Greit, det er synd på mannen, men hva med meg?

[Anonym bruker]

Høres sikkert egoistisk ut og er det kanskje også. Men nå ligger mannen IGJEN på sofaen med nok et ryggproblem, som gjør at han bare ligger på sofaen og ser på TV dagen lang. Ja, han har det vondt og jeg synes synd på han. Jeg steller for han slik at han får en god tilværelse og slipper smerter så godt som mulig. Og jeg elsker den mannen over alt på jord! Men en liten jævel i meg spør: hva med meg???? Det er jeg som må ta våre to små unger med både levering og henting på barnehage og alt det innebærer med små barn. Det er jeg som må holde huset rent og pent, det er jeg som må handle inn og snart står juleshoppingen for tur. Det betyr at jeg må ta med meg to urolige unger på juleshopping for han kan ikke ha dem hjemme alene. Det er jeg som ikke har tid til dette. Jeg er student og skal ha eksamen i desember. Samtidig som jeg er i praksis nå og jobber full jobb der samtidig som det er skoleinnleveringer, eksamensmappe å skrive og lesing til skoleeksamen. Det er jeg som får alt ansvaret med hushold, barn og triksing og miksing. Ja, det går en liten jævel i meg som spør hva med meg!? Sikkert egoistisk. Hadde nok ikke vært så gale hvis jeg hadde vist at mannen hadde gjort sitt for å forebygge ryggproblemene sine, men det gjør han ikke fordi han ikke orker... Nei...skal ikke klage til andre enn dere! Takk for at du leste i alle fall. Kanskje noen trøstende ord?? eller kanskje ikke....

 

hilsen sliten

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

du har lov til å føle det sånn..du har også lov til å spørre om hjelp av foreldre, besteforeldre o.l..

[Anonym bruker]

Dette varer vel ikke frem til jul Trenger du å kjøpe julepresanger akkurat denne uka da? Jeg er alene med ungene hver tredje uke og de to andre er jeg nokså alene da også. Det blir en vane..... Så hvis du har en mann som pleier å hjelpe til, men bare har noen dager på sofaen så synes jeg du er sutrete....

[Anonym bruker]

Jeg syns godt at du kan reagere om han ikke gjør noe for å forebygge. Går han til behandling nå?

 

Jeg har hatt problemer med ryggen siden siste fødsel og går til kiropraktor, muskelterapaut og trener. Både for å bli bra, men også for at dette ikke skal bli langvarig og helst ikke skje igjen.

[fumlis og skrikerungene]

Jeg synes ikke du er egoistisk ihvertfall..

 

Med alt du har å stri med, så er det ikke rart det går en faen i deg.

Du synes synd på mannen din, men viser han noe sympati for hvor mye du har å gjøre? Eller er han som menn flest og drukner seg i selvmedlidenhet? Hehe;-)

 

Du har ikke noen som kan avlaste deg litt innimellom da? Sanssynligheten for at du kommer til å slite deg helt ut om du ikke får litt hjelp er ganske stor.

 

En god klem fra meg til deg.

[Anonym bruker]

nei, ikke dager på sofaen. det blir nok uker slik som det bruker å være. Bare noen måneder siden sist og da ble han liggende i 3 uker.

[Anonym bruker]

Jeg har sliti mye med ryggen selv, både med prolaps og diverse. Derfor vil jeg bare si, at å legge seg til på sofaen i 3 uker, er omtrent det værste han kan gjøre. Det er viktig å holde seg ibevegelse selvom det er vondt. Ta smertestillende, det har også betennelseshemmende effekt. I det lange løp er det eneste som hjelper trening, trening og atter trening...

[Anonym bruker]

Latsabb. Høres ikke ut som om han prøver å hjelpe til en gang. Er også av dem som har slitt med sterke smerter, men det finnes smertestillende, dessuten kan litt aktivitet overdøve smertene. For noen av oss er det nemlig sånn at man bare MÅ orke! Synes han kan prøve i det minste, høres ut som om han nyter å ligge på sofaen og gasse seg.

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik en i huset. Å det er veldig irriterene, når han iallefall aldri gidder å gjøre noe med problemet når han er "frisk" og kan. Jeg har isjas, hatt masse prolapser, svai i rygg og har slitet skikkelig. Men etter masse god og riktig opptrening og videre trening har jeg fått en helt ny hverdag. Det er virkelig slitsomt når jeg vet at det bare er trening som skal til, og at hans unnskyldning er at han ikke gidder.

[solemio]

Jeg skjønner deg veldig godt, mannen min har ligget på en sofa i 3 år med ME (men blitt frisk, hurra og takk og amen)

 

Det som er så dumt at det er innmari lite å gjøre,- greit nok, du kan be han forebygge med øvelsene han skal ta, og prøve å få ham til å skjønne at det går utover hele familien når ikke han gjør det han skal.

 

(Og så hjelper det å sette ting i perspektiv, det finnes de som mister mannen sin eller har andre problem, en vond rygg går som regel over. Og så står verden til jul selv om huset ikke er strøkent)

 

Goklem

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg da jeg var gravid og hadde jenta på 2 utenom.Jeg stelte så godt jeg kunne for han.Men han gadd jo så vidt å se på meg!Han ga heller ikke dattera vår noen form for kos eller oppmerksomhet.Han gadd ikke å bry seg om at jeg var gravid.Han satt der foran tven og deppa.Jeg ble så lei meg!

 

Jeg klarte ikke være der for han til slutt.Han tenkte kun på seg selv som alltid.Jeg hadde det ikke lett jeg heller.Ville bare at vi skulle støtte hverandre og bry oss om hverandre men når det kun gikk en vei så døde forholdet!

 

Ikke oppmuntrende:=(