Hvor mye samvær?

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har fem barn til sammen, alle i barneskolealder.

Før jeg flyttet sammen med han, bodde jeg i samme by som faren til mine barn, og han hadde ungene annenhver langhelg. Så flyttet jeg et stykke unna (med barnefarens tillatelse) for å bo sammen med min nåværende samboer. På forhånd diskuterte vi at mine unger nå ikke lenger kom til å ha muligheten til å være hos faren annenhver helg, slik at hvis jeg skulle flytte så ble dealen at mine unger måtte bo fast hos oss.

Så til saken. Min samboers barn har samvær hos oss annenhver langhelg, og vi har da fem viltre unger i hus. Da jeg i tillegg jobber i 100% stilling med barn, så kan jeg bli sliten av alt livet noen ganger. Min samboer har kontorjobb.

Saken er at han mener hans unger bør få komme på ekstra samvær til oss når de vil, mine er jo hos oss hele tiden. Jeg ser hva han mener, men samtidig;

- jeg blir vanvittig sliten, nå har de vært hos oss fire helger på rad

- det var en del av avtalen at hvis jeg skulle flytte for å bo sammen med han, så måtte mine barn være mest hos oss (bare så det er sagt, de har jevn og god kontakt med faren, er hos han to uker hver åttende uke og det fungerer fint)

- mine barn må også ofre noe, faktisk mer enn hans barn - ved at de får sett faren sin mye skjeldnere

Noen innspill?

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for din situasjon. Helgen er litt hellig for oss som jobber 100%. 4 helger på rad er jo svært vanskelig å få til... Skal jo ha litt overskudd.

 

Hvis hans barn bor i nærheten og er noenlunde "voksne". (litt større barn). Så kan de vel heller komme en dag ekstra i uken? Personlig synes jeg det er lettere å ha hans unger hos oss i ukedagene, fordi da går det i ett uansett. Mens helgene.. vel vi trenger noen minutter sammen for oss selv. Ikke drive underholdning hele tiden osv. Og med 5 barn.. jeg hadde tørna.

 

Kan ikke f.eks. hans barn ha en litt annen samværsordning? F.eks. at de får en hel uke med faren en av de to ukene når dine er borte? Da får de han for seg selv, og du trenger ikke delta på samme måten. Den andre uken er for dere to (skjønner at det ikke er tanken) men litt rolig voksenkontakt er bra for begge.

 

I forhold til hva din mann mener om sine barn og samvær.. Jo, jeg er helt for at barna skal være velkommen når de ønsker! Absolutt, det er deres hjem også. Men det er da påtagelig at det er kun i helgene. Helg er hellig.. og når man har valgt å gå fra hverandre, vel da må man ofre noe. Dessverre.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jepp, er det jeg sier også; de kan om så være hos oss 50/50 - altså annenhver uke. Men jeg orker ikke hver helg.

Skal også legges til at han er sirkuspappa som skal gjøre hver helg til en fest når ungene er her...

 

Og det er ikke nok med at jeg jobber 100%, jobber i barneskolen - dvs like stort trøkk på jobb...

[*-*]

Lurt at du tilbyr 50/50 som et alternativ til alle helgene. Skjønner jo godt at han vil ha barna sine mer, samtidig så må samvær være forutsigbart. Jeg tenker alltid at det er mye bedre med mer samvær enn uforutsigbare løsninger. Det som er slitsomt med evige adhoc-løsninger er jo ikke bare barna, men den evige koordineringen med eksen og mangel på mulighet til å planlegge selv.

 

Men hvis de skal være mer hos dere så må han også roe ned sirkuspapparollen sin, da må dere finne greie hverdagsløsninger som funker for alle barn og voksne i hele huset.

Og det er klart at man skal dele samværet på alle typer dager om de skal være mer, men annenhver helg burde være fast avtalen om det ikke er noe spesielt.

 

Men det er jo litt vanskelig å diskutere det der når dine barn er hos dere fullt. Kanskje det går greiere hvis du føler at du får litt mer kontroll over deres felles liv, at dere kan legge litt mer planer sammen dere to? Og så må dere jo få det til å bli en hel familie hos dere med to likeverdige voksenpersoner, ellers blir det jo veldig slitsomt.

 

[Anonym bruker]

HI igjen.

Er så enig med det der om forutsigbarhet.

Problemet med 50/50 er at eksen hans ikke tillater det, hun har avgjort at barna har godt av å være i ro i hverdagen. Men i helgene er det greit, som sagt kan hun gjerne sende dem til oss hver helg. Og far tar det han kan få isteden for å ta opp kampen.

[Anonym bruker]

Men da må han enten ta opp kampen, eller så må både han og eksen forholde seg til "normal" samværsavtale, annenhver helg og en dag i uken.

 

Skal ikke se bort i fra at fløyten til eksen får en annen lyd da. Helgene er nemlig viktig for alle.

 

Og bruke dine barn mot deg, er jo rett og slett barnslig. Kan jo ikke drive med "utpressing" overfor den man bor med. Og situasjonen er jo forskjellig. Her virker det som at han bare gir opp, og tar det han får. Stabilitet i samværet er mye viktigere, enn å ta det man får.

 

Og sånn sirkus-opplegg, det er faktisk et stort problem. En far er ikke en bestevenn i den forstand, det skal ikke bare være moro hos pappa. Det skal jo være "normalt".

 

Nei, stå på ditt jeg mener du har helt rett. Annenhver helg er maks, en helg ekstra i ny og ne, etter avtale!!, kan gå an. Men som hovedregel bør stabilitet stå i fokus. Samt at dere må ha muligheten til å samle kreftene dere også.

[Anonym bruker]

jeg kjenner jeg blir irritert på sånn ego menn, noen ting er man nødt til, noen ting trenger man, andre ting bør man, begge disse kategoriene er viktigere enn siste kategori, alle mulig ting man har lyst til.

noen få sine lyst ting, kan ikke alltid gå forran andre sin bør ting, eller andre sine må ting.

barna hans har lyst å komme, det kan ikke alltid gå forran når du bør eller må ta deg inn med litt hvile og ro. je gkjenner jeg blir irritert av sånne egoer. siden jeg vil og har lyst så skal jeg holdninger.