

Frustrert...

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så godt. Min mann er ikke så flink å lese barna som jeg er. Hva vil han nå, hva betyr øndt, mamma met vet at det betyr rødt, far vet ikke så mye, forstår ikke alltid gråten, forstår ikke hva de vil. Alle kan vel slurve ved et bleieskift, eller overse noe, men i 99% av tilfellene er det ikke meg. Ofte er behovet et kos og en klem, fordi om de signaliserer noe annet. Vi har to barn, og jeg hadde ikke greidd noe samværshelg om det skulle bli slutt.

men det går nok fint, det er faren, gi han en sjangse og selvsagt trenger de han, fordi om hans omsorg ikke er så god som din.

[Anonym bruker]

Ja jeg må bare stole på at det er rett for alle!