Dette eks-styret...

[Anonym bruker]

Sitter her med noen vanskelige følelser som jeg kunne tenke meg noen innspill på.

Samboeren min har en eks som er veldig tilstedeværende. Hun ringer ofte, noe som jeg forsåvidt lever greit med. Problemet blir når vi alle møtes. Vi praktiserer visst at alt av bursdagsfeiringer og andre sammenkomster om barna skal vi alle møte på. Grunnen til at jeg sier "visst", er at jeg stort sett ikke blir spurt om disse tingene - det er noe som sambo og eks avtaler. Men, men, jeg synes forsåvidt dette er greit også, for også jeg og min eks liker å støtte opp om ting som gjelder ungene begge to. Problemet blir hans eks sin væremåte på disse get togethers'ene. Da er det som om de forsatt er en familie. Hun legger beslag på han, snakker om gamle, interne ting som jeg ikke har noe forhold til, rusker han i håret og sier at han må komme seg til frisøren, roter i kopper og skap selv om det er hjemme hos oss, tar ledelsen for ting vi har ordnet i stand. Dere kvinnfolk som leser dette, dere vet hva sterke kvinnfolk gjør for å markere sitt revir - alt dette gjør hun. Tror dere skjønner hva jeg snakker om. Saken blir ikke bedre av at deres barn har et litt avmålt forhold til meg. De vil helst ikke klemme meg, sitte ved siden av meg i sofaen, sitte ved siden av meg ved bordet etc.. I begynnelsen (vi har vært sammen i to år) møtte jeg dem alltid med et åpent og positivt sinn - tok masse initiativ uten å trenge meg på. Men etter to år med avmålthet og skepsis, så blir det til at jeg ikke orker å bry meg så mye. Har et ok forhold til ene datteren, da hun viser at hun aksepterer meg. De to andre går bevisst inn for å sabotere ved å slenge spydigheter og rett og slett være avvisende. Ja, ja, de er bare barn og jeg må være den voksne etc. etc. Vel, det tærer på.

Mine barn har en åpen og aksepterende holdning mot min samboer. Dette blir jo veldig subjektivt, men tror det skyldes at jeg og faren har et rett frem og aksepterende forhold til hverandre og nye partnere.

Skal plage dere med en ting til før jeg avslutter. Min sambo er veldig oppslukt av sine barn, og samarbeidet om dem foregår på ingen måte i vårt hjem. Det er han og eks som har alt av samarbeid, og det er ikke sånn at han kommer og diskuterer med meg før de tar endelig avgjørelse - jeg får kun beskjed om hva de har blitt enige om. Ekstra samvær f.eks. har jeg liten innflytelse over, får kun beskjed om at nå kommer de for de savnet pappa sånn. Dette er vel også med på å påvirke det litt lunkne forholdet jeg har utviklet i forhold til dem.

Så, noen synspunkter på situasjonen?

Vil legge til, for å ikke få alle dere alenemødre som har blitt sittende igjen alene mens far har forlatt dere for en annen kvinne på nakken;

Det var sambos eks som forlot han, og hun er gift på nytt.

[Anonym bruker]

Å herlighet, hadde jeg aldri fiksa!

Men noen biomødre er sånn.. de tror fortsatt at man skal være en familie. At hun fortsatt har førsterett på han. At hans hjem er hennes hjem osv. Satt litt på spissen. Men hvem er fellesnevneren her? Jo, far!

Du må fortelle han hva du føler, siden han ikke forstår det selv. Og han må sette opp en del intimgrenser for biomor. Trenger ikke si at de ikke skal ha et samarbeidende forhold om barna, men hun må begynne å vise respekt for at du er hans bedre halvdel nå, og det er dere som er en familie. Jeg syns han ikke har noe med å bestemme ting med biomor uten å snakke med deg først. Samme om det gjelder samvær av ungene eller noe annet. Dere lever et liv sammen nå, og det han bestemmer , berører jo deg. Disse mannfølka er TREGE, det kan jeg selv skrive under på. Du aner ikke hvor mange timer, kvelder, netter jeg har snakket med samboeren min og tømt meg for alle frustrasjoner. Det går tregt, men litt etter litt bedrer ting seg. Han trenger et push, kjære deg, sett krav og grenser! Det må du hvis forholdet skal fungere for andre enn bare far og biomor og barna dems.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Dette er et klassisk ekesmpel på hva som ofte går galt i et mine, dine, våre barn-forhold. Og selv om problemet for deg er biomor og stebarna er det sjelden di du bør gå på for å finne løsningen. Løsningen på problemet er det du og spesielt mannen din som sitter med. Her må dere sette dere ned og jobbe frem noen leveregler dere alle kan leve med. Og han fremstår som en litt vag fyr som godtar ting for å "please" alle.

Si at du ønsker ryddige forhold. At de er hjertlig velkommene utenom faste tider, men at du vil ha beskjed. Det er dere to som er en familie, det er deg han skal sjekke planleggingen sammen med. Noen ganger passer det, andre ganger ikke.

Også synes jeg du skal gi beskjed om at du opplever det vanskelig at han er liksomkjæreste med biomor hver gang det er tilstelninger. Jeg har ei venninne som holdt på slik og når hun ble konfrontert med det, viste det seg at hun egentlig var litt flau over situasjonen, at hun ville dekke over at de var skilt og at de uansett hadde et godt forhold på tross av det. Hun sa at hun hadde ikke i tankene at det gikk utover stemor, men at det rett og slett var hennes måte å takle det og være sammen med x`n på steder med mye folk.

 

Også er det barna: Synes dere voksne skal sette dere ned og finne ut en felles strategi på hvordan du skal bli godtatt som omsorgsperson. Her kan det også være lurt å blande inn fvk. Si at du ønsker å ha et slikt forhold til hans barn, som han har til dine. Finn en vei som dere holder dere til og er konsekvente på, så tror jeg det faktisk løser seg. Men det fordrer aktiv deltagelse fra far. At du ønsker et slik forhold er ikke nok når alle andre jobber mot deg.

 

Her må kort oppsummert du få mannen din mer på banen. Han må ta tak i mye av det du sliter med. Mannfolk er ofte sånn at de stoler på at når jenter har problemer, så er det jentene som ordner opp også. Men i en nyfamilie blir problemene enda større hvis stemor skal være den som skal ordne opp. De familiene som funker best er nok der hvor far har skjønt at han må ta et større totalansvar enn om han hadde vært i en vanlig familie.

 

Ikke lett dette her. Ønsker deg lykke til og håper du får en bedre hverdag.

[Anonym bruker]

HI her, tusen takk for svar begge to - veldig fornuftige innspill som jeg føler sier fornuftige ting om min situasjon.

FVK er en god idé, som sambo er lunken til, men må nok slå i bordet og presisere alvoret.

Anonym 11.25, det du sier om din venninne kan nok stemme på biomor i dette tilfellet. Men er redd situasjonen er verre enn som så. Det hører med til historien at hun har sagt rett ut at hun angrer på at hun gikk, og at hun er misunnelig på det vi har. Når vi alle er sammen så bruker hun også sånne hersketeknikker som å stille seg med ryggen til meg, mellom meg og sambo etc.

Dere har rett i at sambo ikke ser situasjonen, menn er jo litt blinde for kvinnelig "spill". Føler at han mest av alt ser på dette som en catfight mellom meg og eks, og det irriterer meg. Er ikke interessert i å engang være i en situasjon der jeg må kjempe om han, da forlater jeg heller det hele.

Vet at han ikke vil tilbake til henne, men skjønner ikke hvorfor vi må henge så mye sammen når hun gjør som hun gjør (joda, vet det er pga ungene...)

Ang ungene, ser absolutt ikke på dem som problemet. Tipper de snapper opp en del vibber fra moren, for de kommer stadig tilbake til at "hvorfor kan ikke ting være som før?"

Vet ikke jeg, akkurat her og nå har jeg mest lyst til å forlate det hele. Vi har jo ingen barn sammen heller, men mine har blitt veldig knytta til han.

[*-*]

ja, du må jo ta en seriøs prat med ham. Han må forsøke å avverge de situasjonene med eksen, dvs vise tydelig med kroppsspråk og holdning når dere alle er sammen at det er du som er hans partner og kjærlighet. Hvis det ikke hjelper så må han rett og slett ta en prat med eksen om at hun må oppføre seg mer respektfullt og gi plass til deg. Men ikke noe av dette er så lett hvis han ikke skjønner det selv. Du får bare si at hvis dette ikke blir bedre så vil ikke du ha så mange fellesarrangementer.

 

Selv om jeg har en super eks til min mann, så kjenner jeg jo igjen følelsen. I begynnelsen syntes jeg det var slitsomt med fellesarrangementer, jeg følte meg som en slags inntrenger i deres familieliv. Og sånn skal man jo ikke ha det med mannen sin. Dette snakket jeg og mannen min mye om og tenkte litt på hvordan vi skulle gjøre det bedre. Han har blant annet sagt at han ønsker at all kontakt med hans familie skal gå gjennom ham, og at hun ikke trenger å ta direkte kontakt med dem eller oppsøke dem i hytt og pine. Dette er litt fordi han ønsker at familien hans skal forholde seg til oss to og ikke han og hans eks. De rundt trenger på en måte også noen markører, og det må bli litt plass til oss som familie.

Videre så sier han alltid at han må høre med meg først hvis eksen tar kontakt for å avtale noe eller endre på avtaler. Vi diskuterer det og så ringer han tilbake og sier hva vi har funnet ut. Han sier også "passer det for deg og samboer" når han vil avtale med noe eksen. Han satte også grenser for ringing når barna var hos oss første året og ville at hun skulle tekste først hvis det var noe. Vi jobbet vel bare egentlig litt den første tiden vi bodde sammen med å sette litt grenser og markere at det var vi to som var par. Vi har også snakket om at det er vi som er foreldre sammen i hverdagen nå og må være enige, ikke først og fremst eksen og han.

 

Jeg tror man må gjennom disse rundene for at det skal gå å etablere seg på nytt, du er jo ikke interessert i at han er team med sin eks og du står på siden. Det må bare forklares nøye av deg og han må være villig til å forstå deg. Jeg tror samlivskurs eller familievernkontor er en bra ting i en sånn sammenheng.

 

Jeg har vært heldig, for min mann har vært forståelsesfull hele veien, men likevel er det som du sier ikke alt jenter gjør som de får med seg. Jeg har et par ganger syntes hans eks har gått over streken i forhold til meg, mens han overhodet ikke har skjønt hva som var problemet og ment at hun sikkert mente det godt. Jeg tenker at som kvinner så vet vi utmerket godt hvor grensene går overfor andre kvinner og deres menn, en del ting er i tilfeldig. Det er kjipt eller i beste fall bare litt egoistisk. Sosiale normer og relger skal gjelde ekser og stemor til barna også - man driver ikke med eiermine og rusker i håret til andres menn!