Er jeg unormal? Redd for å gråte foran folk...

[Anonym bruker]

Jeg har så godt som aldri i mitt liv grått foran noen. Ikke etter fødselen, ikke når jeg ser en trist film, ikke i begravelser, ingenting.

Når jeg var på det slutten av fødselen gjorde det så vondt at jeg kjente tårene sprengte skikkelig på, men jeg gjorde det jeg kunne for å ta meg sammen.

Sånn er det ellers også - hvis det skjer noe trist e.l. gjør jeg alt jeg klarer for å ta meg sammen og ikke begynne å gråte.

Ikke klarer jeg å se andre gråte heller, syns det blir for personlig. Jeg blir til og med litt flau hvis noen forteller om at de har grått. (typen "sjefen kjeftet sånn på meg at jeg begynte å gråte").

Jeg har vokst opp i en familie der man ikke skal vise følelser, men alltid være perfekt - og har alltid vært flink pike - også i perioder det jeg hadde det veldig vanskelig, både pga egne problemer og ytre omstendigheter.

 

Jeg har ikke tenkt på dette så mye før nå, men nå begynner jeg å lure på om dette er unormalt...

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Unormal er du ikke. Men jeg tenker at vi alle har godt av å ikke være så strenge med verken oss selv eller andre på denne fronten.

Vi er alle bare mennesker som av og til kan ha behov for å bli møtt med aksept når verden går oss i mot