jeg ble kasta av hesten og sparka igår...

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

en skremmende opplevelse som fikk meg til å tenke!!

Tenke på hvor FORT ting som ikke skal skje, kan skje.. og hvor forferdelig utfallet kan bli...

 

Dro rett på føden, hvor de tok meg imot og unndersøkte meg GRUNDIG. Alt så helt fint ut med bebbisen, HELDIGVIS! Hadde blod i urinen, og de var rett for enten morkakeproblemer, eller blødning i nyrebekkenet. så tok blodprøver, og fikk ordre om å ligge i senga i ett døgn. fikk kun gå på do. Bebbisen sprellet og hadde det helt supert, og da begynte jeg og slappe av. på nattan så RANT det tykk seig gul råmelk, og jeg fikk endel kynnere. var engstelig for at fødselen var igang, da det er samme hormonet som setter igang melka som setter igang riene. men det gav seg av seg selv nye blodprøver urinprøver og ul idag før jeg fikk dra hjem, og alt er fint. noe blod i urinen, så den dyrkes med tanke på urinveisinfeksjon. morkaka er helt fin, og jeg har ingen blødninger i nyrebekkenet.

 

 

Så nå sitter jeg hjemme, lettet og med en erfaring rikere, og forbud mot å sette meg på hesteryggen før etter fødsel jeg kommer ALDRI til å ri i noen svangerskap ever igjen!!!!!!

 

Lille jenta spreller og er i farta deilig å kjenne!! hvert spark er en velsignelse nå. og jeg vet at jeg kommer ikke til å klage over NOEN plager resten av svangerskapet.. for jeg er HELDIG som har jenta mi inni der fremdeles.. hesten traff meg i ribbeinhøyde, så er ett par brist i ribbeina. TENK OM han traff 20cm lengere ned mot magen og sparka LITT hardere.....

 

 

TENK OM..........

 

er 26 uker idag forresten, så 100dager igjen!!

[Mia29]

Fysj så skummelt. Godt at alt ser ut til å ha gått bra med deg og den lille i magen.

[anita21]

Hehe huff er jo igrunn ikke noe å le av at du datt av hesten...men dette tror jeg er første innlegget jeg ser som inneholder ordene hest og graviditet i samme stykke.

 

Jeg er 27 uker på vei nå og jeg må rose deg for å være tøff nok til å ri frem til nå....Jeg sluttet å ri for to uker siden nå,fordi jeg følte fosteret la veldig press på blæra hele tiden og følelsen av å knipe igjen i 1 time er ikke den mest behagelige hihi

 

Hva fikk du høre når du spurte om ridning i svangerskapet?

Jeg fikk nesten ikke annet enn formaninger om å ikke gjøre det,og da jeg spurte hvorfor ikke ,hadde de egentlig ikke noe svar å gi ....annet enn at det kan være farlig å dette av.....

 

Men de dagene jeg rei,hadde jeg ikke vondt i bekken eller rygg i det hele tatt etterpå i nesten to dager...mens de dagene jeg ikke hadde vært ute på min stødige venn,gjorde det fort vondt bare av å sitte stille i sofaen.....

 

Jeg stoppet da sunn fornuft sa meg at dette var ubehagelig...

Men det var en god avgjørelse av deg å gå direkte til føden og sjekke det opp....=)

 

LYKKE TIL VIDERE

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg fikk beskjed fra flere leger om at det å ri, ikke var farlig. om man holder seg PÅ hesteryggen selvfølgelig. Det var faktisk positivt for rygg og bekken i begynnelsen av svangerskapet! Jeg har roet ned tempoet på ridningen siden uke 24 da jeg fikk små smerter ved langvarig trav. (jeg rir og trener travhester) så trappet ned, og tok mer skogturer og dressur ridning med sal, og tok med travtrening i vogn.

 

men, er ikke farlig og ri, så lenge man holder seg PÅ hesten. jeg skrittet rolig på VERDENS TRYGGESTE HEST, da han skvatt, og bukket noe voldsomt. det kom sååå overraskende på meg, at jeg fløy rett på trynet. hesten ble skremt av at jeg havna under han, og han sparket lett til meg idet han skulle løpe avgårde.

 

men, jeg ser jo nå hvor fort en ulykke kan skje, og hvor farlig det KAN bli, uansett hvor rolig og trygg hesten er... så det var avslutningen på ridning i dette, og fremtidige svangerskap ja

[Snikskytteren er storebror!]

at ting skjer fort, og noen ganger fortere også når det er snakk om hest burde man vite før man i det hele tatt setter seg på hest. Jeg har selv 3 travhester og to hobbyhester, og null ridning i svangerskapet. og red heller ikke i forige svangerskap. traverne må jo ha sin trening, men hobbydyra får stå

[pilutta]

Jeg fatter ikke at noen kan tenke på å ri i svangerskapet engang jeg.....

Jeg har selv ridd mye tidligere, men aldri under svangerskapet. Man kan stole så mye man vil på dyr, men noe kan skremme dem og da kan ulykken være ute. Bra at alt gikk bra med barnet ditt, men jeg synes det var unødvendig å utsette både deg og barnet for den faren dette faktisk var.

Ta det med ro de 100 dagene du har igjen og lykke til videre:-)

[Eplejuice Fødeklar]

Jeg har ikke ridd på mange år.

Men, jeg ser jo den at folk med hester, de må jo faktisk gi dem trening.

Å det er jo sjeldet man faller av, å man tar det jo roligere når man er gravid.

 

Det er så mye som KAN være farlig, skal man ikke gjøre det, får man ikke gjort mye.

Man kan falle i trappa, man kan kollidere med en annen bil, man kan tryne på glattisen, eller i dusjen ect.

 

F.eks jeg MÅ ikke gå på tur ute 30 minutter på glattisen (de dagene det er glatt) hver dag jeg heller, men liker den friske luften og å klare tankene.

Hvor mange ville egentlig å komme å sagt til meg at det var en unødvendig ting å utsette meg for? Jeg har jo veldig godt av det, å de som rir har veldig godt av det. Å jeg personlig tror ikke det er noen større sjangs for å dette på glattisen enn av hesten.

Tar jo forhåndsregler har brodder, akurat som rytterne stort sett tar det mer med ro.

 

 

Det er jo ikke det samme å fale av hesten, som å dette ned trappa(eller noe av det andre jeg nevnte, for man MÅ jo ikke ri, men enkelte må jo ta bilen til jobb f.eks), men begge deler handler om uflaks, for det er noe som skjer veldig skjeldent.

Man kan jo ikke slutte med alt når man blir gravid heller.

 

 

Det blir jo sagt det at de som rir før de blir gravide, kan ri etter de blir gravide, men at det ikke er noe særlig å begynne etter man har blitt gravid.

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

Det synes jeg var utrolig godt skrevet Lypsyl

 

Jeg hadde aldri satt meg på en fremmed hest, eller en hest som var stressa osv.. jeg rir (RED) kun på vallaken min, som er rolig og bedagelig og ha med og gjøre. og ja, jeg tar det mer med ro på rideturene nå enn før jeg ble gravid. og selvfølgelig visste jeg på forhånd at ting KAN skje lissom, men som du sier, jeg KAN møte på en fyllekjører når jeg ute og kjører, uansett hvor pent og rolig jeg kjører selv... Har ikke detti av en hest på 15 år, og alltid tatt alle nødvendige forhåndsregler. så var overraskende å bli hivi av! noe skremte vannet at det badagelige øket mitt, og han tok et KRAFTIG bukkesprang.. det var så uforventa, at jeg ikke skjønte hva som egentlig skjedde før jeg så hesten rytterløs på andre siden av jordet.. hehe..

 

jeg er oppå hesteryggen så fort jeg er ridbar etter fødsel, så får noen andre ri han i mellomtiden.. for det frister ikke å komme tilbake på sykehuset med flere fall nå

[Sally&Tiny]

Synes det skal være opp til hver enkelt gravid rytter å kjenne på om hun vil og hvor lenge hun vil fortsette.

I mitt første svangerskap fikk jeg (helt uten at legen visste at jeg red) opplyst at det er helt i orden å feks å ri. Men rytterne må kjenne hesten sin og sine egne begrensninger. Virker på meg som at veldig mange hesteeiere har "verdens snilleste hest". Jeg har ikke verdens snilleste hest (men en veldig snill en:) som jeg har hatt i mange år og som jeg kjenner ut og inn på godt og vondt. Jeg red til uke 30 (den siste tiden veldig rolig) i sist svangerskap og tenker å ri så lenge jeg føler for det denne gangen også.

Jeg har ridd i 27 år og har aldri blitt skadet. Til sammenlikning har jeg vært i tre bilulykker og falt hardt på isen utallige ganger:-)

[Elin snart mamma til 3]

kaster meg på her å føyer til at på de 8 årene jeg eide hest falt jeg av en håndfull eller 2 ganger! Dette er jo rett og slett uflaks bare!

Hadde jeg eid han fortsatt så hadde jeg ridd rett og slett fordi gullgutten trenger å røre på kroppen sin like mye som stutt tjukka (meg:D ) trenger det, men begrenset slik at jeg gjorde minst mulig hopp og sprell

 

Godt at det gikk bra med deg og lillemor!! Det er det aller viktigste

[pilutta]

Joda, gravide må gjerne ri alt de orker for meg, men å ha jobbet på nyfødt intensiv i flere år har nok gjort noe med min "respekt" for det ufødte liv. Morkakeløsning etter kraftige knall og fall er ikke noe å spøke med, hverken for mor eller barn.

Alle leger sier så forskjellig, noen sier det er bare å ri, spille ballspill etc.,men når uhellet først har skjedd er samtlige enige i at aktiviteten bør avbrytes til etter fødsel. Hovedinnlegger fikk jo også råd om å holde seg unna hesteryggen heretter, men om dette er så ufarlig som flere hevder burde hun vel trygt sette seg på hesteryggen igjen?

Jeg er absolutt ikke ute etter å lage noen stor diskusjon ut av dette, heller ikke sykeliggjøre gravide, men nå er det vel sånn at en graviditet er ikke mange månedene av livet vårt og å ta litt ekstra forholdsregler skader ikke. Det handler ikke om å legge om hele livet, men å minimere risikoen der man kan. Det er nemmelig så fortvilende når uhellet inntreffer og man ville gitt alt for å ha det ugjort.

Kos deg med magen Mokikk, er godt å høre at alt gikk bra:-)