Urimelig av meg å kutte kontakten med mamma?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en hard oppvekst. Jeg har bodd stort sett hele livet sammen med mamma. Kort fortalt har det gått i fester hjemme, mannfolk som har gått inn og ut, en mor som aldri hadde penger og tok mine sparepenger, far som ikke tordte å gripe inn. Jeg kunne plutselig bli alene hjemme midt på natten uten noen som helst telefon i nærheten, eller så kunne det plutselig være fest i hele huset eller så måtte jeg ligge på rommet mitt å høre på at mora min hadde sex atter en gang med en fremmed.

 

Hvor var barnevernet eller resten av familien??

 

Etter at jeg fikk barn selv har jeg fått mer og mer aggresjon mot min mor. Hun har aldri sagt unnskyld eller visst noen tegn til anger. Hun kan ikke ha vært glad i meg. Jeg kunne aldri latt barnet mitt gå igjennom alt jeg har opplevd, aldri! Hun er veldig egoistisk og det er bestandig hun det er synd på. Hun får alltid nye ting eller viljen sin av mennesker rundt henne, siden det er så synd i henne. Hun har jo ingen jobb pga en sykdom, men drikke flere ganger i uken kan hun!

 

Hver gang jeg har snakket med henne eller fått melding av henne er jeg sur resten av dagen.Har prøvd å få henne til å begynne å jobbe og få styr på livet sitt igjen, men hun skylder på at nav ikke har funnet jobb til henne enda. De har visst brukt to år nå på å leite etter jobb. Skal egentlig feire jul hos henne i år, men jeg har mest lyst til å aldri snakke med henne igjen. Er jeg urimelig?

[lystige lerke]

Det finnes jo mellomting mellom aldri snakke med henne igjen og å feire jul hos henne.

[Anonym bruker]

Hvis hun ikke tilfører livet ditt noe positivt skjønner jeg deg godt. Hun kommer nok aldri til å forandre seg, siden det ikke har skjedd ennå. Hun har sikkert psykiske problemer eller noe, siden hun oppfører seg slik.Synd at barn må oppleve foreldrene sine på den måten. Er sikkert ikke lett å kutte kontakten helt, men kan ihvertfall kutte den ned mye. Men det er ditt valg, du må gjøre det du føler for og finne ut hva som er riktig for deg.

[Anonym bruker]

Din situasjon er skremmende lik sånn min var...

 

Jeg valgte å kutte ut kontakten med moren min, og har aldri angret. Moren min er et menneske som trenger hjelp, men ikke ser det selv.