Gammelt nytt, men likevel.

[Anne-B.]

Jeg sitter her og er flau oppover øra over enkeltes eksponeringstrang i nettsafumm som Facebook. Gaaaah.. Jeg skulle ikke ha logget meg på nå.

[lystige lerke]

At enkelte føler for å eksponere seg selv ned til minste føflekk og annenhvert åndedrag er nå en sak. Verre med de som i tillegg må eksponere hele familien, halve bygda og alle ungene de noensinne har hatt befatning med. Har et par bekjente på Facebook som må ha scanna et stort antall familiealbum og legger ut bilder med ting som 50-årslaget til naboen i 1982.

[Anne-B.]

Grem og gru. Pinlig.

 

Så noen som hadde lagt ut noen bilder fra 70-tallet. Det var litt gøy å se hvordan de så ut da, og det var vel mest for å vise fram hvor hippe de var.

[TrustNoOne (but Me)]

Ja, fy skam seg å eksponere seg for mye. Det er komplett umulig å la slike grove overtramp passere i stillhet. Ugly bilder er et brudd på menneskerettighetene. Og å dele personlig informasjon med venner og kjente: Nei, fytterakker'n altså! Ta heller opp telefonen og ring samtlige og informer om dagsformen. Takke seg til upersonlig samfunn, ass.

[lystige lerke]

Du kan legge ut alt og litt til om livet ditt på nett om du vil det, være så personlig at det drypper om det er det det står på. Men det er ikke sikkert søstra til naboen til venninna di synes det er ok at du legger ut et tiår av livshistorien hennes oppsummert i bilder på nett.