Anonym bruker Skrevet 19. november 2008 #1 Skrevet 19. november 2008 Etter en avventende stund (noen mnd) måtte jeg ta den tunge tlf til veterinæren i dag og få en time til den ene hunden vår. Den var en mix av noe som blei stort som jeg tok til meg da den var 7 mnd gammel.Var en venn som jobber med folk i rus som lurte om om jeg kunne omplassere den,for den kunne ikke være hos eieren.JAAAADA sa jeg..... Da vennen min kom med denne saken av en hund,så kom det en kjempetynn og redd slentrete sak inn døra mi. Det tok ikke lang tid før det gikk opp for meg at DENNE hunden var redd alt og alle.Den hadde fått MYE juling. Hadde jeg bare visst hvor mye,så hadde den aldri kommet innenfor min terskel engang. Omplasseringen gikk ikke bra,for hunden passet ikke dem....så han kom hjem.....og hos oss ble han. Han vokste seg stor,større,størst!Skvetten var han for nye ting,men for en flott hund han blei!Han elsket ungene! Så for noen mnd siden begynte adferden hans og endre seg...småaggresiv....vi konfererte med hundetrenere og div andre folk og følte virkelig at vi gjorde det vi kunne..... Men med jevne mellomrom har vi fått erfare at noe var galt.Han begynte brått og bli uberegnlig ovenfor unger og andre dyr...... I dag blei han aggresiv og attakerte meg rett og slett da jeg sto og smurte mat på morran. Nå var det nok.Vi tok ikke en kjans til. Så nå har jeg fulgt en god venn videre på veien til de evige jaktmarker. Snille,vakre hunden vår,som ikke hadde de beste forutsetningene i livet,men levde det så godt han kunne....i litt over 3 år...... Glemmer deg aldri kjekken
AS3* Skrevet 19. november 2008 #2 Skrevet 19. november 2008 Du har gjort det rette for hunden din, for deg, og for familien din. Skjønner godt at det er tungt, men det høres ut som at du har gitt denne hunden alt du kunne og litt til. Noen individer er bare så altfor ødelagt til å kunne repareres. Dessverre. Klem
Anonym bruker Skrevet 19. november 2008 #3 Skrevet 19. november 2008 Det er alltid leit å måtte gjøre det dere har gjort nå, men når hunder er aggresiv er det likevel det beste å gjøre. Han hadde nok stakkars ikke hatt noen god start på livet sitt. Tenk tilbake på den gode tiden dere har hatt sammen og vit at dere hvertfall ga han noen gleder i livet:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå