Hva faen skal jeg gjøre ang mora mi???

[Zitro]

Arhg....er så sinna nå, så hadde jeg vært en lemmen hadde jeg sprekki.

 

Hu holder på å flytte.... prøver vi å hjelpe så trenger hu ikke hjelp sier hun. Hjelper vi henne da ikke, så klager hun hele tiden... uff, nå er jeg sliten, vant til å klare meg selv jeg... må gjøre alt selv jeg....

 

I dag hadde jeg mulighet til å flytte masse mens alle er på jobb, men jeg får ikke ta noe av det pga hun må se hvor jeg setter det og det var KJEMPE NØYE at f.eks noen av bøken ikke ble flyttet feil på o.l.

Kunne til nød få flytte noen tallerkner hvis jeg satte det riktig inn i skapene. Da ble jeg sur og sendte mld om at uansett hva jeg gjør så er det feil så hu får gjøre det selv. Da ble hu potte sur da og leksa meg opp om at hun alltid klarte alt selv uansett. Så da sendte jeg tilslutt bare sms med Skjerp deg og at jeg ikke gadd si noe mer....

 

Dritt lei at hu skal spille martyr, er jo hu som nekter å ta imot hjelp fra oss uansett.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg pleier å si at dersom man ikke tar i mot hjelp eller gjør noe selv for å bedre en situasjon man ikke er fornøyd med så får man holde klaginga for seg selv ;o)

 

Og neste gang hun klager så får du be henne lage et kart til deg sånn at du "slipper" å gjøre noe feil... Hehe...

 

Nei ingen gode råd dessverre, har blitt velsignet med en veldig lite martyraktig familie selv..

[Zitro]

Da er du heldig.... mora mi er ekstremt martyr....

 

Og ang. møblene hennes da.... Mannen min (som er relatvt stor og sterk) kunne få tak i en 3-4 kompiser ( som er like store og sterke) til å flytte møblene på 1-2-3... Men nei, det skulle da hun hjelpe mannen min med. Så nå må han bruke 10 ganger lenger tid pga hu MÅ bære sofaen og alt selv liksom.... ARHG!!!!!! Hu fatter jo ikke at mann min gjør det mye fortere selv enn at hu skal sinke han....

[bobler av lykke ♀ ♀]

hehe, noen mammaer er sånn. Min er også sånn at jeg aldri vet helt hvor jeg har henne. Noen dager så søt og grei og forståelig og andre dager skikkelig sytete, vrang og tverr. Prøver å bare jatte med og lese humøret hver gang jeg ser henne og merker at jeg blir fryktelig sliten av å ha med henne å gjøre. Hun har alltid rett hun selvom alle andre vet at det hun sier er feil. merkelig å ha en sånn innstilling. Og når jeg da engang i blandt tar til motmæle på en voksen måte og legger fram bevis på at hun faktisk tar feil og jeg her rett så blir hun skikkelig barnslig og sur og sånn "det der skjønner jeg bare ikke at går an for jeg fikk vite sånn eller sånn" aldri hun som tar feil, bare alle andre!!