far uten barn

[sellavi]

Etter en fuktig kveld med påfølgende etterpå moro, høsten for 7 år siden fikk jeg en telefon. Det viste seg att 2 sekunders hyrdestund hadde resultert i en graviditet og hun hadde bestilt time for abort dagen etter.

Vi ble sittende og prate hele natta og bestemte oss sammen for å beholde barnet men att noe kjærlighetsforhold oss imellom var ett ikke tema.

 

Påfølgende uker og måneder gikk suverent med turer til ultralyd og samtaler for fremtiden men 1 måned før fødselen flyttet hun plutselig uten varsel nordover (fra oslo)

 

Jeg var der noen dager etter fødselen (og så verdens nydeligste gutt) skrev under på papirene hos nav att jeg akksepterte farskapet, og 1 måned etterpå var jeg tilbake for å holde dåp.

 

Dette var også siste gangen jeg så sønnen min etterhvert som tiden har gått har det blitt vanskeligere for hver dag, uke, måned, år og gjennoppta kontakten med mor og barn.

 

Lurer på om det er noen her inne som har lignende erfaringer eller gode råd om hvordan gjenoppta kontakten og eventuelle rettigheter jeg har, jeg vet att mor helst ikke vil vite av meg, etternavnet mitt ble bl.a ikke ført opp på dåpsattesten, hun har ikke avkrevd barnebidrag hverken av meg ellers hos nav, hun har ikke registrert meg som far ved skoleinnruleringen

 

Takker på forhånd for svar og hjelp

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ingen erfaring eller råd å dele med deg, men jeg tenke bare jeg skulle gi deg en klapp på skulderen. Dette forstå jeg at ikke kan være lett.

 

Lykk til!

 

 

Pappa her også, men bor sammen med barnet.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med mor og barn! Jeg har vært dette barnet engang, og jeg er nå 27 år, og ikke kontakt med min pappa! Har alltid lurt på hvorfor pappa ikke ville ha meg, hva gjørde jeg feil osv.. Han hadde litt kontakt med meg når jeg var liten!

Så jeg anbefaler deg å ta kontakt med barnet! Du vil ikke angre, du vil nok heller angre på at du ikke gjorde det!

 

Lykke til! Håper det ordner seg!