trenger litt hjelp her..... dette ble visst litt langt :/

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke være sammen med sambo lenger... vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette uten at det blir altfor langt, men men... prøver likevel, trenger noen meninger fra andre.

 

Først vil jeg bare fortelle littt hvorfor jeg ikke vil være la med denne fyren lenger... bortsett fra at "kjærestefølelsen" er helt borte, så står han aldri opp med jenta vår, hun er snart 10 mnd. (Morgen her er alt mellom kl 5 og 6.30) Han tar henne aldri med seg noe sted, enten biltur eller trilletur eller noe som tar mer enn 5 minutter. Ikke gir han henne mat... kort sagt, viser ekstremt lite initiativ til noe som helst sammen med jenta. Kan leke seg litt på gulvet med henne da... Ellers diller han med sitt, sin kjære bil og båt. Eller kompiser. Vi lever liksom hvert vårt liv, bare tilfeldigvis bor i samme leilighet.

 

Så hadde jeg en utblåsning før helga. Der kom det vel frem at vi ikke er glade i hverandre lenger, bare sammen pga lillegull. Jeg syns det er på tide han begynner å vise litt ansvar overfor jenta, siden jeg har hintet og etterlyst det flere ganger. Er jo ikke bare mi lille trulte... spurte han hva han mener pappaer skal gjøre med barna sine, om han skal vente til jenta blir 5 år og han bare kan leke med henne. "Ja, er det ikke sånn det er da?", svarte han. Jeg blir så sint!

Og så sa han at jeg var så sur og negativ hele tida. Er det meg det er noe gale med, er det vanlig å være strålende opplagt, smilende og blid, når man må gjøre alt hver eneste dag? 365 dager i året? Så jeg ødelegger humøret hans.

 

Men, jeg trives med resten av familien hans. Foreldre, søsken og søskenbarna hans, tanter og onkler.. alle er kjempehyggelige folk. Det plager meg at de er så hyggelige, det gjør at det er vanskelig å gå fra han :( Samtidig ser jeg ikke for meg noe liv sammen med denne dotten. Og tenker på alt mulig med jenta, det som følger med når mamma og pappa ikke bor sammen. Huff....

 

Ble langt dette... men nå har jeg fått luftet litt, og er det noen som har giddet å lest dette og vil si noen ord så blir jeg veldig glad altså

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei, har vært i samme situasjon som deg. Bortsett fra at bf hjelper til angående barn, men ikke utgifter. Han sier at jeg er alltid negativ og er mase kjerring. Det er jo ikke sånn det skal være! Det går jo utover barna også.

Svigerforeldrene er supre og vi har fortsatt kontakt, og vi skal feire jul sammen for barnas skyld.

Du kan jo prøve å flytte for deg selv og ser hva som skjer. Kanskje han forandre seg etterhvert, og hvis svigerfamilien er hyggelige og greie så vil de helt sikkert holde kontakt med deg.

 

Ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

takker for svar Er ikke bare meg asså... utgifter er heller ikke noe han er så lysten på å dele på, annet enn lånet på leiligheten... jeg betalte nettopp kommunale avgifter, han som egentlig skulle gjøre det denne gang. Og som jeg trodde han hadde gjort. Men så kom det plutselig ny giro i posten. Han hadde bare lagt den til sides han, og ikke sagt noe. Men, betale på en båt som han nesten aldri bruker - det er superviktig!

 

Er diverse andre grunner til at jeg har gått lei fyren, blant annet at han ikke sier fra om ting og tang. F.eks den her regninga... men også pga at vi har lite til felles, prater sjelden sammen annt enn om vær og vind... huff, han høres jo ut som en forferdelig fyr når jeg leser gjennom det her. Han er egentlig snill og grei da, så lenge han slipper gjøre noe eller bruke penger på noe

[Gjest]

Dere må snakke sammen på et tidspunkt ingen av dere i utgangspunktet er sinte/ sure.

Har du permisjon nå? Skal han ha pappapermisjon snart?

Noen menn trenger litt "dytt" for å komme i gang.

Start med å foreslå at han står opp tidlig f.eks annen hver dag med jenta deres. Her tar vi annenhver natt,men nå jobber vi begge to.

 

Prøv å involvere han i badingen og foreslå at han har ansvar for det 1 fast kveld i uka.La han gjøre ting

på sin måte.

 

Ta en tur i lekebutikk sammen, la han bestemme noen nye leker til jenta,gjerne biler og båter som han selv er intressert i.

 

Ikke gi opp, jeg tror det er ganske vanlig at en del menn synes det er vanskelig å forholde seg til barna når de er små.

 

[Anonym bruker]

Få hjelp!!

Husk at småbarn er en hyppig skilsmissegrunn:) Dette KAN gå over, men kanskje greit at dere finner en som kan se saken deres fra utsiden. Dere unngår MYE ugreie ved å holde sammen! Tenk konsekvenser også, og kjemp for det dere har sammen. Gi det iallfall en sjanse før dere skiller lag.

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg har permisjon nå, men begynner på jobb igjen på onsdag. Da skal han ha 6 uker pappaperm... har spurt om vi kan dele på å stå opp, men så gjør han det kansje en dag, og da syns vel han at han har gjort sitt. Så må jeg spørre igjen, før han står opp neste gang.

 

Har spurt så mange ganger og på så mange måter nå, for å dytte han igang med forskjellige aktiviteter han kan gjøre sammen med jenta. Men det virker ikke. Han vil liksom ikke noe. Og jeg blir lei av å måtte spørre han hele tiden, og da blir det til at jeg tenker "jaja, får bare gjøre det selv da".

 

Lurer på om det har noe sammenheng med at fyren er blitt veldig bortskjemt av sine foreldre jeg... siden de (spesielt mamma hans) gjør alt for han, så tror han det er heilt naturlig at jeg skal gjøre alt for han... bare en tanke som har snurret oppi hodet mitt...