Dere som har tatt ks..(uplanlagt)

[Anonym bruker]

Er det skuffa over at det ble keisersnitt? Ei jeg kjenner hadde gledet seg til å føde, men det endte dessverre med ks.. er litt usikker på hvordan jeg skal snakke rundt fødselen. Er man skuffa over at det ble sånn, eller er ikke det noe man tenker på når man har ungen i armene?

[Anonym bruker]

Dytt.

[Anonym bruker]

Ja, fødselen hadde jo begynt med rier og jeg var forberedt på å føde vanlig. Men sånn gikk det ikke. Og da legen sa det ble keisersnitt, var faktisk mitt svar "å, nei" og da var tankene på akkurat det med å få barnet opp på magen rett etter, og at det kom jeg ikke til å oppleve.

 

Men etterpå gjorde det egentlig ingenting, selv om jeg kan tenke på det til tider enda, og føle litt vemod over akkurat dette.

 

Nå har jeg i ettertid født vaginalt også

 

Og grunnen til at jeg ikke vil ha KS igjen er ikke det med å ikke få barnet på magen etterpå, men det at det faktisk gjør vondt pga operasjonssåret etterpå

 

Snakk med henne som normalt, spør hvordan det var, og alt som en bruker å spørre om etter en fødsel;) Hun sier nok fra om det er noe som ikke er greit. vil tro at det er like godt for henne som for andre å fortelle om da ungen ble født:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde hastekeisersnitt, og det er både og for meg.

Skuffa fordi jeg aldri fikk prøve det "alle" snakker om, rier, åpning, pressing osv.

 

Følte meg litt mislykka som ikke klarte å føde, selv om hverken jeg eller babyen hadde klart oss, tenker ikke alltid helt klart i forhold til sånne ting.

 

På den andre siden er jeg utrolig takknemlig for at keisersnitt er et alternativ, slik at det gikk bra med oss begge.

 

Tenker også at egentlig er det det samme hvor ungen kom ut ifra, så lenge jeg har babyen min her hos meg.

 

Men helt klart mange følelser rundt ks for meg, men i bunn og grunn er jeg glad det endte i ks selvfølgelig, det er jo en grunn til det.

 

Det jeg har følt mest på er kommentarer i ettertid som at "du var jo heldig som slapp å føde vaginalt, det må jo være så enkelt og greit at andre gjorde jobben for deg!"

Slikt sårer, og jeg blir irritert at jeg må forsvare det, og forklare at det er etterpå det er vondt med ks, det er jo en operasjon osv.

En annen ting er den følelsen man får av slikt snakk, men føler at man ikke har født et barn, at man ikke er helt kvalifisert mor siden man ikke har født på den vanlige måten.

 

Keisersnitt er også en fødsel, bare ikke på samme måten som de fleste føder.

 

[Anonym bruker]

Takk for kjempefine svar begge to! Det var litt sånn jeg hadde tenkt at det måtte føles.. jeg får bare spørre som vanlig, så forteller hun sikkert om alt hun vil fortelle Hun har jo masse detaljer om fødselen hun også! Håper bare hun ikke er lei seg for at det ble ks..

 

Hi

[annethe]

Nei, fikk nok spenning. Hadde nok vært skuffet hvis det hadde vært planlagt i god tid før. Fikk vite det dagen før, men var innlagt på sykehuset. Men håper å oppleve en 'ekte' fødsel en gang.

[Anonym bruker]

Jeg tok akutt keisesnitt etter 14 timer i fødsel. Ikke skuffet over at jeg ikke fikk oppleve siste del, men "bitter" fordi jeg måtte gjennom 14 timer med en skrekkelig lidelse før man skal opereres, noe som gjorde at jeg brukte dagevis på å komme meg. Ikke akkurat beste utgangspunkt for en stor operasjon, i forhold til planlagt keisersnitt hvor ting foregår litt roligere (tok det neste gang). Nå hører det med til historien at jeg sa til legen at det aldri kom til å gå (stort barn, liten mor) men legen mente at dette ville gå bra, så ikke noe grunn til planlagt ks. I stedet lot de meg gå mange dager over tiden og barnet ble 5 kg og alt holdt på å gå til helvete. Så jeg er bare lykkelig over at alt gikk bra, savner overhode ikke å føde. Dessuten tror jeg opplevelsen blir ekstra sterk for mannen når det er ks, for det er han som får ansvaret for barnet mens vi er på obsen. Min mann syns hvertfall det var veldig spesielt og få denne tiden med det ferske nurket, så ingen av oss tenker noe på at det skulle vært annerledes (bortsett fra de 14 timene...)

[Anonym bruker]

Enig at det er spesielt for mannen med ks, mannen min var stolt som en hane etterpå, han hadde sett barnet først, og vært hos barnet MANGE ganger før jeg fikk sett henne, hun blei frakta til intensiven før jeg fikk sett henne!

 

Dette snakker han om enda, det er godt over ett år siden fødsel :-)

 

[Gjest]

Overhodet ikke, har ikke noe prestisje i å presse ut unger vaginalt, derimot en god del følelser involvert i at ungen faktisk kommer seg levende til verden.

[Gjest]

Synes det var dumt at jeg måtte gjennom nesten en hel, lang fødsel, og så få keisersnitt. Hadde vært greit å slippe unna med en av delene. Føler meg overhodet ikke skuffet eller mislykket, det som skjedde var jo helt utenfor min kontroll.