hvorfor klarer jeg ikke å glede meg??? (samme som 1.trim)

[MaMmAnÅtiLtO]

Jeg har nå bestemt meg for å beholde barnet i magen, er 8 uker på vei. VELDIG uplanlagt.

Har ett barn på 15 mnd fra før.

Jeg er bare 21 år med ingen utdannelse, heller ikke jobb enna nå som småen er nettopp begynt i bhg.

 

Jeg synes alt dette blir for dumt, og flaut ovenfor alle andre som kjenne rmeg, Jeg må tilogmed gå igjennom dette aleine kanskje, siden det er litt opp og ned med BF. Han har sine problemer som da går utover oss hjemme.

 

Ble ett syte innlegg, men lurer på om det noen som har råd eller tips? Noen som kanskje har gått igjennom det samme?

 

Føler det er det riktige valget å beholde, uten tvil. Men hvorfor er ikke gleden der? jeg vil så gjerne glede meg over det, men jeg klarer det ikke...

Takk for at du bare orket å lese.

[Gjest snartjuligjen]

Et svangerskap føles veldig uvirkelig i begynnelsen. For meg går det liksom mer opp for meg når jeg kjenner liv i magen. Kanskje det kommer noen følelser hos deg da?

 

Ellers er det forståelig at du foreløpig er noe skeptisk og nervøs til situasjonen, men jeg tror du vil glede det etterhvert. Gi det bare litt tid :-)

 

Håper alt ordner seg for deg. Lykke til!

 

 

[Storesmurf+Lillesmurfene]

Hei

Jeg har slitt med depresjoner i maange år...og i fasen av da jeg gikk fra x'en min plutselig fikk jeg bare et "pang" på at , jo jeg klarer meg uan f''' sett, og sa til megselv og så på megselv der jeg gikk til jobb, i verste tida jeg har hatt i mitt liv..jeg så på meg selv..og såg at jeg egentlig var veldig sterk..jeg har jo tross allt flytta hit uten noen venner jeg kjenner her..jeg kommer nok til å bli heeelt alene ei lita stund nå siden det er bare x'en jeg kjennte her...men vet du hva..jeg smilte og lo som jeg alldrig i mitt liv har gjort før..vet du hvorfor?

Jo fordi jeg visste at jeg kunne klare ALT og det kan DU også..

Se på degselv... selv om du blir alene eller ikke, hva så? du er sterk ikkesannt? er det ikke godt å føle på dette?

Du kan egentlig gjøre neste hva du vil du, tenk på det...du er sterk det vet jeg

og selv om du blir alene, så får du to vidunderlige barn du kan leke med og kose deg med..penger ordner seg uansett..du blir ikke akkurat hevet ut på gata i norge heller

kos deg du..med magen din og barnet ditt.. jeg vet du får det til

Det kommer bare vent..

Jeg anbefaler deg å gå skogsturer eller ved sjøen, med musikk på øret..så mye følelser kan komme ut da, og mye skal sikkert ute også

Men sørg for å få gå de turene alene av og til da:) Og husk musikk! god musikk..

Håper dette funker for deg, tenk deg og

Du er sterk!

Klem!

[Storesmurf+Lillesmurfene]

oj, dete blei intenst og langt..jeg beklager det.

Men jeg leste denne og fikk fram følelsene mine på at jeg bare måtte fortelle deg dette og forklare deg at du klarer alt om du vil

 

[Mayken]

Dette går nok fint skal du se:)

Jeg er også gravid med mitt 2.barn og dette barnet er planlagt, men jeg klarer fortsatt ikke glede meg eller engasjere meg noe særlig i svangerskapet. Har ei på 2 år som tar all min tid og da blir det ikke mye til overs for lille i magen, da er mor sliten.

Har hørt flere som sier at det ikke er det samme å gå gravid 2.gang som det er 1.gang. Har vært igjennom alt tidligere liksom, ikke noe som er nytt. Litt trist at det er sånn, men får ikke gjort så mye med det.

Kan bare trøste meg med at når babyen først er her, kommer jeg til å være like glad i h*n som i storesøsteren.

Jeg er 25 uker på vei, så som du ser kan det ta litt tid, spesielt når du er i en slik situasjon som du er nå, men det vil jo ikke si det samme som at du ikke er glad i barnet.

 

Lykke til med svangerskapet, følelsene kommer nok snart