Åh gurimalla gurimalla gurimalla!

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Jeg har bare 29 dager igjen til termin! O_o

 

Tiden har flydd så ekstremt fort!

Da jeg var 20 uker på vei synes jeg tiden gikk kjempe sakte, men nå, etter 40dagers milepælen har tiden bare flydd!!!!!

Det går jo omtrent _for_ fort!

Ja, jeg begynner å bli ekstremt klar for å få henne ut i verden til meg, nå.

MEN, jeg skulle gjerne hatt et par uker til å forberede meg på, gitt!

Som totalt blank førstegangs-mamma har jeg jo ikke peiling på hvordan jeg skal ta meg av en liten baby, og jeg merker den noia'n kommer mer og mer for hver dag som går!

 

I det siste har jeg begynt å få bittelitt panikk i forhold til fødselen og!

Hvordan skal lille uerfarne meg klare å få ut denne "store" babyen?????!

Det er ikke slik at jeg vil si jeg har fødselsangst, men jeg er en smule bekymret, det skal jeg innrømme!

Meeen, jeg prøver å ikke å tenke så mye å tenke på det, og heller ta den skrekken når den første veen kommer!

 

Og, rart som det er, så er det mer uvirkelig for meg at det kommer en liten baby nå, enn det var for 3-4 måneder siden!

Da var det så langt frem i tid på en måte, nå er det så innmari nærme, og da virker det mer uvirkelig! Av en eller annen snål grunn!

Jeg ville jo absolutt tro at det skulle være helt omvendt, men for meg er det ikke det gitt!

 

Hvordan står det til med dere andre førstegangsfødende som har termin rett rundt hjørnet?

[Gla`jenta&lilleSophie]

Åh, jeg skjønner akkurat hva du mener!

I dag har jeg 2 dager til termin, og tanken på at vi snart har en baby i hus har aldri vært fjernere... Jeg tror rett og slett ikke at jeg fatter det!

Jeg tror (??) at jeg har skjønt at jeg skal føde, og gruer meg ikke til det egentlig... men innbiller meg vel egentlig at vi da bare reiser hjem igjen og fortsetter som før?! Hehe...

Grudde meg masse til fødselen før, men nå gleder jeg meg bare til å få det overstått!

Jeg trodde det var noe på gang i natt, hadde sykt vonde sammentrekninger i magen - men det ga seg:/ Men jeg lå og håpet at det snart skulle gjøre enda vondere:) Haha, snakk om å være syk!

 

Nå er jeg såå drittlei av å være gravid, så lei av den sykt store magen som er i veien uansett hva jeg prøver å foreta meg, lei av å måtte be sambo om hjelp til hver minste lille ting, lei av alle telefoner og tekstmeldinger og kommentarer: har du fått henne ut enda? Jeg holder på å bli GAL! Virker som om alle er sååå utålmodige - hva tror dem vi er? I går overhørte jeg sambo som unnskyldte seg eller meg eller hvem det var overfor mor si, for at vi ikke hadde født enda - for de var så spente! Hæ?? Og på lørdag spurte kassadama på butikken jeg pleier å handle på om jeg ikke hadde tenkt til å føde snart... *sukk*

 

Lykke til Angeldoll - dagene fremover kommer til å gå kjempefort! Fra 40 til 7-8 dager gikk sååå fort - og nå har det begynt å gå sakte igjen!

Jeg har laget meg en liste over ting jeg kan/skal gjøre - den finner jeg frem hver gang jeg begynner å kjede meg/bli utålmodig:)

 

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Hehehe.

Jeg har vel og lagt meg til den tanken at når vi kommer hjem fra sykehuset er alt som før! Snakk om å komme til å få seg en STOR overraskelse!

Altså, jeg går heldigvis ikke rundt å tenker "vil ikke føde, vil ikke føde! Skummelt skummelt! Hjelp!", men jeg skal innrømme at det ligger en liten sånn tanke i bakhodet med "oi shit, dette blir skummelt!!".

 

Jeg er riiiiiiiimelig lei seg nå, og begynner å bli veldig klar for at kroppen min blir min egen igjen!

Jeg gleder meg skikkelig til å kunne gå opp trappene i blokka (Bor i 3 etg) uten å omtrent få hjerteinfarkt! (Høres ut som jeg er 90år med Kols når jeg er halvveis i trappa!)

Lungekapasitet er noe man ikke setter særlig pris på, før man har vært gravid!

 

Heldigvis har ikke folk begynt å mase på meg ennå, om at jeg ikke har født ennå.

Litt av det tror jeg er fordi jeg er så bitte lita selv, at alle er totalt overbevist om at jeg kommer til å gå lenge over tiden!

Jeg prøver hele tiden å si at det ikke er det det kommer an på,men virker ikke som noen gidder å høre på meg.

 

 

Tusen hjertlig takk!

Lykke til selv!

Jeg sender deg litt fødestøv og krysser fingre og tær, så forhåpentligvis får du barn i natt!

[Gla`jenta&lilleSophie]

Haha - ja lungekapasitet du - det er et fremmedord om dagen! Høres ut som en hvalross bare man prøver å bevege litt på seg! Når man ser ut som en også, så er det ikke rart man gleder seg til å bli normal igjen!

 

Folk begynner å mase - bare vent! Og det er såå irriterende! Til og med mamma, som har gått nesten to uker på overtid med alle tre - skjønner nå plutselig ikke at dette ikke er noe jeg styrer selv! Helt utrolig!

 

Har vel en sånn liten "oi, shit dette kommer til å bli skummelt"-tanke om fødselen som dukker opp innimellom jeg også... Jeg er ikke så redd for smerten, jeg har syket meg opp på at det kommer til å bli syyykt vondt, men jeg er mest redd for å miste kontrollen. Og for at noe skal gå galt... Har tre venninner/bekjente som har født de siste mnd. og alle tre har endt med hastekeisersnitt, som var ganske dramatiske... så kan si jeg har litt hetta for akkurat det... men, det gikk jo bra med alle da:)

Føler at jeg ikke er godt nok forberedt hverken til fødselen eller til det som kommer etterpå... Fødselen går vel sin gang uansett, men alt det andre... Hjelp! Tenk at vi faktisk skal bruke alt det utstyret, alle klærne, bleiene, badebaljen - alt som vi har kjøpt i det siste! Tenk at det skal sitte en baby i bilstolen når vi kjører bil, at det skal ligge en baby i sengen som står oppredd på soverommet vårt! Og at jeg skal ha stelt den, badet den og tatt på bleie og pysj og lagt den der! Helt, helt absurd!

Jeg som er livredd for nyfødte babyer, jeg har aldri skiftet en bæsjebleie i hele mitt liv... hvordan kommer dette til å gå?!

 

Og ja - tenk om jeg kunne fått føde i natt du! Krysser fingrene for det jeg også, og suger til meg fødestøv;)

[mageboer igjen visst*fødeklar]

Kan svare fra jeg gikk gravid for første gang selv.

 

Det man faktisk vet med sikkerhet.. er hvor de kommer ut henne. Alt annet er ren gjetting!

 

Viktig at man setter seg mål, skriv ned det man lurer på og lukk ørene for det 'alle' andre liksom vet sååå mye bedre enn deg. Du kjenner deg best og de fleste mennesker er såpass oppegående at de faktisk spør om hjelp om det er noe de lurer på!!

 

Men bruk sykepleierne på sykhuset for det de er verd, spør og grav, få de til å vise deg og dere det elementære og husk det at en nyfødt faktisk ikke er laget av glass. De tåler å bli tatt på og håndtert.

 

Kos dere de siste ukene. Lett for meg å si for jeg har hele 8 uker igjen enda, men tiden kommer fort nok da savnet etter magen er et faktum. Helt sant altså.

 

Stol på dere selv som sagt og ikke legg opp løpet etter alle andre og deres lyster, rutiner og gjøremål. Det er DERES kropp og baby fremover, ikke alle andres.