Andre nybakte mødre som syns det er ganske tøft!

[Anonym bruker]

Føler jeg sliter litt. Elsker den lille ukesgamle skatten vår, men søvnløse netter tar på! Sov lite to netter før fødsel pga modningsrier, og absolutt ingenting på barsel, pga skrikende baby på tomannsrommet. Gutten vår sover som en drøm i armene våre, men nekter å sove alene...enten det er i kurven sin eller mellom oss i dobbeltsenga. Han må ligge heeeeelt inntil meg, helst oppå, og sover da superlett. Han har i tillegg et enorm sugebehov, og suger så og si hele tiden når han er våken. Har prøvd å roe han med lillefingeren, men blir jo ikke akkurat noe søvn av det heller. Jeg sovner ofte et par timer i seks-tiden på morgenen, men det er jo ikke noe å leve på. Det gjør at alt virker veldig tungt og slitsomt, og klarer ikke kose meg med den nye tilværelsen slik jeg burde. Gruer meg noe helt sinnsykt til mannen skal begynne på jobb igjen, og ikke kan avlase meg noe lenger. Hadde vært godt å vite om andre føler det litt på samme måte?

[Anonym bruker]

Er du sikker på at han får nok mat ? Vil anbefale en veiesjekk, var borti det samme med førstemann, sov dårlig og ville kun ha mat. Det med at han sover best på deg er nok fordi det er din kropp han er trygg og kjenner best. Han har akkurat kommet ut i en stor skummel verden og trenger trygghet og varme og din kropp

 

Det VIL bli bedre etterhvert, ta tiden til hjelpe og sov med han på dagtid om han sover.. Lykke til

[Anonym bruker]

kanskje du skulle prøve med smokk. jeg merket at det hjalp på datteren min. hun hadde også et stort sugebehov. ellers kan det jo tenkes at han trenger å suge så mye for å få igang melkeproduksjonen skikkelig. det går seg nok til:)

lykke til.

[Anonym bruker]

Hvis det ender med at dere kommer til å bære mye på han etter å ha sjekket dette med mat (tror også at han ikke får i seg nok). Ville jeg invistert i et bæresjal eller sele. Da opplever han de samme bevegelsene som når han lå i magen din, og du og pappan kan ha 2 to armer frie til å gjøre andre ting!! Utrolig hvor sliten man kan bli av å bære på de små!

 

 

Lykke til!

[Mamma*til*3]

Hei, jeg er tredjegangs og nybakt mamma til nr 3 nå. Kjenner meg igjen i beskrivelsen din, det har vært tøft alle tre gangene. Jeg har nok melk til pjokken vår, men han har et enormt sugebehov! Han hadde til og med sugeblemme på en finger når han kom ut av magen. Så det er veldig forskjellig fra baby til baby.

 

Tror ikke nødvendigvis at babyen din ikke får nok, men det skader jo ikke å ta en vekt. Legger han på seg, så får han nok mat. Jeg har begynt med smokk til gutten vår, og det avlaster meg heldigvis noe! Ellers har jeg erfart at babyer er utrolig varmekjære, så en varmeflaske eller to i senga der han skal sove gjør underverker. Helst bør de ha varmet opp dyna og madrassen før du legger han. Og en tynn bomullslue om natten tror jeg også har hjulpet litt på min lille gutt.

 

Men selv med alle hjelpemidler i hus, så har gutten vår veldig lyst til å sove inntil mamma. Sånn er det bare, men heldigvis blir det bedre etterhvert. Sørg for å sove når du kan. Å hvile på dagtid er et must nå i starten. Og når mannen din er hjemme, bør du benytte anledningen til å sove litt. En trenger all hvile en kan få. Om 5-6 ukers tid tror jeg nok du vil merke at det går lettere. Da er dessuten mye av svangerskapshormonene ute av kroppen... Lykke til!

[dumme mamma]

Ja, det er veldig tøft med ett nyfødt barn i huset. Jenta vår skrek fra 16 til 5-6 om morgenen i 6 uker. Det tar på. Først var det kolikk og så ble hun slik som ditt barn, skulle bare drikke og drikke og ville ikke sove. Da vi tilslutt fikk henne til å ta smokk ble alt så mye bedre. Prøv om han tar smokk, det kan være at han har ett stort sugebehov, det var tilfelle med vårt barn og hun brukte puppen som smokk, noe som igjen førte til at hun ble for mett og fikk vondt i magen.

 

Håper det ordner seg snart, det er tøft nå, men plutselig er de store og sover hele natta!

[Lykkelig_alenemor _til_2]

Heisann!!

 

Masse trøsteklemmer til deg!

 

Er 21,5 år og venter nr 2 nå nærmeste dagene, og har en sønn på 2,7 år fra før..

Eg var alene med han til han var 6 mnd.

De første 4 mnd skrek han døgnet rundt, sove aldri og hang på puppen hele tiden. Han hadde sinnsyk kolikk, og ingenting hjalp... Og eneste tiden han sov var når han sov på brystet/magen min. Det ble til at eg satt å sov med han på brystet, for da var han rolig... Det ble mer stress enn kos følte eg.. Var veldig deppa, og klarte rett og slett ikke sønnen min tilslutt.. Fælt å si det.. Uannsett hvor høyt eg elsket han! Når kolikken ga seg nektet han å sove i egen seng, og eg måtte ha han i sengen min når vi skulle sove. Gikk å bar på han hele tiden fordi eg visste ikke bedre.. Var veldig mye min egen feil at eg vendte han til å sove på brystet mitt, og han roet seg ikke hos andre. Og siden eg var alene med han, var det jo bare eg som gikk å holdt på han til daglig..

Hadde lenge følelsen av at eg var totalt mislykket som mor, og negative bemerkninger fra folk i familien gjorde ingenting bedre!

Men desto eldre han ble desto mer trygg ble eg på han... Kunne nyte litt å være mamma.. Sette pris på de små tingene... Selv om eg for det meste var trøtt og sliten!

 

Nå er han verdenes nydeligeste beste gutt, og eg er så utrolig heldig som får være mammaen hans:-) Han er veldig omtenksom og rolig.

Og eg gleder meg til han skal bli storebror! For vet han kommer til å bli verdens beste storebror! Det er nå eg faktisk elsker å være mamma og faktisk kan nyte tiden. (selv om det nå og til tider kan være py å være mor)

Første mann blir alltid "prøvekanin" der man prøver og feiler!

Eg kvir meg sef til å få baby i hus igjen, men føler meg litt tryggere enn første gang, mye fordi eg nå bor sammen med barnefaren, men og fordi eg vet hvordan eg kan føle det i begynnelsen.. At selv om eg ikke føler noe glede i begynnelsen av de første ukene, så er det bare nett "innkjøringsfasen" og at gleden den kommer!

 

 

Ønsker dere masse lykke til, og husk det er lov å føle seg som en håpløs mor! Du og mannen din er de beste foreldrene denne nydelige babyen noensinne kunne fått, og dere har lov å prøve og feile!

Det finnest ingen oppskrift på hvordan å bli den perfekte foreldre, det er noe DU og mannen din må finne ut! Det er til syvende og sist dere som komme til å kjenne babyen best av alle, og vet hva den trenger bare av gråt!

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange hyggelige svar!

 

I dag var vi på helsestasjonen og veide gutten vår, og han legger på seg akkurat så mye som han skal. Og jeg lekker melk konstant, så tror ikke det mangler på mat:) Men sugebehovet er absolutt til stede, selv om det kanskje har roet seg litt siden vi var på barsel. Får se det litt an. Redd for å gi smokk nå så tidlig, da jeg ikke vil ødelegge sugeteknikken hans. Har hørt andre som ikke greier suge på puppen etter de har fått smokk for tidlig. Så vil kanskje avvente det litt?

 

I natt gikk det faktisk bedre enn tidligere, og vi lå sammen i dobbeltsenga, og spiste, sov, spiste sov, natten gjennom. Så lenge jeg får søvn imellom slagene, så går det myyyye bedre.

 

Trodde jeg var såpass smart og oppegående at jeg visste hva jeg kunne forvente meg av denne tiden, men den gang ei:) Føler meg ganske naiv nå ja. Har så utrolig mye jeg gjerne skulle gjort; ryddet og vasket og tatt klærne og handlet mat osv osv, men det blir jo ikke til at jeg får det til. Og om et par dager begynner pappa på jobb. Men jeg må nok bare innse at jeg ikke kan være like kontrollfreak og perfeksjonistisk som jeg pleier å være, og satse på at ting går seg til. Og til uka kommer helsesøster, skal bli godt å snakke med noen som har peiling.

 

Nå skal det også sies at sønnen vår har en arvelig sykdom i tillegg, noe vi visste det var mulig at han ville få. Men likevel et lite sjokk å få denne beskjeden. Selv om han ikke lider noe av dette enda, kan det jo komme perioder senere i livet hvor dette vil slå ut, og det er vanskelig å vite at gutten vår kan komme til å få det vondt.

 

Jaja. Det er mye vi skal gjennom etter en lang graviditet og tøff fødsel gitt:) Men nå er bæresjalet på plass, så vi skal nok få litt system i hverdagen etterhvert!