Gå til innhold

Karpal tunnel syndrom... hvordan er DU plaget?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Da he i desverre fått dette syndromet. Trur nesten i ska bli gal. Lika å holde på med diverse hobbyting; lage kort og hekle f.eks. Men no e det blitt veldig vanskelig. Fingran vil ikkje vare med. Dovna bort hele tida. Skikkelig ubehagelig og veldig frustrerende.

He begynt å få smerter oppover handa i tillegg. Våkna mange gang i løpet av natta og he store problem med å få sovne igjen. He vore bortskjemt dem siste 4 mnd med at i he sove som en stein hele natta, så ta her e rett og slett kjedelig. Enaste "positive" e at i fe forberede me på å stå opp mange gang i løpet av natta.

E snart fullgått 34 uker, og no jobba i berre 50%.

 

Kossen he du det dersom du e plaga med det samme syndromet?

 

He du funne noko som du synes hjelpe når det e på det verste?

 

Kossen går det i forhold te jobb?

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei :)

 

Jeg fikk carpal tunnel i uke 20, og har fått skinner tilpasset på sykehuset! Det hjelper meg mye, slipper at fingrene dovner bort og blir vonde så ofte. (NB! på sykehuset her anbefaler de IKKE de skinnene du kan kjøpe på apoteket - de må tilpasses hver enkelt for å fungere optimalt slik at det faktisk skal hjelpe - de kan ellers nesten gjøre vondt verre!) Men er jo heeeeelt hjelpesløs med skinnene på da :( Hadde store planer om å strikke teppe til tulla, men uten skinner fungerer ikke hendene, og med er det umulig å holde i strikkepinner - så det får bli til ett års dagen! Sliter mest om natta jeg da, det er da det gjør vondt... Om dagen sovner fingrene rett og slett bort, og hendene blir hvite og kalde! Men fungerer somsagt greit med skinner på - bortsett fra at alt av husarbeid får gå sin gang - stakkar sambo sier jeg! Men han er fantastisk flink, klager ikke og får ting gjort rundt her :) Jeg har verdens beste samboer - det skal han ha!

 

Ellers er jeg begynt å bli "stiv" oppover mot albuen på begge hendene. Kjennes ofte ut som om hendene er i klem, er stramme og ubehagelige å bøye! Leddene er rett og slett stive og ubehagelig. Sliter ikke med mye vann heller, så hvordan dette skal gå hvis jeg skulle få mye vann i kroppen aner jeg ikke...

 

Lykke til :) Hvis du ikke har skinner så anbefaler jeg absolutt å få det!! Jeg hater mine - føler meg udugelig med dem - men hadde ikke fungert uten heller! ;) Så veier "vondtene" mot hverandre, og da er skinnene et fantastisk hjelpemiddel!

Skrevet

Kanskje det hadde vore verdt å prøve ja med skinner ja. He hatt det slek som du beskriv det i å. Skikkelig ubehagelig. Du fekk det tidlig du da, i forhold te me.

 

Kossen jobb he du, og kossen he du fungert der? Kjenne at det ikkje e spesielt behagelig å vare på jobb no.. men det går greit.

Skrevet

Hei

 

Jeg er nok ikke så ille plaget som dere, heldigvis for meg da;)

 

Merker mest om natta. Hendene dovner bare bort, og våkner flere ganger hver natt pga dette.

I tillegg er fingrene ofte helt stive og det er vondt i leddene, dette er både om natta og på dagen, men er verst på morgen, og på kveld egentlig, når jeg tenker etter...:)

 

Har ikke prøvd skinner eller noe, legen min sa bare at hvis det var ille gikk det an å operere, men føler ikke det er sååå ille liksom.

Dessuten har jeg jo ikke sååå lenge igjen av svangerskapet heller, og regner med at det forsvinner ganske fort etter fødselen.

 

Det er mange rare plager man skal ha som gravid sier bare jeg:P

Skrevet

Det e hvert fall sikkert. Mange rare plager som i ikkje ante at en kunne få ja.

He tross alt ikkje så lenge igjen i hell, så i regna med at i berre må holde ut te fødselen e over og kryssa fingran på at det retta se igjen da.

 

Skrevet

Jeg er nå i uke 34, og ble plaget med dette for ca 3 uker siden. Ante ikke at det var en gravid ting, så jeg ble skikkelig redd da jeg våkna flere ganger en natt og med disse prikkete, sovende hendene.... Etter å ha snakket med jm ble jeg jo litt beroliget, selv om det på ingen måte er noe moro eller behagelig! Jm fortalte om gravide som gruet seg til etter fødselen, pga de ikke trodde de kom til å klare å ta seg av en baby når hendene ikke var i orden. Der og da hørtes det litt vilt ut, men etter tre uker hvor det bare har blitt verre og verre, skjønner jeg godt den tankegangen... Jm forsikret meg om at det kom til å gå bra, og at problemene ville forsvinne ganske raskt etter babyen kom ut.

 

Her er også hendene verst om natta. Jeg våkner utallige ganger med prikkende, vonde hender, stive ledd og vonde armer. Gjør vondt både i albue og skulder når det er på det verste. Jeg må stå opp for å få prikkingen til å gi seg, og smertene til å bli litt mildere. Når jeg da legger meg igjen og til slutt sovner, så våkner jeg hver andre time ca med nye prikkinger, smerter og stivhet. Ikke sover jeg godt mellom slagene heller, så en god natts søvn er det en stund siden jeg har hatt. Heldigvis er jeg ikke i jobb nå, så jeg slipper jo å stå opp tidlig for å gå på jobb. Kan jo bare ta det rolig og slappe av hjemme etter våkne netter...

 

Jeg har prøvd både akupunktur og skinner fra helsekost for å bli bedre, men uten hell. På dagen er ikke hendene så ille, når de først blir myknet opp utpå formiddagen. Så for meg virker det som problemet oppstår når jeg blir liggende i ro. Men samtidig kan jeg f.eks ikke strikke eller skrive for hånd, da prikkingen kommer for fullt da også... Løsningen for meg er i alle fall å drøye til langt på natt før jeg legger meg, også stå opp på morgenkvisten. Det er rimelig kjedelig å sitte oppe alene om natta i alle fall, så da er det like greit å legge seg sent og stå opp tidlig... Er bare å holde ut noen uker til. Gleder meg til å bli kvitt prikkingen etter fødsel...

Skrevet

er plaget med det samme ,og har utrolig vondt om natta når jeg skal sove. går greit å sovne av ,men etter 2-3 timer er det så ille at jeg må stå opp. og har da funnet ut at det hjelper å sitte rett opp og ned i sofan med hendene ned og ikke røre så mye på dem ,da forsvinner smertan og jeg kan legge meg i gjen ,men sovner som regel av sittende i sofan i ca 2 timer og når jeg da våkner så går jeg i senga i gjen å sover en økt på 2-3 timer. men jeg legger meg ikke før i 3 tiden på natten så ikke natta skal bli så alt for lang. håper også dette forsvinner når babyen er kommet .. hadde heller ikke peilling på at dette hadde noe med svangerskap å gjøre ,men fikk heldigvis ikke dette før i uke 34.

Skrevet

jeg har også dette, legen sa til meg i går at det ikke finnes noen tiltak som fungerer annet enn operasjon. Anbefalte saltfattig kosthold, mente at det kunne ha en viss effekt. Spurte om skinner, men legen min mente at det ikke fungerte...

 

Det beste for meg om natten er å ha armen hengende ut forbi kanten på sengen når jeg våkner med vondt, evt stå opp og bevege meg med hendene hengende ned. Mye finger bevegelse hjelper også..

 

Huff, hva vi skal slite med...

Skrevet

Kjenner meg godt igjen i det dere andre beskriver. Natta blir oppdelt i etapper der jeg gjerne våkner annen hver time. Slitsomt. Særlig de dagene jeg skal på jobb. Jobber heldigvis bare 50% nå, men det spørs hvor lenge jeg holder ut med det også. Kan virke bra utpå dagen, men så prøver jeg å skrive litt eller lignende, og da blir det helt grusomt igjen.

Legen min sa at jeg bare måtte bruke fingrene minst mulig, men det er ikke enkelt når jeg er vant til å holde på med diverse håndarbeid og liker å holde huset i orden. Heldigvis har jeg en super samboer som hjelper til.

Vi får bare holde motet oppe og satse på at dette går over rett etter fødselen. Heldigvis skal samboeren min ta 14 dager omsorgspermisjon rett etter fødselen. Så jeg blir ikke alene hjemme i starten.

 

Legen min sa også at det mest sannsynlig bare var operasjon som ville hjelpe mot dette.

Prøver å holde motet oppe så godt som mulig, men kjenner at det er tøft til tider. Er ikke vant til å miste kontrollen over fingrene på denne måten.

 

 

 

Skrevet

Hmmm, er så rart at vi får så forskjellige beskjeder på sykehus osv... For meg fungerer skinner fint, men så er de som sagt tilpasset mine håndledd også, slik at de holder hendene i en slik stilling at det er best mulig blodtilførsel og at nerven ikke kommer i klem! Vann samler seg heller ikke så lett med disse på... Men dette gjelder visst kun spesialtilpassede skinner, så vil ikke sykehuset ordne det så er det vel ingen vits i å prøve apoteket sine heller desverre :( Kjenner flere her som har fått tilpasset skinner og dermed sluppet opperasjon!

 

Er snart i uke 34 jeg også, og skal virkelig bite tennene sammen! Vil ikke opperere med snuppa i magen, selv om jeg vet at sjansen for at noe skal skje er liten! Her er det også et alternativ å sette igang fødsel etter uke 37 hvis plagene blit skikkelig ille! Det fordi de ikke ønsker å opperere så "sent" pga at det tar en tid etter opperasjonen før stingene gror, det er jo ganske mange sting og på en lite god plass... Midt over håndleddet liksom! De ønsker heller at mor skal være i stand til å ta seg av barnet :) Men er sikkert forskjellig fra sykehus til sykehus det også! Vi får prøve å tørste oss med at de små nøstene våre kommer om ikke så aaaalt for lenge, og da glemmer vi nok alle vondter og får dem erstattet med nye ;) Og en herlig liten baby da selvfølgelig :)

Skrevet

Best å sleppe operasjon ja, og når jeg har kommet så langt som fullgått 34 uker skal jeg vel holde ut de siste ukene også. Snakket med legen min i dag, og han valgte å sjukmelde meg 100% de siste 3 ukene før permisjonen starter. Altså fra mandag av. Så da er det bare 2 arbeidsdager igjen.

Blir nok en lang ventetid før termin, men skal vel finne på noen rolige aktiviteter som får tiden til å gå.

 

Er dere andre som har samme problemet fortsatt i jobb eller er dere sjukmeldt delvis/fullt??

Skrevet

blir både letta og frustrert jeg nå..

 

med minsten på tre år slet jeg såå med at hendene mine sovna om natta og var helt ødelagt i albueleddet. skikkelig vondt gjorde det. det var en såpass stor plage at det var ett sant h.....og et mareritt. legen jeg hadde var skikkelig ufølsom og jordmora jeg hadde sykemeldte seg hel tiden så jeg fikk ikke oppfølging. men nå når jeg leser dette så følte jeg meg ikke alene om det, har vært sååå redd for at det skal hende i dette svangerskapet..men ikke noe tegn til det ennå... kan det være dette jeg hadde? nå plages jeg med ekstrem krampe under fotbladene men det er jo ikke i nærheten av hva smertene ang. hendene og armene var..

 

når er det normalt at smertene kommer...når jeg tenker tilbake så var jeg vel rundt 7 og 8 mnd da det begynte som værst. jeg var under utredning ang. fibrom. før fødselen og trudde det var det som var årsaken..

 

hva trur dere?

Skrevet

Det høres ut som om det var dette du hadde ja.

Når det står på som verst så er det skikkelig plagsomt og smertefullt. Greit å vite at en ikke er alene om å ha disse problemene. Godt å kunne dele litt erfaringer med andre.

 

For meg kom smertene for ca 2 uker siden, dvs i starten av uke 33. Mulig det er mest vanlig at de kommer på slutten av svangerskapet, men dette kan jeg ikke si for sikkert.

 

Hvor langt har du kommet i svangerskapet nå?

Får håpe du slipper unna dette problemet denne gangen. Dårlig at du møter en slik ufølsom lege når du kommer med dette problemet. Min fastlege har vært veldig forståelsesfull, og han har vist sympati. Ble 100% sjukmeldt fra førstkommende mandag. Det er vel det eneste rette nå, om jeg skal unngå å bli verre..

 

 

 

Skrevet

jeg er jo bare 28 uker...hjelp, håper jeg slipper dette, var jo helt utslitt sist. husker bare tanken på fødsel fikk meg til å vegre meg, med tanke på at jeg var helt utkjørt! så tvi tvi til meg selv

Skrevet

Jeg er i uke 34 og fikk dette for ca en uke siden. Verst på natta fordi det er grusomt vanskelig å få sove... trøster meg med at det er kort tid igjen men... Jordmor ville jeg skulle komme innom for aku neste uke om jeg ikke blir bedre, tror nok jeg går for den ! er 50 pst sykmeldt for tiden, men håper jeg får 100% tre uker før permisjon da det er vaanskelig å få noe søvn midt oppi dette....

Skikkelig slitsomt, godt å høre at flere mener det :S

Skrevet

Det er egentlig det som er det verste ja. At en ikke får sove skikkelig om natta. Slitsomt. Ble 100% sjukmelding på meg de siste tre ukene før permisjonen starter. Det er ganske kort tid igjen, så vi får bare holde ut;)

Skrevet

Det er faen meg utrolig hvor lite hjelp det er i helsevesenet vårt, du! Vi mister førligheten og funksjonene i hendene og får beskjed om "at det ikke er noe å gjøre..." Det er bare i Norge dette kan skje! Med mindre man ikke er permitert enda da, for hvis det går utover deg som arbeidskapasitet, DA får du hjelp! Alt som har med kvinner og kvinnegreier, det er alltid minst prioritert!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...