Jeg er så trist for tiden:(

[Anonym bruker]

Alt er bare trist og leit. Mannen min er fantastisk, og vi har det veldig bra for tiden!

Problemet er jobbsituasjonen min. Jeg hadde en jobb da jeg ble gravid første gangen, og jeg trivdes her. Med en gang jeg ble gravid startet problemene Jeg skulle miste stillingen min, få lavere lønn og mindre ansvar. Det passet nemlig ikke dem at jeg ble gravid da! Det hele endte med advokater og mye styr. Jeg beholdt jobben selv om jeg ikke hadde så veldig lyst å fortsette der. MEN jeg var jo også avhengig av å ha et grunnlag for å tjene meg opp penger til permisjonen.

Da jeg var ferdig i permisjonen startet jeg opp der igjen, og ble fort planlagt gravid igjen. Da startet kvalmen for fullt med en gang. Legen mente dette kom av psykisk stress pga jobben og det jeg opplevde forrige gang. Jeg ble sykemeldt med en gang.

Mot slutten av denne permisjonen startet kvalmen igjen, skjønte ganske fort at dette hadde med jobben å gjøre. Dette ødela meg innvendig og etter en tung avgjørelse så sa jeg opp jobben uten å ha noe annet å gå til, men jeg hadde blitt ødelagt som menneske om jeg skulle ha fortsatt der!

Jeg startet som vikar og har vært vikar en stund nå. Nå nærmer vikariatet seg slutten og ingenting nytt har dukket opp. Jeg har søkt utallige jobber, men null respons. Jeg føler meg så misslykket, og at ingen trenger meg:( Jeg fikk en skikkelig selvtillitsporsjon da jeg startet i dette vikariatet og virkelig mestret jobben, og ikke minst trivdes med å gå på jobb. Det hadde jeg ikke opplevd på noen år!

Nå har jeg snart ikke noen jobb lengre og ikke noe fast inntekt. Uten det sliter vi noe helt utrolig! Har ikke mulighet til å leve av arbeidsledighetstrygden heller, og det vil jeg ikke for enhver omstendighet!! Føler det blir et skikkelig nederlag hvis jeg nå skal bli arbeidsledig fordi ingen trenger meg...

Dette tærer slik på meg nå at hver kveld når jeg legger meg så vurderer jeg om jeg ikke er syk slik at jeg kan bli hjemme dagen etterpå... Har flere ganger løyet og sagt at barna er syke og at jeg må bli hjemme, huff det er så dumt dette her... Fryter jo for å bli riktig deprimert av dette:(

Men hva skjer hvis jeg skulle bli sykemeldt? Vikariatet går ut ved årsskiftet, får jeg fortsatt sykepenger fra NAV etter at vikariatet er slutt? Vil egentlig ikke bli sykemeldt igjen, føler at jeg kommer til å grave meg mer og mer ned hjemme. Ikke er det positivt å søke nye jobber mens jeg er sykemeldt heller.

 

Huff dette ble langt dette her, måtte bare få det ut.

 

Håper noen tar seg tid til å svare meg, trenger positive tilbakemeldinger. Sitter bare å gråter her:(

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Uff, jeg kjenner meg igjen her delvis. Jeg er også i en jobb som jeg mistrives i, og som i tredje graviditet gjorde meg så psykisk syk at jeg gikk rett i veggen og ble sykemeldt for depresjon. Jeg ble rett og slett mobbet av kollegaer fordi jeg valgte å bli gravid for tredje gang. Det tok skikkelig knekken på meg. Nå er jeg i permisjon, men tviler på at jeg vil orke å gå tilbake... Det ligger alt for mye grums i dørstokkene der, og jeg er redd jeg blir syk igjen hvis jeg prøver meg på nytt.

 

Jeg synes det var flott at du sa opp jobben etter andre permisjon. Det gjorde deg sterkere som menneske, og du fikk ny jobb som du har mestret og utviklet deg godt i:-) Dessuten har du fått masse ny erfaring som du vil få bruk for videre.

 

At du ikke får noe nytt nå, er ikke din feil. Du må bare forsette å søke, evnt søke i litt andre bransjer enn du egentlig "er" i.

 

Jeg tror du kan få sykepenger hvis du blir syk nå selv om vikariatet utgjår. Men ta en telefon til nav og hør. Du trenger ikke si hvem du er, men si at du spør på generelt grunnlag. I min sykemelding måtte jeg ringe nav flere ganger. Arb.giver gav jo ikke noe informasjon. De innkalte ikke engang til oppfølgingssamtale. De håper vel bare at jeg sier opp så fort som mulig.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Takk for fine ord, du har vel rett. Jeg stortrivdes i ny jobb i starten, men nå spiser frykten om at jeg ikke har jobb etter nyttår meg helt opp, klarer ikke å glede meg over jobben i det hele tatt. Det var et veldig stort steg det å si opp jobben, det tok laaang tid før jeg klarte å gjøre det, men det føltes godt etterpå.

 

Jeg kjenner på det nå at jeg kansje skal ta en telefon til legen min, kansje det hjelper på å få snakket litt, han er en fantastisk lege. Skal også ta en telefon til NAV, vil jo ikke bli deprimert av dette, men jeg ser ingen løsning, bare problemer nå.

 

Huff. Men takk for at du tok deg tid til å svare meg, det føltes godt å få respons fra noen:)

 

Hilsen HI