Dette her kan vel umulig stemme???

[Anonym bruker]

Jeg har en diagnose som utviklet seg til en livstruende sykdom for noen år siden. Jeg ble helt frisk, men nå har det begynt å vende tilbake, og jeg er derfor svært syk enkelte dager, mens jeg for det meste greier å komme meg gjennom dagene. Jeg er gift og vi har et barn. På lørdag kollapset jeg helt med barnet på 18 mnd alene hjemme, og da jeg kom til meg selv etter ca 5 min ringte jeg umiddelbart til min mann som var på hyttetur. Men han nektet å komme hjem når han hadde reist så langt. Med nød og neppe kom vi oss gjennom helga alene hjemme, men jeg unner ingen barn en mor som knapt greier å være våken, langt mindre greier å snakke eller lage bedre mat enn en brødskive. Dessverre har jeg ingen i nærheten som kan hjelpe meg.

 

Jeg sa til ham det jeg mente i dag, at jeg synes det må være hans ansvar å ta seg av barnet når jeg er for syk til det. Men han var uenig, han skal på jobb, og kan ikke stresse med henting og bringing i barnehage hver dag, ikke vil han gjøre husarbeid når han kommer hjem, for da er han sliten, og han mente derfor at hvis vi ringer barnevernet, kan de sende noen hjem til oss for å vaske og stelle, og ta seg av barnet hvis han har planer i helga og sånn. Og jeg fikk følelsen av at han seriøst planlegger å ringe... Føler at det blir litt drøyt, jeg får trolig operasjon innen et halvt år (må bli syk nok først), og så lenge må han vel klare å ta seg av et barn selv. Er det virkelig sånn at barnevernet stiller opp så kvikt? Også når det er en pappa i bildet? Selv har jeg inntrykk av at han fraskriver seg ansvar. Jeg har tross alt tatt meg av barnet helt alene i halvannet år, uten fem minutters hjelp, og jeg har også jobbet 100 %...

[Anonym bruker]

Det stemmer nok ikke nei. De bruker ikke slike resursser fordi pappaen er lat og ikke tar ansvaret sitt. Men for all del, la han ringe ......

[Anonym bruker]

Sitter bare å rister på hodet her.....

STAKKARS DEG tenker jeg bare, som har vært så uheldig å finne deg en sånn mann og far til barnet ditt =(

Synes dette var oppsiktig trist og lese, så jeg sender deg alle de gode tankene jeg har. Og håper det går bra med med....

Barnevernet vet jeg ingenting om, men kunne ikke la være å svare på innlegget ditt allikevel..

Har du aldri vurdert å gå fra denne mannen?

[Anonym bruker]

Jeg hadde flytta!

[Anonym bruker]

Gikk denne mannen virkelig fra å være en fantastisk mann før dere fikk barn(siden du valgte å få barn med han) til å aldri ta seg av barnet sitt etter at det var født? Og dette godtok du uten protester? Den mannen der hadde landet på hue ute i gata før han så mye som hadde fått kremtet "hyttetur" om det hadde vært meg han hadde bodd sammen med, og det for lenge siden.

[Anonym bruker]

En mann kan forandre seg mye på noen år. Han var verdens greieste før, og hadde jeg visst da, det jeg vet nå, hadde jeg selvsagt ikke hverken giftet meg med ham eller fått barn.

 

Men uansett, det jeg spurte om var om barnevernet virkelig stilte opp for noe så lite. Lurer på om familievernkontoret kunne vært en mulighet for oss også, de kunne vel kanskje fortalt ham om hvilket ansvar han har som far.

 

Takker for alle svar.

 

HI

[Meesah og HattiFnattene♡]

Nei, men kommunen kan stille opp med hjemmehjelp. men ikke i helgen.

Fytti helvete for et egoistisk krek

[Gjest]

Er det sant... Går ikke an,, Han må jo ta ansvar da!! Når ikke du er istand til det ja da må han steppe inn... Litt av en egoist du har å leve med.. :-(

 

Han hjalp ikke til når du var i jobb heller el?? Han må jo skjønne at om han hadde vært syk så hadde jo du tatt ansvar m engang... Er det som er naturlig iallefall... Da må jo han også klare å gjøre det da... Det er drøyt å i det hele tatt tenke tanken på å få hjelp av andre, han burde jo prøvd litt mer selv først... Skader da vel ikke å være mer med ungen sin heller liksom....

 

Håper ud får noe ordnings i det :-)

Ta han i nakken, hører han fortsatt ikke, sleng han i veggen!! lol :-)

 

Klemmer :-)

[Nit@™]

Jeg synes absolutt du bør ta kontakt med familievernkontoret. Be om en avtale (samtale) for deg og din mann. Be om en mannlig "psykolog"! (vet ikke helt hva de heter der jeg)

Når det er en annen mann som forteller din mann om hans ansvar for deres barn så renner det kanskje inn i hodet hans. Er det en kvinne som sier det, så kan du banne på at han driter i det. Dette må være fra mann til mann!

Også synes jeg du seriøst skal vurdere hvordan liv du vil ha fremover! En mann som gjør noe slikt, ja det er jo helt villt.

Jeg har selv en kronisk sykdom, som gjør at jeg i perioder ikke orker noe. Dvs, jeg kommer meg til sofaen, og blir liggende 2-3 dager, kanskje opptil 3-4 ganger i mnd. Mannen min starter på jobb kl 06, kommer hjem for å kjøre minsten i bhg, henter han igjen, gjør husarbeid, lager middag osv.

Ting skjer, og det har man ofte ikke kontroll over. Du har jo ikke blitt syk med vilje, det er en situasjon dere har kommet i. Derfor MÅ far inn og ta sitt ansvar. Det er bare slik det er å ha barn!

[Anonym bruker]

Du må umiddelbart ta kontakt med din fastlege, som vel kjenner til din sykdom.

 

Forklar alt. Slik som det endte med deg er du ikke i stand til å ta vare på barn alene. Legen må komme på banen, han må snakke med din mann evt rekvirere hjelp.

 

Skjer det ingenting her, ville jeg ringt barnevernet selv. Barnet ditt trenger noen til å ta seg av seg, om ikke du eller din mann kan dette.

[Anonym bruker]

Noen år? Her må det jo ha vært en total kuvending på 9 mnd.