Når forteller dere arbeidsgiver at dere er gravid?

[Strandloppa og lillebror]

Er det noen regler for siste frist for dette?

Når er det normalt å gi beskjed?

[Gjest Tale30]

Så vidt jeg vet er det frist 3 mnd før permisjon.

 

Dersom man har en fast jobb er det jo greit å si ifra da. Man er veldig beskyttet i fast stilling. Blant annet kan man ikke si opp en fast ansatt som er gravid ved nedskjæringer uten en sabla god grunn for hvorfor akkurat denne ansatte må gå. Det er verre dersom man har midlertidige kontrakter, da er man så og si rettighetsløs når kontrakten utløper.

[chiquetita]

Det kommer an på hva slags jobb du har og om det er hensyn som må tas. Er du i god form og kan utføre jobben i samme grad som før bør man vel si i fra etter 3mnd, eller 12 uker. Det gir også arbeidsgiver god tid til å søker om nav sin refusonsordning for gravide (eget skjema som fylles ut slik at arbeidsgiver får dekket alle utgifter ved sykdom fra dag 1)

[Strandloppa og lillebror]

Ok. Da har jeg god tid. Kanskje greit å si ifra når det har gått 3 mnd. Jeg er fast ansatt i kommunal sektor og fagorganisert, så godt beskyttet er jeg. Ikke redd for å bli sagt opp eller noe.

Det er vel sikkert litt forskjellig fra person til person når man synes det er greit å si ifra?

Er 3 måneder en grei tid tro?

Det er vel ikke for tidlig?

[engajente]

Vil jo si det kommer litt ann på hvor lenge du klarer å skjule magen jeg da. Med nr 2 ble jeg spurt av en mannlig kollega, da han synes jeg hadde lagt litt på meg. ( på en høflig måte)

 

Men ellers ville jeg ha ventet til ordinær ul hvis jeg kunne

[Gjest Tale30]

Men det er altså ikke plikt til å si ifra før 3 mnd før permisjon.. sånn rent arbeidsrettslig.. Det vil jo sannsynligvis komme for en dag tidligere enn det, men man er ikke forpliktet til å gi beskjed..

[sol2002]

Tror ikke at der er noen spesielle regel, jeg mener jeg var ca 16 uker på vei når jeg sa det, for da begynte klærene å bli litt trange rundt livet :-)

[*bolla pinnsvin*]

Jeg har et godt forhold til sjefen min, så jeg sa det like godt med en gang jeg fant det ut selv. Var da ca 7 uker på vei.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Spørs på jobb og form vil jeg si. Jeg sa det med en gang jeg ble gravid med førstemann, men da for å gi beskjed om at det var enkelte arbeidsoppgaver jeg var litt reservert for å gjøre (spes tunge løft og sånn) + at like etter ble jeg helt sykemeldt pga oppkast.

 

Denne gangen sa jeg det før jeg ble gravid i og med at denne gangen er graviditeten et resultat av prøverør, og jeg trengte en del fri i forkant pga behandling. Også denne gangen ble jeg raskt sykemeldt.

 

Er man frisk og rask og klarer å holde gleden inni seg ville jeg venta de første 12 ukene med mindre man har lyst å "snakke om det" dersom det skulle gå galt.

[Gjest]

Jeg fortalte arbeidsgiver at jeg var gravid da jeg var 10 uker på vei...enda presterte hun å si at jeg kunne ha sagt i fra mye tidligere...skjønte hun ikke at vi ville vente til uke 12 og vente til familie og venner hadde fått vite det først eller?!

 

Hun er så utrolig sur og gretten fordi jeg har vært sykemeldt i to uker pga ryggsmerter og blødninger. Hun mener at dette ikke har noe med svangerskapet å gjøre..

 

Så da lurer jeg på en ting...har hun mulighet til å gi meg sparken fordi jeg har vært sykemeldt? Og fordi jeg evt kan bli det senere i svangerskapet?

 

Jeg er nå 19+4....

[Strandloppa og lillebror]

Nei, ærlig talt, for en mæggete sjef du har!

Selvfølgelig skal du ¨få lov til å si ifra til familie og venner først.

Hun har ingen grunn til å være sur på deg fordi du er sykemeldt. Ikke har hun krav på å vite hvorfor du er sykemeldt heller.

Hun har ikke lov til å gi deg sparken på grunn av dette. Det skal gansker mye til for å gi noen sparken uten at det får følger for arb.giver.

Nå vet ikke jeg hva slags jobb du har. Men jeg håper hvertfall du har kontrakt.

Æsj, får så lyst til å ta en skikkelig prat med sånne folk som ikke isteden kunne glede seg litt på andres vegne!

[dinadina]

Jeg sa i fra til min mellomleder i uke 10, rett og slett fordi jeg vet at han sitter i innspurten på planleggingen av turnusen for neste år. Han mottok nyheten med et stort smil, og et spontant gratulerer! I dag kom daglig leder innom kontoret mitt og overleverte et hviskende og smilende "gratulerer", mens han understreket at det var kun han og mellomlederen som var informert - og slik skulle det forbli så lenge jeg ønsket det.

 

Det er slike reaksjoner som gjør at man blir glad i arbeidsplassen sin!