sitter her fortvilet. trenger råd(litt lengde)

[Anonym bruker]

Jeg er snart 8 uker på vei. ganske ferskt. og jeg er ikke sammen med barnefaren. d ble slutt før jeg fant ut at jeg var gravid. vi er ikke på talefot. Klarer ikke samarbeide. I begynnelsen krevde han at jeg skulle ta abort, men jeg nektet sefølgelig. hadde en spontan i påske. vi har vært prøvere i 2 år. men tok en pause på slutten, for forholdet var utrolig ustabilt. Jeg gikk ikke på noe prevansjon.og det viste han veldig godt. og ble sefølgelig gravid siste gangen vi hadde samleie.

 

Jeg vil ikke dele omsorgen med han, for jeg vet ikke hvor jeg har han. og han er litt ustabil. forandrer mening etter bare noen minutter. Ene dagen savner han meg, og skulle ønske at vi fortsatt var sammen. og andre dagen ber han meg dra til hælvette og at jeg ødelegger livet hans hvis jeg beholder barnet.. sender drit på meldinger. han spør om vi kan treffes, men jeg er ikke interessert i det, for er redd for hva han kan finne på. Er rett og slett redd han. han driver med psykisk terror gjennom meldinger.

 

og i dag, så fikk jeg melding om at han skulle ha delt omsorg etter at barnet er 1 år. Men d er ikke jeg interessert i. men da sa han at han hadde kontaktet advokat, og skulle gå til rettsak, for omsorgen og ansvaret skulle han ha. Og han her har en bakgrunn som ikke er helt normalt for å si d sånn. Er utrolig redd for hva som kommer til å skje nå fremover. hadde tenkt å spørre om han ville bli med på ul. men d vil jeg ikke nå.

 

jeg er utdannet pedagogisk assistent, og jobber i barnehage. jeg har fast jobb, bor foreløpig hos foreldrene mine, men er på utskikk etter leilighet.

 

hva skal jeg gjøre. ???? vil sefølgelig at barnet skal se faren, men vil ha ansvaret og omsorgen alene. for jeg stoler ikke på han .

 

ble litt lengde på dette innlegget. så tusen takk for at dere leser d. ..

 

[Anonym bruker]

Du kan ta det helt med ro. Så lenge dere ikke bor sammen(i følge adresse registrert i folkeregisteret), så får du både omsorgen og ansvaret helt alene. Dette er regelverket.

 

Han kan gå rettens vei for ansvaret, og vil da mest sannsynlig få det. Det skal ganske mye til for at han ikke får det.

 

Men omsorgen får han ikke, sånn i første omgang. Det du må passe på er at barnet får treffe far, helt fra starten(du har lov å nekte ham å være med på det som har med svangerskap, fødsel og oppholdet på sykehuset). Men du skal være tilstede, så far må besøke barnet hos deg, eller med deg uten for hjemmet. Far skal IKKE ha barnet alene i starten. Det vanlige er noen timer et par ganger i uka til ungen nærmer seg året. Så kan far begynne å ta ungen med seg noen timer i slengen, og etter at ungen er 1 år, kan en forsiktig begynne med 1 overnatting annenhver helg, i tillegg til de vanlige besøkene, over noen måneder. Og så trapper en opp over tid til "vanlig samvær". Dette er standard, og kan endres slik det passer for barn og foreldre.

 

Går han etter omsorgen, så MÅ han ha stilt opp på avtalt samvær, og være en ivrig, deltakende far, ellers er det helt håpløst for ham. Og så lenge du tilbyr vanlig samvær, og kanskje litt til, så er sjansen ekstremt liten for at han noengang kommer noen vei.

 

Delt omsorg er uaktuelt før barnet er 3 år, men noen har suksess med det om barnet er yngre enn det, også. Men det forutsetter supert samarbeid mellom foreldrene.

 

Nå skal du ha klart for deg at mange slike fedre, truer med både det ene og det andre, og påstår alt mulig, uten at noe i realiteten vil skje. Dette er ofte det eneste maktmiddelet de har overfor eksen(mor til barnet), og det bruker de for det det er verdt. Han vil nok skremme og uroe deg.

[LabbogLine]

Huff.. Ikke lett det der.. Men i og med at han virker veldig ustabil, tror du virkelig han vil komme noen vei med å få omsorgsretten? Ville i allefall tatt vare på alle de stygge meldingene han har sendt deg i tilfelle det skulle bli en rettssak.. Jeg har inntrykk av at i de fleste tilfeller så tilfalller omsorgsretten mor så lenge det ikke er spesielle årsaker til at far helst bør ha omsorgsretten. Men nå er ikke jeg noen advokat, bare snakker ut fra de omsorgstvistene jeg har hørt om i nærmiljøet rundt meg. Men som sagt ta vare på alle meldinger du har fått fra ham, de kan sikkert komme godt med om det ikke skulle bli enighet mellom dere! Masse lykke til, håper og tror at det ordner seg til det beste for deg!

[Anonym bruker]

jeg er bare redd for at han kan ta fra meg barnet. han sier jo at han skal ha barnet etter fylt 1 år. han skrev jo melding om at vi snakkes om 7 mnd. ellers måtte jeg skrive et annet navn på faren. og om jeg ville skrive ukjent var opp til meg. men hvis jeg gjør d. hva vil han finne på da. .

det virker som om at han prøver på å få meg til å spontanabortere. han er jo snart 30, så må jo tenke litt.

 

blir skikkelig nervøs. har egentlig bare lyst til å sette meg ned å gråte..

 

han har til og med sendt melding til min mor om at han aldri vil ha noe mer med meg og gjøre, og aldri innlede noe mer forhold med meg

[Anonym bruker]

Kom på en ting til.

 

Før var det slik at når barnefar skrev under på farskapet, så kunne det krysses av for delt foreldreansvar på samme arket. Da hadde det blitt delt ansvar her, dersom jeg skrev under også.

 

Det er sikkert slik nå også. Derfor må du være klar nok i hodet når han skriver under på farskapet. For du skal IKKE skrive under der, verken på farskapet eller delt ansvar.

 

Regner med at du allerede har oppgitt ham som far, og da har du gjort det du trenger å gjøre.

[Anonym bruker]

tusen takk for svaret labbetuzze. ja det er utrolig kjipt. jeg vet ikke om han kan komme noen vei med d. vet liksom ikke helt hva jeg skal tro egenrlig.

 

har tatt vare på over 20 meldinger fra han . laget en egen mappe på telefonen. for jeg vil ikke ha de på innboksen. vil bare prøve å glemme han denne tiden. skulle ønske vi kunne ha vært venner, men d går bare ikke.

 

frustrert

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk latt være å føre ham opp som far dersom du mener han er så uegnet. Da kan du ikke kreve bidrag heller, men det er kanskje verd det?

[Anonym bruker]

hva mener du nå anonym. at jeg ikke skal krysse av på delt ansvar? for d vil jeg ikke ha..

 

har ikke skrevet noen papirer enda. ikke nevnt noe navn eller noe. bare sagt d til han . ikke sagt noe navn til legen eller noe. ikke kommet så langt enda

[Anonym bruker]

jeg har jo å sagt det til han , at jeg kan skrive ukjent bf. for da slipper han å betale, og ikke minst å ikke ha noe med meg og gjøre.. jeg klarer meg helt fint uten de pengena fra han-..

så ja jeg mener d er verdt d. men hva vil han gjøre da tror du?

[Anonym bruker]

Ta vare på alle meldingene. Det kan bli viktig. Og han kan ikke bare ta barnet fra deg:)

 

Og du skal bare føre ham opp som far, du. Drit i hva han sier.

 

Vet det ikke er lett å se, men han gjør vel det han kan for å knuse deg psykisk. Det er bare tull det han sier.

 

Jeg hra vært gjennom ganske mye ang barna og barnefar, og enda har han ikke klart å knekke meg. Det du skriver er typisk psykisk terror i den situasjonen du er i. Verken mer eller mindre.

 

Han ser for seg store bidragsutgifter. Det er det han er redd for, og det er nok derfor han snakker om omsorgen.

 

Noen menn er bare rare. Lite sannhet i truslene er det også

 

Du skal heretter avvise all kontakt med han, så lenge han oppfører seg som han gjør. Si han skal få beskjed når barnet er kommet til verden. Og at det eneste du vil diskutere da, er ungen og samværsavtale, ikke la ham komme til med drittpreik. Da har du lov å overhøre/legge på telefonen. Han må klare å oppføre seg.

[LabbogLine]

Skjønner du har mest lyst til å glemme ham, men tror du gjør lurt i å ta vare på meldingene fra ham. Som hun andre anonyme sier så er sikkert dette en slags skremselspropaganda fra hans side. Vil ikke tro at han vil dra det så langt som til en rettssak. Og hvis det hun sier om at han ikke vil få omsorgsretten uansett stemmer så kan du jo bare slappe av og senke skuldrene. Du kan jo prøve å undersøke litt selv angående saken? Ta kontakt med gratis juridisk rådgivning eller noe sånt og høre hva de sier? Han virker jo ikke helt stabil da, som har sendt melding til moren din.. Veldig barnslig spør du meg, ligner ikke oppførselen til en normal 30 åring (er 30 år selv) Uansett, masse masse lykke til!

[Anonym bruker]

La han å delt ansvar med en gang han spør om det. Det er kun at dere må være enig i avgjørelser som må ha begges undreskrift. Da viser du samarbeidsvilje og han har ingenting å si på det.

 

Før han opp som far, da "tar" du ikke noe fra han noe og han har ingenting på deg. Da er alt opp til han.

 

Be om en time på familievernkontoret. Da kan dere snakke om babyavtale, sette opp time til etter barnet er født og dere kan forberede dere litt.

 

Tenk hele tiden at han kommer til å gå til retten. Ikke nekt han det han lett kan få, feks delt ansvar, samvær som oppgraderes ved hjelp av fvk, send han gjerne en meld om når du skal på ul, så har han valget selv. Men spar på meld. Både de du sender og de du får. Fødselen står du fritt til å velge om han skal være med eller ikke, du har lov å si nei uten at det har noe å si.

 

Hvis du holder deg til hans rettigheter, men selvfølgelig setter barnet først, har du i utgangspunktet en god sak. Vis samarbeidsvilje!

[Anonym bruker]

Ta kontakt med familivernkontoret eller Alternativ til Abort i området der du bor. De vet hvilke lover og regler som gjelder, og gir deg gratis bistand i de spørsmålene du vil ha hjelp med.Viktig at du tar kontakt med dem tidlig slik at du får styr på alt før babyen kommer. Og du kan oppsøke dem uten at barnefar vet om det eller er med.

Ikke sikkert at det fins slike kontor i kommunen der du bor, om du bor i en liten kommune, men fins garantert i nærmeste by. Fastlegen din kan formidle telefonnr til disse kontorene.

 

 

[Anonym bruker]

Hvilke rettigheter synes du barnet skal ha da? Ukjent barnefar ? Er det mulig, synes du virker håpløst umoden til å skulle bli mamma. Forstår faktisk at han føler at han må kjempe, for det er vel en kamp du har startet, eller?

[Anonym bruker]

som sagt, tatt vare på over 20 meldinger. i begynnelsen da jeg ble sammen med han, fikk jeg meldinger av noen som visste hvem han var. at han var psykisk ustabil og gal. Trodde ikke på det da, men gjett om jg gjør d nå.....

 

har slettet nummeret hans og vil aldri snakke med han., han lurte på om vi kunne ta en prat sammen, om alt egentlig. Svarte om hva vi skulle snakke om.? vi har jo ingenting å snakke om . greit at jeg bærer barnet hans. men hallo. når han driver slik , så gidder jeg ikke.

 

frusrtert

[Anonym bruker]

Du skal oppgi ham som far på de papirene hvor der er rubrikker for hans navn.

 

Men ikke krysse av for delt ansvar. Er du usikker på om det du fyller ut kan gi delt ansvar, så spør noen som kan det og som vet. Men det kommer nok ikke før etter fødselen. Ofte på sykehuset, idet far skriver under på at han tar på seg farskapet.

 

At han tar på seg farskapet, er ikke det samme som foreldreansvaret. Det betyr bare at han "godtar" at barnet er hans. Dette skal ikke du signere.

 

En ting som kan være lurt å "lære" seg, er at foreldreansvar og foreldrerett betyr det samme, og er bare juridiske begrep, som betyr at begges underskrift må til for å skaffe pass osv. Omsorg er noe annet.

 

Det er litt vanskelig å forklare dette.

[Anonym bruker]

akkurat denne kampen er det han som har begynt. han krevde at jeg skulle ta abort,. og det nektet jeg . og da var det igang.

[Anonym bruker]

Som sagt, samarbeid!! Hvis du snur ryggen til og ikke engang vil prate med han når han spør, så har du en dårlig sak. De tar utgangspunkt for barnets skyld og er det ikke samarbeidsvilje fra omsorgspersonen så er det veldig negativt!! Spar på meldinger osv, men tror du ikke han gjør det samme? Sier dette for å hjelpe, for det du gjør nå er å gjøre det lettere for han. Gi han det han lett kommer til å få uansett, som delt ansvar, babyavtale, så har han ikke så mye han skulle ha sagt. Det må bevises at han ikke er egnet som far, og du viser ikke mye samarbeidsvilje du heller.

[Anonym bruker]

Det har ingenting å si. Du graver din egen grav på denne måten. Han har også sine rettigheter som far selv om han ville at du skulle ta abort og det er du som er gravid. Sett deg ned og tenk gjennom hvordan det ville vært hvis det var du som skulle bli mamma, men bf ikke ville snakke med deg engang. Umoden er d, og ja, du graver din egen grav.

[Anonym bruker]

det er jo han som ikke vil snakke med meg. han skrev jo melding ; kos deg, snakkes om 7 mnd.

 

hvem mener du vil snakke med hvem? hallo liksom.. nå får du gi dg.

det er han som sier at han skal gå retten. jeg vil ha delt samvær med han- men det er ikke nok for han-

 

han skal ha ting som han ikke har krav på..

[Anonym bruker]

kan han få delt ansvar mener du? vi bor ikke sammen,. har ikke samme adresse. så jeg får jo alt ansvaret.

babyavtale greit. men det er ikke bra nok for han- tro meg

 

hvordan mener du at jeg skal klare å samarbeide med en som driver psykisk terror?

[Anonym bruker]

har slettet nummeret hans og vil aldri snakke med han., han lurte på om vi kunne ta en prat sammen, om alt egentlig. Svarte om hva vi skulle snakke om.? vi har jo ingenting å snakke om . greit at jeg bærer barnet hans. men hallo. når han driver slik , så gidder jeg ikke.

 

 

Hva mener du med dette da?

[Anonym bruker]

han skriver at han skal gå rettens vei. !!! hvor arti tror du det er for meg å snakke med han samme dagen? han sender aldri melding om når d passer for han. han vet jo hvor jeg bor. så hvorfor ikke ta initiativet å spørre om han kan komme å snakke? neida . jeg som skal svare når d passer. og han vet at det passer når som helst. han må da skjønne at det ikke er noe gøy å få det slengt i tryne at han har pratet med adbokat. og det har bare gått snart 8 uker

[Anonym bruker]

Du må vise samarbeidsvilje! At han kan få samvær, delt ansvar. Det er ikke delt omsorg, bare at avgjørelser må taes sammen. Går han til retten med det får han det før du rekker å blunke. Det viser bare da at du er lite samarbeidsvillig og det skal se stygt ut videre for deg. Ville råde deg til å ta kantakt med en advokat pøå barnefordelingssaker. Så forteller h*n hva du bør gjøre. Jeg har vært der, derfor vet jeg det. Og hvis du mener han driver med psykisk terror, bør du ta ansvar for å stoppe det ved hjelp av andre.

[Anonym bruker]

Jeg har vært der selv, psykisk terror, alt skal gå etter han. ville ha delt ommsorg, en veldig lik historie! Men det jeg sier er at enten så må du samarbeide sånn at han ikke har noe på deg, eller så må du få hjelp til å bevise det han gjør. Ta kontakt med en advokat selv som er god på barnefordelingssaker. H'n vil gi deg råd på hva du skal og ikke skal gjøre. Ikke prøv å ordne opp i dette selv, da ødelegger du kun for deg selv.