Ta mandlene som voksen (29 år)...

[VanillaCaramelBrownie]

Har du gjort det eller kjenner du noen? Hvordan var det?

 

Er man virkelig helt pleietrengende el sengeliggende etterpå? I så fall hvor lenge?

 

Er kjempetakknemlig for dine erfaringer!

 

 

[VanillaCaramelBrownie]

Ingen?

[Dailis]

Skal gjøre det nå snart, er 30.

Jeg har halsbetennelser hver mnd, begynner å bli slitsomt.

Legen sa jeg måtte beregne 14 dager hjemme.

Verste jeg har hørt er en som måtte ta voltarenstikkpiller i 14 dager, men tror hun hadde lav smerteterskel. Jeg er svært plaget med halsen og er da vant med å ha vondt. Bare man går på smertestillende og holder seg tl flytende føde så går det vel gret. Noen dager med vondt mot disse plagene konstant.......

 

 

[Stratos med 3 barn]

Jeg tok mine da jeg var 25 år. Jeg var ikke pleietrengende, men trengte ikke hjelp etter hastekeisersnitt heller, så det er mulig jeg mangler en nerve eller to i kroppen

[Cecelia & jentene]

Hei:) jeg tok mandlene i år...jeg var ikke helt sengeliggende og heller ikke pleietrengende. Jeg sov en del 2 første dagene...Fikk smertestillende som jeg var flink til å ta før smertene ble altfor ille. Ellers gikk det mye i isbiter...de var fryktelig god å suge på. Jeg var sykemeldt i 2 uker!

[brooklyn]

har hørt mange som har hatt ulike erfaringer med dette, men jeg gleder meg som en hund til jeg får tatt mine. Det får gjøre så vondt det bare vil. Er dritt lei av å ha betennelse i halsen 3-4 ganger i mnd, av at det løsner gusj fra mandlene (det smaker drit), av å alltid ha vondt.

 

Skal bare bli feridg med ammingen først. Etter det skal jeg RETT INN og få dem fjernet!

[Cecelia & jentene]

Er som hun over her sier...er bedre å ha vondt i 2 uker enn å ha halsbetennelse titt og ofte! Det var absolut verdt det:)

[VanillaCaramelBrownie]

Jeg gjorde det selv da jeg var 15, og synes ikke det var så ille. Som en vond, omvendt halsbetennelse. Spiste dagen etterpå faktisk!

 

Det er absolutt å anbefale, har ikke hatt en halsbetennesle siden. Nå setter det seg i bihulene isteden;)

 

Grunnen til at jeg lurer er at mannen skal gjøre det, og har hørt at det bare blir verre og verre jo eldre man er... Orker ikke tanken på at han skal ha det så innmari vondt, pluss at jeg evt. må belage meg på litt hjelp fra besteforeldre kanskje med barna?

[♥binna♥]

Jeg gjorde det i fjor. Jeg er ca like gammel. Jeg har høy smerteterskel, har født to barn uten smertelindring. Men det var smerte med mening, det var det ikke etter fjerning av tonsillene.

 

Første dagen var greit, ikke noe problem. Men fra andre dagen og en uke frem var det mye vondt. Jeg klarte ikke å få i meg nok drikke, ble svært slapp av det. Sov mye. Helt avhengig av smertestillende denne perioden, hvis jeg ikke tok det som planlagt (gikk for lang tid) ble det veeldig vondt. Klarer man å få i seg nok drikke blir det bedre.

 

Men det var verdt det likevel, selv om jeg angret på inngrepet noen dager da det sto på som verst. Fanrastisk å slippe halsbetennelsene.

[Raych]

Min søster gjorde da hun var 25. Hun var skikkelig dårlig etterpå. Lå bare i senga og hostet, kastet opp etc i over ei uke. Måtte omtrent ha hjelp til alt.

 

Nå fikk hun vite i etterkant at det var vel litt i overkant så hun skulle ha vært på sykehuset igjen, men da hun ringte dit (kjæresten hennes måtte ringe) sa de at det var helt normalt. Hun klarte ikke å spise, drikke eller snakke.

 

Da hun var på etterkontroll fant de ut at de hadde tatt litt mye, så hun er nesten verre nå enn før hun tok mandlene. Ble plutselig ikke så aktuelt for meg å fjerne mine akkurat... Jeg er heldigvis ikke spesielt plaget av dem da.

 

Har hørt at voksne som fjerner mandler blir ofte mye dårligere enn unger, og at de kan være dårlig ganske lenge.

 

Er ikke meningen å skremme deg, men du spurte etter erfaringer:)

[stemammamia]

Jeg gjorde det tidligere i år i en alder av 21. Jeg var ikke pleietrengende men det va godt å ha noen i nærheten, jeg sov mye de 2 første dagene.

Jeg hadde mye vondt, men det pga feil smertestillende.

Masse isbiter og saft is var stort sett det eneste som gikk ned hos meg, spiste ikke fast mat før det var gått 2 uker.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Søsteren min gjorde det nylig. 20 år gammel. Hun var sykemeldt 2uker, og fikk ikke i seg noe særlig mat (ikke lov å spise noe varmere enn 37grader blandt annet). Hun tok paralgin forte, men var svært så kvikk, og tok på seg et servitøroppdrag 5 dager etter operasjonen.

 

Tanten min påsto hun ikke hadde opplevd værre.. Forskjell på folk, ikke på operasjonen

[Økologisk_knekkebrød]

Jeg tok dem som voksen. Var ikke verre enn en halsbetennelse, og var absolutt ikke pleietrengende etterpå.

 

Gjorde det på sykehus med full narkose.

Var oppe og gikk samme dag, og spiste brødskiver senere på dagen. Reiste hjem dagen etter.

 

Det eneste jeg fikk beskjed om var at jeg ikke burde oppholde meg helt alene langt fra folk, for om det begynte å blø igjenså måtte jeg raskt på sykehus for å få stoppet det. Fikk også beskjed om å styre unna varm mat, og "hard" mat, som f.eks. sprø skorper, for å unngå blødning.

[TurboPrinsessen:-)]

Tok mandlene for ca 5år siden, da var jeg 28.

 

Tok operasjonen på ettermiddagen, så jeg sov over.

Fikk flere ganger tilbud om smertestillende, men ville ikke ha.

Ikke fordi jeg skulle være så tøff, men nå tar jeg svært lite tabletter av noe slag. Og jeg hadde hatt halsbetennelse 4-7 ganger i året i noen år, så den smerten var jeg vant med. Og jeg hadde faktisk ikke vondt, dvs da min søster kom på kvelden var det enkelte bokstaver jeg rett og slett ikke klarte å si.

 

Etter operasjonen fikk jeg en saftis. Den hadde jeg store problemer med å få ned.

 

Kl 0600 ble jeg vekket av en sykepleier som ville gi meg smertestillende igjen. Og jeg takket nei - igjen. Sykepleieren klarte å overtale meg til å ta - for da ville jeg få det lettere når jeg skulle spise frokost. Så jeg tok de. Mest for å slippe maset og for å kunne få sove igjen.

Da jeg skulle spise frokost et par timer senere, smurte jeg meg to skiver og spiste uten problemer. Tenkte ikke over det før en annen sykepleier nærmest ropte fra andre siden av rommet ( stort rom );

"neimen så flink du er, du spiser jo som en prinsesse" Følte meg ikke høy i hatten da.. hehe

 

Jeg var i fin form, og ikke sengeliggende..

 

Husker jeg følte meg litt snytt etterpå faktisk. Kunne egentlig tenkt meg å se på, det var en ting. Så var det første gang jeg var i narkose, og jeg følte rett og slett at jeg hadde mistet littt av mitt liv.

Så fikk jeg vite at legen som hadde utført dette på meg, var den kjekkeste legen på hele sykehuset, og jeg fikk ikke det med meg heller.. hehe..

 

Forresten ikke hatt halsbetennelse en eneste gang siden da. Er blitt et nytt menneske:-)

[Den heldige eier av ett barn]

Jeg tok dem da jeg var 19. Kan overhode ikke huske at det var vondt eller at jeg var sengeliggende eller pleietrengende. Fikk de tatt på morgenen og ble på sykehuset et døgn, bodde langt unna så jeg skulle slippe å reise så langt, da de likevel skulle sjekke hvordan det så ut et døgn senere.

Fikk masse is da jeg våknet, og spiste ikke mat før på kvelden.. Kald potetstappe:) Hadde litt vondt de to-tre første dagene, men det var ikke noe alvorlig. Var tilbake på skolen tre dager etter at mandlene ble fjærnet.

[Gjest mphs]

Tok de da jeg var 19 år. Var ganske så vondt å spise de første dagene og jeg fikk en blødning mens jeg enda var på sykehuset. Fikk medinsn for å stoppe det mens jeg var der. Var sykemeldt i 14 dager, men allerede etter noen dage kunne jeg spise så og si som vanlig.

 

var greit å slippe alle bettennelsene.

 

Fikk halsbettennelse igjen da jeg var 22 år i selve halsen. Har hatt det noen ganger siden da, men nå de siste årene har det blitt oftere igjen og sist var nå i sommer. Det viser seg at kroppen min holder på å gro nytt mandelvev og jeg var veldig syk igjen nå sist.

Neste gang jeg får en halsbettennelse må legen sende ny henvisning til ny opperasjon.

 

Så selv om man har fått fjenet mandlene kan man fortsatt få hasbetennelse og kroppen kan med tiden gro nytt vev.

 

I tilegg ble jeg alergisk mot penisilin i årene som gikk mellom 19 til 22 år på grunn av gjentatt bruk av de.

 

 

[Gjest Palodze + snulla og ia]

Er snakk om at jeg må ta dem, men fikk høre fra en kompis at det er mulig å få dem redusert med laser i stedet. Altså ingen operasjon på sykehuset, men laserbehandling på et legesenter. har ikke lest så mye om det, men han hadde i alle fall god erfaring med det. Var ikke pleietrengende i det hele tatt.

[VanillaCaramelBrownie]

Sjekket opp dette med å ta laseroperasjon isteden. Broren til en venninne gjorde det, og var veldig fornøyd. Luktet visst svidd av halsen de første dagene, men kan visst spise som normalt. Dessuten trenger man ikke narkose, det gjøres lokalt. Altså man blir bedøvet i halsen. Høres jo litt ekkelt ut da.

 

MEN, det er ihvertfall bare en lege som gjør det i Oslo området. Han gjør slike operasjoner på et lite hjørnekontor hver onsdag. Jeg hadde ringt de og alt, da jeg fikk høre (av en anerkjent ØNH lege) at han var totalt useriøs, og ikke hadde noe tilbud om noe oppfølging dersom det skulle bli blødninger etc. Dessuten er det visst større sjanse for at de ikke får fjernet alt, og at man dermed ikke får ønsket effekt av operasjonen.

 

En venninne av meg, som også er lege, mente at laseroperasjon av mandlene er en helt ny metoide, og svært lite utprøvd. Hun ville mye heller fjernet de ved tradisjonell operasjon, på et sykehus som gjør mange operasjoner, for da er de flinke. Visstnok Lovisenberg i Oslo. Hun mener det er minst fare for komplikasjoner hvis legene har gjort det maaaange ganger. Det er mengdetrening for kirurger som er viktig...

 

Puh!

[Gulosten™]

Du må IKKE finne på å ta dem med laser, da fjerner du ikke alt og heller ikke årsaken til problemene!

 

Jeg hadde heller født en 2-3 ganger uten smertestillende enn å ta de hersens mandlene en gang til. Var grusomt vondt, klarte ikke å snakke, spise eller gjøre noe som helst i halvannen uke.

 

Levde på vann, te og etterhvert litt tomatsuppe, Paralgin Major stikkpiller og Voltaren Stikkpiller i minst en uke. Fikk ordre om å holde meg HELT i ro i 2-3 dager, men klarte ikke å dy meg og prøvde å plukke opp tøy og legge dem inn i vaskemaskina. Fikk da sprutblødning fra såret i halsen, og ble lagt inn til observasjon igjen.

 

Så frykt det verste, håp det beste, ta de forhåndsreglene du kan, og gled deg til det er ferdig.