Seteleie!!

[MartheMor+Lillegutt]

Jeg er nå i uke 34+3 og har fått konstatert seteleie:/ Hvis ikke lillegutt snur seg innen en uke, skal jeg til vurdering på fødepol. Jeg får da velge om jeg vil prøve ytre vending, hvis ikke blir det setefødsel eller keisersnitt. Kan ikke akkurat si at noe av dette frister noe særlig..

 

Noen her med erfaringer? Hva bør jeg i så fall velge?

[Gjest]

Rart så ulik praksis det er rundt i landet. Der jeg gikk med nr 2og 3 så fikk jeg vite at de gjorde ikke noe med verken tverrleie eller seteleie før etter uke 37-38 fordi sannsynligheten for at babyen snur seg selv før den tid (spesielt når man er fleregangs) er så stor at det ikke er vits å stresse før den tid. Med nr 2 lå babyen i tverrleie til uke 37 med baken skrått ned, da snudde han seg. Nr 3 tok saltoer i magen helt til uke 39, altså byttet på hodeleie og seteleie (kunne kjenne selv hvilken vei han lå). Ikke bekymre deg for mye enda :-)

[MartheMor+Lillegutt]

Merkelig med så ulik praksis ja! Det JM sa til meg i dag, er at siden jeg er førstegangs så bør jeg absolutt ha vurderingen på fødepol senest i uke 36 da hodet (eller baken i dette tilfellet) ofte fester seg etter den tid...

[Norwegian by injection]

Gutten min snudde seg i uke 36. Hadde bestemt meg for KS om ikke han hadde snudd riktig vei.....veldig glad for det siden han hadde hodeomkrets på 39cm!!

[Gjest Sekretøsa]

Jeg var til rtg av hoftene i uke 37 for å se om det var stort nok til å føde vaginalt, hvilket det var! Ytre vending var ikke et tema i det hele tatt, pluss at det ble heller ikke snakk om KS siden jeg hadde brede nok hofter til å føde naturlig.

 

Så jenta mi kom med rumpa først! Og jeg ville heller føda i sete en gang til med all den bedøvelsen det innebærer, fremfor å føde UTEN smertestillende igjen!

 

Lykke til

[becky+litjguten]

Vi opplevde det sånn:

 

Junior lå i seteleie hele tiden og pga morkake på framveggen så var det ikke aktuelt med snuing. Jeg var til undersøkelse av hoftene og samtale på ullevål i uke 37 tror jeg det var. De aller fleste snur seg jo i siste liten, så det er ikke sikkert du kommer til å måtte bestemme deg for noe som helst.

 

Jeg ble "klarert" for vanlig fødsel og de anbefalte det. Legen sa at han kunne ikke garantere at det ikke ville ende i keisersnitt, men det kan man ikke uansett. Var veldig flink og trivelig lege som svarte godt på alle spm vi hadde. Spes på sånne sider som dette så får man mye "fakta" om seteleie som faktisk viser seg å ikke være helt sanne. Ikke minst om hvordan man leser statistikk. Vi bestemte oss til slutt for å prøve.

 

Fødselen begynte med at vannet gikk og vi hadde da fått beskjed om å ringe med det samme slik at vi kunne komme inn. Får jo ekstra oppfølging. Vi kom inn og riene tok seg opp. Fikk epidural etter noen timer og det hjalp veldig! Det hele gikk ganske fort helt til det stoppet opp. Lå fire timer med 8 cm åpning. Han ville rett og slett ikke skru seg ned i bekkenet. Til slutt så kom legen inn og sa at han trodde ikke det var noe vits i å holde på lenger og at det var bedre å ta han med kniv mens mor og barn fremdeles hadde det bra. Ble da kjørt opp til operasjon og fikk spinal. Rett etterpå var ungen ute. Lettet da kan du si. Dette er jo et såkalt hastesnitt, men det var veldig rolig og kontrollert. Følte jeg fikk god informasjon hele veien og var virkelig ikke redd. De kaller det hastesnitt så lenge det skjer innen 8 timer. Så det trenger ikke bety i hui og hast hvis du skjønner. Vannet gikk halv sju på morgenen og halv åtte på kvelden var han ute.

 

Angrer ikke på at jeg prøvde og det gikk fint selv om det endte i keisersnitt. Skulle neste barn vise seg å ligge i seteleie så tror jeg nok ikke jeg prøver en gang til selv om jeg ikke angrer på at jeg prøvde første gangen.

 

Anbefaler deg å snakke med sykehuset og jordmor og så bestemme deg utifra det. Still de spm du føler du må for å ta en avgjørelse. Anbefaler ikke å søke for mye på nett o.l ( hehe, det sa jeg til meg selv også, men hvem var det som satt og las alle skrekkhistorier både om setefødsler og keisersnitt..)

 

Lykke til!

[Melkekua +3 rosa ulldotter]

Min førstefødte lå i seteleie og ble tatt med keisersnitt. De målte at hun ville bli over 4 kg, og da ville det bare bli haste-keisersnitt hvis jeg fødte. Det hadde ingenting med hoftene mine (som var store nok), men det er ikke bra for babyen. Søstera mi bor i Göteborg og har akkurat fått ei datter på 2,9 kg. Hun lå også i sete, men i Sverige får man ikke lov til å føde hvis babyen ligger med rompa ned. Noe å tenke på, iforhold til at babyen skal ha det bra?

[Melkekua +3 rosa ulldotter]

Min førstefødte lå i seteleie og ble tatt med keisersnitt. De målte at hun ville bli over 4 kg, og da ville det bare bli haste-keisersnitt hvis jeg fødte. Det hadde ingenting med hoftene mine (som var store nok), men det er ikke bra for babyen. Søstera mi bor i Göteborg og har akkurat fått ei datter på 2,9 kg. Hun lå også i sete, men i Sverige får man ikke lov til å føde hvis babyen ligger med rompa ned. Noe å tenke på, iforhold til at babyen skal ha det bra?

[Jubelbrus*]

Hei MartheMor*GulliMagen*!

 

Så artig, før jeg bytta nick het jeg MartheMor:)

 

Gutten min lå også i seteleie når jeg var så langt på vei som du er nå. Han lå sånn hele veien faktisk, så jeg hadde liten tro på at han kom til å snu seg i siste liten - som JM var fast bestemt på at han kom til å gjøre. Men siden de faktisk hadde vanskelig for å fastsette helt sikkert hvilken vei han lå, ble jeg sendt til UL. Og når jeg først var der og det ble konstatert at han lå i seteleie, snakket jeg mye med jordmødrene på fødepoli om hva jeg skulle gjøre videre.

De er jo drillet til å anbefale å føde vaginalt uansett leie. Men siden jeg ikke er så stor av meg, 160cm på sokkelesten, ble jeg sendt til røntgen for å måle bekkenet. Da fant de ut at jeg var for smal for en naturlig setefødsel, og det ble planlagt keisersnitt. Ytre vending var aldri oppe til diskusjon, da de ikke utfører dette her på UNN.

 

Alt dette måtte jeg mase om å få gjøre. Og glad er jeg for at jeg fikk trumfa igjennom røntgenundersøkelsen! Tenk å skulle vente på riene med en normal fødsel, legges inn, for å finne ut da at det var for trangt, og så rett i hastekeisersnitt.

 

Mitt keisersnitt var en kjempeopplevelse:) Men jeg er selvfølgelig begeistret over de som klarer en naturlig setefødsel. Det er sterkt!

Hadde jeg dog fått velge som jeg ville, hadde jeg valgt keisersnitt.

 

Du har jo noen uker igjen, men jeg syntes det var så greit å ha alt avklart slik at jeg kunne slappe av, i tilfelle noe skulle skje før tiden.

 

Lykke til! Uansett hva du velger! Det går nok fint, skal du se:)

 

[MartheMor+Lillegutt]

Tusen takk for historier og lykkeønskninger jenter:)

 

Ja heldigvis kan han fortsatt snu seg, krysser fingrene for det. Samtidig så har han nok sittet sånn hele tiden siden jeg alltid har kjent spark på samme sted, så JM mente vel at det var ganske lave odds for at det skulle skje...

 

Det som "plager" meg mest, er det at jeg vet at legene her kommer til å anbefale sterkt og kanskje også presse på for at jeg prøver ytre vending. Men dette har jeg absolutt ikke lyst til, synes det er skummelt med tanke på risiko for barnet. I tillegg er jo suksessraten forholdsvis lav.

[Yrha]

Hei

Må bare føye meg på rekka av seteleie-damer her. Jeg nektet ytre vending, fordi jeg var med ei venninne da hun skulle få dette, og hun fikk vondt og ble så redd at jeg ble helt skremt. Det virket ikke på henne heller.

 

Setefødsel var uaktuelt for meg, pga fødselsangst som jeg gikk til behandling for. Så jeg fikk planlagt KS. Riene begynte en uke før det planlagte ks'et, men vi kom til sykehuset og fikk en fantastisk planlagt ks. Rolige omgivelser og trivelige folk.

 

Bestem deg for hva som føles riktigst for deg. Enten det er snuing, setefødsel eller ks. Og stå på ditt!! Ikke la legene overbevise deg til noe du ikke vil!